1908-1918 : Eidsvoll Folkehøiskole

Det var amtsskolestyrer Jon Sørensen som tok initiativet til å bygge folkehøgskole på Vilberg i Eidsvoll. Han var inspirert av Grundtvigs skoletanker og agiterte for en stor, fast fylkesskole på Øvre Romerike. Han valgte Eidsvoll fordi det er "ei stor, folkerik, vakker bygd sentralt i Østlandsområdet". Han viste til jernbane, Eidsvolls plass i norgeshistorien og Henrik Wergeland, som i sin tid vandret her. Sørensen hadde sikret seg 80 mål tomt av Nedre Vilberg og kjøpte senere 50 mål til, slik at eiendommen ble på 130 mål.

I 1906-07 bevilget Stortinget et statstilskudd til å opprette en "Østlandets videregående folkehøiskole". Jon Sørensen søkte om dette tilskuddet, og en komité í Stortinget ga en innstilling som førte til at Kirkedepartementet tildelte bevilgning til Jon Sørensen den 3. juli 1907 om å opprette Eidsvoll videregående Folkehøiskole. Eidsvoll Ungdomslag var hele tida pådriver og skaffet midler og utstyr til skolen, og Eidsvoll kommune bevilget penger og ga lån. Det var også Eidsvoll Ungdomslag som reiste Wergelandsbautaen i utkanten av skoleanlegget på 100-årsdagen for Wergelands fødsel den 17. juni 1908.
Jon Sørensen kontaktet arkitekt Arnstein Arneberg, som tegnet bygningen. Lokale bønder kjørte gratis stein og tømme. Eidsvoll allmenning og andre leverandører ga rimelige priser, og murer og byggmester var raske og effektive. Bygningen, det seinere internatet, var ferdig på sju måneder.

Eidsvoll folkehøiskole med Wergelandsbautaen i forgrunnen. Privat/Eidsvoll vgs  

Den 8. november 1908 startet skolen med 46 elever i 1. avdeling, 50 i 2., og 12 elever i husholdningsavdelingen. Skolen var videregående fordi det skulle være en 2. avdeling knyttet til en vanlig folkehøgskole som hadde 1. avdeling. Jon Sørensen hadde utarbeidet undervisningsplan, og han var sjøl blant de første lærerne samtidig som han var styrer og eier av Eidsvoll Folkehøiskole. Vegen forbi skolen heter i dag Jon Sørensens vei.

Utover 7-årig folkeskole var det på denne tida amtsskolene og fortsettelses/framhandsskolene som ga opplæring, og disse skolene var offentlige og gratis.

Skoledagen var lang og hard for både lærere og elever, med uketimetall på over 50, og det var mange fag, både teoretiske og praktiske. Skolen hadde stor søkning fra hele Østlandsområdet av ungdom som ønsket "kunnskaper og allmenndannelse". De fleste elevene bodde på skolen med opp til 5 elever på ett rom, og de betalte skolepenger.

I 1909 ble det reist gymnastikksal, uthus, stabbur og hønsehus. Jorda ble dyrket, og gardsbruket underlagt Akershus landshusholdningsselskap som et mønstersmåbruk.

1918-1922 : Opptakshjem for vanartede gutter

I 1918 solgte Jon Sørensen skolen og eiendommen til et interessentskap i Kristiania for 300 000 kroner. I fire år ble skolen leid ut som opptakshjem for "vanartede" gutter som skulle inn på et vanlig skolehjem og til ambulerende fylkesskole.

I denne perioden ble det arbeidet for å få et landsgymnas på Romerike, og i 1917 ble det sendt søknad til Kirkedepartementet. Romerike Ungdomsforbund kjøpte tilbake eiendommen for 320 000 kroner, og skaffet tilskudd fra distriktet på 137 500 kroner. Resten fikk Staten tilbud om å dekke. I 1918 vedtok Stortinget enstemmig å kjøpe Eidsvoll Folkehøiskole til landsgymnas.

1922-1964 : Eidsvoll Landsgymnas

Norges Ungdomslag ba i 1910 Staten om å sette i gang 4-årige gymnas som kvalifiserte for et universitetsstudium. I begynnelsen av 1900-tallet var tilbudet om videregående opplæring på landet dårlig utbygd. Middelskole og gymnas var rettet mot byungdommen.

En offentlig komité som ble nedsatt gikk inn for at bygdeungdom skulle få mulighet til å ta studenteksamen uten å ha tatt middelskole-eksamen. Inntakskravet var folkeskole med en viss lesetid, 6 måneders framhaldsskole og en viss minstealder. En lovendring i 1914 påla en skoledag på 7 timer i stedet for 6.

Det var hard kamp om hvor landsgymnasene skulle ligge. Det første startet på Voss i 1915. Et privat gymnas som startet på Hornnes i 1918 ble i 1922 overtatt av staten. Samme året startet Eidsvoll landsgymnas med én klasse. Etter hvert ble det opprettet 12 landsgymnas.

Avgjørende grunner for at et landsgymnas ble lagt til Eidsvoll var trolig god kommunikasjon, og at folkehøgskolen var til salgs og klar til bruk med ferdige lokaler. Eidsvoll kommune garanterte for 180 000 kroner, halvparten av kjøpesummen.

I 1923 gjorde Stortinget vedtak om å reise et nytt undervisningsbygg. En byggekomité ble oppnevnt med Jon Sørensen som et av medlemmene. Arkitekt Arnstein Arneberg ble igjen engasjert. Høsten 1926 flyttet alle klassene inn i den nye skolebygningen. Inntil da ble de tre undervisningsrommene i internatet brukt til klasserom. Det ble også bygd lærerbolig i 1924 (Vormlia), og hus til gardsbestyreren. Alt sammen kostet 678 000 kroner.

Den første klassen var en kombinert real- og latinlinjeklasse. Klassetallet økte til 8 i 1933. I 1936 ble en engelsklinjegruppe samkjørt med en latinlinjegruppe. I 1942 ble det satt i gang en norrønlinje. Etter krigen økte klassetallet til 12, og i 1953 ble den nye naturfaglinja innført. Fra 1957 tok Eidsvoll landsgymnas opp 2 reallinjeklasser, 2 engelsklinjeklasser og en naturfaglinjeklasse. Resten av tida hadde gymnaset dette klassetallet på i alt 15, det vil si et elevtall på 150, 50 på hvert av de tre årstrinnene.
 
Landsgymnaset tok i mot søkere fra hele landet. 40-45 av elevene bodde i internatet, de andre bodde privat. Etter hvert ble det nødvendig med påkostninger av internatbygningen. Dette ble for dyrt, og bygningen forfalt. Hele 3. etasje ble avstengt på grunn av brannfare, og siste året bodde bare 14 elever i bygningen. I 1966 ble hele internatdrifta nedlagt, og i 1980 ble bygningen revet.

Landsgymnasets første rektor var Johan Fredrik Voss. Han ledet skolen i hele 23 år (1922-45). Etter krigen overtok Edvard Brakstad som rektor. Han ble i 1958 avløst av Bjarne Svare som rektor. 

Lov av 12. juni 1964 fastsatte at fylkene skulle overta driften av de fleste høyere allmennskolene. Dette gjaldt alle slags videregående skoler. Skolene skulle få større sjølråderett, men departementet ga fortsatt rammene for styring. Desentralisering av skolene kunne gi mer varierte tilbud etter lokale forutsetninger og behov.

Eidsvoll landsgymnas ble lagt under Akershus fylke fra 1. januar 1965. Skolen het Eidsvoll landsgymnas(ELG) til 1966. I 1967 går rektor Svare av som landsgymnasets siste rektor. De siste ELG-elevene tok eksamen artium i 1968.

1965-1979 : Overgangstid Eidsvoll gymnas til Eidsvoll videregående skole

Hermann Opheim tilsettes i 1967 som rektor for skolen. Eidsvoll gymnas ble nå en lokalskole med flest elever fra nabokommunene.

Fra 1967 leide Eidsvoll yrkesskole for handels- og kontorarbeid to klasserom. Fra 1969 leide to filialklasser fra Romerike yrkesskole rom i internatbygningen, og fra 1970 kom to klasser til.

I 1967 gikk Eidsvoll kommune over til 9-årig folkeskole.

I 1972 kom en innstilling fra en plankomité nedsatt av fylkesskolestyret. Behovet for yrkesutdanning og allmennutdanning i inntaksområdet var vurdert, og Eidsvoll Gymnas skulle bygges ut til en allsidig videregående skole med et klassetall på rundt 30 og cirka 600 elevplasser.

Gymnaset og yrkesskolene gikk sammen til Eidsvoll videregående skole i 1976.  

1979-1999 : Fra visjon til virkelighet - EVS blir en kombinert videregående skole for alle

I 1979 sto nye bygninger ferdige med klasserom, verksteder, kantine og kontorer. Nye elever med ulike interesser og forutsetninger søkte skolen, og det ble stilt krav til nytenking om både pedagogikk og metodikk. Kombinasjonen av allmenne fag – idrettsfag og yrkesfag ga nye utfordringer til hver enkelt, til ledelse og til organisering.

I 1980 tiltrådte Erling Dæhlie som rektor for skolen. Med han som leder og pådriver ble det gjennomført en rekke store lokale, regionale og nasjonale utviklings- og pilotprosjekter. For å komme nærmere svarene på spørsmål som hva hemmer og hva fremmer læring og hva er "Den gode skolen". Av større utviklingsprosjekter nevnes her: 

• Forsøk innen tømrerfaget for omstrukturering og tilrettelegging/ yrkesretting av teorifag innenfor yrkesfaget.
• Strukturforsøkene i allmenne fag. (Veierødutprøvingen)
• Aktiv læring og AFEL(Ansvar for egen læring), Involveringspedagogikk og ledelse av pedagogiske prosesser.
• Reell elevinnflytelse. (Pilotprosjekt for Reform 94, førte blant annet til utarbeidelse av Veiviseren)
• Sammenheng mellom organisering og læring. Organisasjonsprosjektet.

På det meste hadde skolen i denne perioden 42 klasser og i overkant av 800 elevplasser, fordelt på studieretningene allmenne fag, idrettsfag, mekaniske fag, byggfag, elektrofag, helse- og sosialfag og tilrettelagt opplæring.

Høsten 1998 feiret skolen at det var 90 år siden opprettelsen av et videregående skoletilbud her på Nedre Vilberg i Eidsvoll. I den forbindelse ble det utgitt en egen jubileumsbok. 

Elevveksten, som falt sammen med Reform 94, førte til akutt plassmangel ved skolen. Denne ble først kompensert med en stor brakkerigg (5 klasserom) på plassen foran A-blokka, men fylkeskommunen hadde tidligere vedtatt utbygginger og ombygginger. I 1998 sto F-bygget ferdig, tegnet av arkitektfirmaet Snøhetta og 3000 m² til byggfagene ble tatt i bruk. Andre utbedringer ble utsatt til 2002-2003, mens påbygninger aldri kom til utførelse. 

KIlde:
Dæhlie, E. & Haug, A. (1998). Fra folkehøgskole og gymnas til kombinert videregående skole : Eidsvoll videregående skole 90 år i 1998. Eidsvoll. Eidsvold Blad(trykk) 120 s. : ill.

1999-

Erling Dæhlie fratrådte som rektor og gikk over i pensjonistenes rekker den 1.2.1999.

Ivar A. Nesheim overtok som rektor 1.1.1999. Denne perioden er beskrevet av rektor Ivar Nesheim.

Med alle nye læreplaner, fagspesifikke som den generelle, og i det løpende arbeidet med skolevurdering, kom det fram behov for kompetanseheving for ansatte i pedagogisk utviklingsarbeid. En god skole med et godt læringsmiljø må være fundamentert på et godt og allsidig pedagogisk miljø, og ikke nødvendigvis av tunge, spesifikke fagmiljø.  Med statsråd Lilletuns satsning på ”differensiering og tilrettelegging i undervisningen” fikk skolen  ekstra midler. Det ble inngått en samarbeidsavtale med Høgskolen i Akershus, HiAk., hvor høgskolen kom til EVS med sine forelesere og veiledere.  HiAk-samarbeidet resulterte i nytenkning mot økt elev- og lærer-samhandling, læring i organisasjonen og helhetlig kompetanseutvikling for elevene.  Behovet for å se hele grunnopplæringen i  en større helhet  ble tydeligere.  I løpet av en 5-6 års periode fikk om lag 70 ansatte påfyll med fra 30 til 60 studiepoeng, og 15 utvikler studiene til hovedfag/masternivå.  Med høgskolens vekt på aksjonsforskning (læring i egen praksis) ble det iverksatt en rekke utviklingsprosjekter ved skolen. Slik starter brobyggingsprosjektet  (det som nå er et nasjonalt program, ”utdanningsvalg”), forsterkede partnerskap med næringslivet, det gjøres gode utprøvinger av ploging av fag, av forsering av videregående fag i grunnskolen, det settes ekstra fokus på spesialundervisning og tilrettelegging, spesialperioder for fagene i løpet av året, med maksimal utnyttelse av skoleåret tidsmessig og fagmessig. I seks år får skolen de nødvendige dispensasjoner for å utvikle bedre eksamensopplegg (bruk av tid og eksamensformer, fokus på mestring) for alle fag med lokalgitt eksamen.  Eksamensforsøket faset ut med ”kunnskapsløftet”, LK06, men alle yrkesfagene har  nå  praktisk- praktisk/muntlige eksamensformer i hele fylket.

For en skole med åtte ulike programområder ble det også viktig å se på elevdemokratiet og elevrepresentasjon.  En ordning med elevting (Storting) hvor elevtillitsvalgte møtte etter forholdstallprinsipper og med en elevregjering til daglig drift ble iverksatt. Elevengasjementet har i alle år vært gledelig.  Fra og med 2004 og i fire år vedtar elevene å gi all sin humanitære støtte og hjelp til skoler i Palestina.  Dette medfører flere besøk til skoler både i øst-Jerusalem, Ramallah og Betlehem, og også besøk til oss når grensene var åpne, alt i overordnet regi av Kirkens nødhjelp.  I disse 4 årene samlet elevene inn gjennom sine aksjonsdager bortimot 700.000,- kroner til KN og de Palestinske skolene.

Fra 2006-2007 er skolens fokus på grunnleggende ferdigheter i basisfagene, på vurdering som metode, og på IKT, trådløst nettverk og bærbare maskiner. Ved skolestart 2008/09 delte vi ut elev-PC til alle elever i studieforberedende klasser vg2. 

Våren 2008 uteksamineres det aller siste kullet med hjelpepleiere fra EVS. I 29 år har skolen hatt dette skoletilbudet, i nært samarbeide  med primærkommunene og Stensby sykehus.

I løpet av de 10 siste årene har skolen gjennom fire egne personalseminarer hatt særskilt fokus på læring, og betingelser for læring, organisering for læring, kultur for læring (pedagogisk plattform, pedagogisk grunnsyn), læreplantolkning, vurdering og kompetanseheving, samt helse- miljø og sikkerhet i egen organisasjon.  Alt for å bedre veiene mot den gode skolen.

Men ved utgangen av 2008 er fokuset bakover, det er 100 år siden det ble etablert videregående skoletilbud her på Vilberg Nedre.

Fra 2009 setter skolen et forsterket fokus på læringsfremmende vurderingsarbeider, på pedagogisk bruk av IKT og på klasseledelse. Skolens egne kompetansehevingstiltak er sentrert rundt disse 3 områdene, i planøkter og kurs.

I 2009 merker også skolene endringene i verdensøkonomien, elevsøkningen til håndverksfag avtar, antall lærlingeplasser avtar. Samtidig øker antallet elever som ikke klarer å fullføre ordinære løp, flere avbryter grunnutdanning sin. EVS møter utfordringene ved å gå inn i forsøk med praksisbrevordninger, der elevene utplasseres i bedrifter samtidig som skolen har ansvaret for oppfølging, vurdering og de sosiale sidene ved opplæringen. Målet var å tilrettelegge for at elevene skulle få sine praksisbrev, det vil si godkjent utdanning på delkompetansenivå og med håp om at de ville fortsette til ordinært fag/svennebrev. Ordningen gikk over to år, først et kull i byggfag, så et kull i salg og servicefag. Skolen høstet verdifulle erfaringer og opprettet nye gode kontakter med lokalt næringsliv, men praksisbrevordninger er etter fire år ikke etablert som faste ordninger i Akershus.

Høsten 2010 får skolen starte opp en egen gruppe for ungdommer som ikke hadde de mest elementære grunnleggende ferdigheter. Kandidater var kartlagt og identifisert gjennom nært og godt samarbeide med grunnskolene, rådgivere og skolens eget tverrfaglige team. Gruppa fikk starte med rene sosialiseringsøvelser, men etter vellykket progresjon kunne flere fullføre noen fag ved årets slutt. Det handler om å oppdage at en faktisk vil noe, og da erfarer en gjennom mestringsøvelser at en kan noe. Å kunne er alltid å ville.

Rektor Ivar A. Nesheim går av med pensjon 26. august 2011.

Fra 1.8.2011 overtok Hege Elisabet Nordgaard som rektor. 

Eidsvoll videregående skole i dag

Rektor er Ingvild Berge Askheim som tiltrådte i 2015.

Skolen har følgende utdanningstilbud:

Bygg- og anleggsteknikk

Elektro og datateknologi

Helse- og oppvekstfag

Idrettsfag

Opplæring for voksne

Påbygging til generell studiekompetanse

Studiespesialisering

Teknologi- og industrifag

Tilrettelagt opplæring

KIlde:

Dæhlie, E. & Haug, A. (1998). Fra folkehøgskole og gymnas til kombinert videregående skole : Eidsvoll videregående skole 90 år i 1998. Eidsvoll. Eidsvold Blad(trykk) 120 s. : ill.