Slik styres Akershus fylkeskommune

Akershus fylkeskommune er parlamentarisk styrt. Med parlamentarisme har fylkeskommunen tre politiske beslutningsnivå: fylkestinget, fylkesrådet og den enkelte fylkesråd.

Fylkestinget bestemmer hva og hvor mye ansvar og myndighet som skal delegeres (overføres) til fylkesrådet. Men det er også enkelte oppgaver og avgjørelser fylkestinget ikke kan delegere. Fylkesrådet består fra oktober 2023 av representanter fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Se delegeringsrelementet: Reglement for delegering av myndighet fra fylkestinget i Akershus og tildeling av innstillingsrett

Fylkestinget og fylkesordfører

Fylkeskommunens øverste styringsorgan er fylkestinget. Fylkestinget i Akershus har 51 representanter. Disse er valgt av innbyggerne i Akershus ved fylkestingsvalget i 2023. De 51 representantene representerer 11 politiske partier. Les mer om fylkestinget

Fylkestinget ledes av fylkesordfører. Fylkesordføreren er den øverste politiske lederen i fylkeskommunen, og er møteleder for fylkestinget og leder av forretningsutvalget. Fylkesordfører velges sammen med en fylkesvaraordfører blant representantene i fylkestinget for den gjeldende fylkestingsperioden. Les mer om fylkesordføreren

Fylkestinget samles åtte ganger i året for å avgjøre saker om for eksempel

  • videregående opplæring
  • kollektivtrafikk
  • fylkesveier
  • tannhelsetjenester
  • regionale planer
  • kulturopplevelser

Fylkestingets møter og møtepapirer

Fylkesordfører utpeker den som får ansvar for å velge et fylkesråd. Fylkestinget bestemmer rammene som fylkesrådet styrer innenfor.

Fylkesrådet og fylkesrådsleder

Fylkesrådet ledes av en fylkesrådsleder, mens medlemmene av rådet kalles fylkesråder. Les mer om fylkesrådsleder

Fylkesrådet har ansvar for saksforberedelse og iverksetting av vedtak i de fleste saker, samt den daglige driften av tjenestene og virksomheten. Les mer om fylkesrådet

Fylkesrådet er avhengig av fylkestingets tillit. Hvis flertallet i fylkestinget vedtar at de ikke har tillit til fylkesrådet, må de gå av. Fylkesrådet kan på sin side utfordre fylkestinget ved å stille et kabinettspørsmål. Det innebærer at fylkesrådet truer med å forlate sin stilling om ikke det nødvendige flertallet i fylkestinget stemmer slik fylkesrådet ønsker.

Hvordan vedtas saker

En sak vedtas i fylkesrådet eller fylkestinget.

Se hvordan en sak oppstår og behandles

Saker som vedtas i fylkesrådet

Saker som vedtas i fylkesrådets rådsmøter er blant annet

  • saker der fylkesrådet har laget og vedtatt en innstiling, og hvor fylkestinget skal fatte endelig vedtak
  • saker om organisering av fylkesrådet
  • hastesaker hvor det må fattes vedtak så raskt at organet som egentlig skulle ha vedtatt saken ikke kan kalles inn
  • saker om arbeidet med utarbeidelsen av regional planstrategi
  • innsigelsessaker
    (saker hvor fylkeskommunen leverer en formell protest mot et kommunalt vedtak)
  • høringsuttalelser hvor det ikke er tid til å vente på behandling i fylkestinget

Fylkesrådets møter

En fylkesrådssak behandles først i forberedende rådsmøte. Deretter kan sakene sendes tilbake til administrasjonen for endringer, før de behandles endelig i fylkesrådets rådsmøte. Disse møtene er lukket.

Fylkesrådet har vanligvis rådsmøte en gang i uka. Sakspapirene til disse møtene publiseres etter at møtet er avholdt. Se sakene til fylkesrådets rådsmøte (eInnsyn)

Mange saker vedtas endelig i fylkesrådets rådsmøte. Saker som skal videre til fylkestinget, oversendes til fylkestingets sekretariat.

Saker som vedtas i fylkestinget

Alle saker som fylkesrådet ikke har fått delegert myndighet til å vedta, skal vedtas i fylkestinget.

Før det fattes endelig vedtak i en sak i Akershus fylkesting, har saken vanligvis vært behandlet i ulike politiske organer.

De fleste saker som behandles i fylkestinget, er forberedt av fylkesrådet. Sakene kan ha oppstått som følge av politiske bestillinger fra fylkesrådet, eller det kan være saker som fylkeskommunen er pålagt å vedta. For eksempel er fylkestinget pålagt å vedta en regional planstrategi. Denne vil formes politisk, men fylkesrådet kan ikke velge å ikke legge fram forslag til en regional planstrategi. Les mer om regional planstrategi

Fylkestinget vedtar også saker om egen organisering, om organisering av politiske organer under fylkestinget og saker som kontrollutvalget har behandlet og gitt sin innstilling i. 

Forretningsutvalget

Når fylkesrådets rådsmøte har ferdigbehandlet en sak forberedt av administrasjonen og fremmet innstilling i saken, oversendes den til fylkestinget ved fylkesordfører for videre behandling. Saken settes da opp på sakskartet til forretningsutvalget.

I forretningsutvalget sitter alle gruppelederne i de 11 politiske partiene som er representert i Akershus fylkesting. Forretningsutvalget ledes av fylkesordfører. Med fylkesordfører, består forretningsutvalget altså av 12 representanter. Les mer om forretningsutvalget

Forretningsutvalget fordeler sakene som er forberedt av fylkesrådet til videre politisk behandling. Vanligvis innebærer dette at forretningsutvalget fordeler saken til en av de fem fylkestingskomiteene, og ber komiteen innstille i saken, samt oppnevne saksordfører dersom de ønsker det. Saksordfører har ansvar for å koordinere saksbehandlingen i komiteen og legge saken frem for fylkestinget.

Noen saker fordeles til flere komiteer, men det er bare én komité som skal fremme innstilling i saken.

Her finner du møtepapirene til forretningsutvalget (eInnsyn)

Medvirkningsorganer

I tillegg til fylkestingskomiteene er sakene ofte innom medvirkningsorganene. Disse velger selv hvilke saker de vil uttale seg om. Medvirkningsorganene behandler sakene uka før fylkestingskomiteene gjør det, og deres innspill følger sakene når komiteene og fylkestinget behandler dem.

Her finner du møtepapirene til medvirkningsorganene (eInnsyn)

Fylkestingskomiteene

I komiteens møter diskuterer komiteen saken og tar stilling til fylkesrådets innstilling. Se alle komiteer, råd og utvalg

Noen ganger fremmer komiteen fylkesrådets innstilling til fylkestinget uten å gjøre endringer. Andre ganger fremmer de en annen innstilling enn den som ble oversendt fra fylkesrådet. Det vanligste er imidlertid at de legger til formuleringer til fylkesrådets innstilling.

Det som har blitt fremmet av forslag og merknader under komitébehandlingen, står i komiteens protokoll.

Her finner du møtepapirer og innstillinger fra komiteene (eInnsyn)

Fylkestingsmøtet og iverksettelse av vedtak

Fylkestinget tar stilling til komiteens innstillinger i sakene fra fylkesrådet. De tar også stilling til innstillinger fremmet av forretningsutvalget, fylkesordfører eller kontrollutvalget. Forslag som har falt i komitébehandlingen, tas gjerne opp igjen i fylkestinget og voteres over der. Når fylkestinget har fattet sitt vedtak, er det endelig, og sendes til fylkesrådet for å iverksettes.