Valgfrie programfag SSP

Valgfrie programfag SSP

Programfag er valgfrie fag fra det utdanningsprogrammet og programområdet du velger.

Språk-, samfunns- og økonomifag
Du skal velge tre fag (i tillegg til matematikk). Fra skoleåret 2023/24, gir S1 fordypning for SSØ. Du må ha fordypning i minst to programfag fra SSØ. Det betyr at du må velge to fag på Vg2 som du forsetter med på Vg3.

Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1

I faget Entreprenørskap og bedriftsutvikling bruker vi ungdomsbedrift som metode. Det betyr at du i løpet av året skal starte opp, drive og avvikle din egen bedrift. Du jobber i grupper og alle på gruppen har tildelte stillinger på samme måte som man har i en virkelig bedrift; Daglig leder, økonomiansvarlig, markedsføringsansvarlig og personalansvarlig som har ansvaret for oppgaver knyttet til sin stilling. Du deltar på flere kurs, messer og konkurranser hvor det er mulighet til å vinne premier i form av penger og turer. I tillegg lærer du viktigheten av entreprenørskap og innovasjon og hva dette betyr for nærings-utviklingen i Norge og utviklingen av bærekraftige bedrifter i fremtiden.

Engelsk 1 og Engelsk 2

Faget har to hoveddeler, en med fokus på språk og litteratur, og en som tar for seg tema som f.eks. internasjonale medier, utdanning og arbeid, multitkulturalisme og globale utfordringer. Har du hørt om «the Facebook and Twitter revolutions»? Vi ser nærmere på hvordan sosiale medier påvirker samfunnet. I tillegg til å jobbe med ulike samfunnsfaglige tema vil du også lære å gjenkjenne og bruke språklige virkemidler i tekst og bl. a. lese mye spennende, moderne litteratur. Klassediskusjon er en flott arena for faget med rom for selvstendig fordypning. Faget sikter på at du skal videreutvikle språket ditt både muntlig og skriftlig. Fagene gir en skriftlig og en muntlig karakter.

Historie og filosofi 1

Historie og filosofi handler om å utvikle selvstendig filosofisk tenkning og forståelse av hvordan mennesket og samfunnet er formet av historie og selv skaper historie. Faget gir elevene trening i åpen dialog, filosofisk refleksjon og historisk bevissthet, slik at de kan møte nåtidens og framtidens utfordringer med en undersøkende og nysgjerrig holdning. Faget skal også forberede elevene på et samfunns- og arbeidsliv der det er viktig å tenke kritisk og kreativt og ha evne til å møte andre mennesker med åpenhet og respekt.Historie og filosofi handler om å utvikle selvstendig filosofisk tenkning og forståelse av hvordan mennesket og samfunnet er formet av historie og selv skaper historie. Faget gir elevene trening i åpen dialog, filosofisk refleksjon og historisk bevissthet, slik at de kan møte nåtidens og framtidens utfordringer med en undersøkende og nysgjerrig holdning. Faget skal også forberede elevene på et samfunns- og arbeidsliv der det er viktig å tenke kritisk og kreativt og ha evne til å møte andre mennesker med åpenhet og respekt.

Markedsføring og ledelse 1 og 2

Markedsføring og ledelse 2 bygger på Markedsføring og ledelse 1

Når vi snakker om markedsføring, tenker de fleste at det har noe med salg og reklame å gjøre. Det er for så vidt riktig, men faget markedsføring og ledelse handler om mye mer. Markedsføring går ut på å finne et behov i et marked og deretter utvikle produkter som kan dekke disse behovene. Ledelse kan vi forenklet si går ut på å oppnå bestemte resultater gjennom de ansatte i en organisasjon. I Markedsføring og ledelse 1 får du lære hvordan du kan sette opp en systematisk plan for markedsføring. Du lærer om psykologi og kjøpsadferd og hvordan du skal velge målgrupper og marked. I tillegg lærer du å sette opp en situasjonsanalyse for en organisasjon og litt om markedsundersøkelser. Innen ledelse lærer du litt om forskjellige måter å bygge opp en organisasjon på, og om forskjellige bedriftskulturer.

Markedsføring og ledelse 2 går litt mer i dybden. Du skal utføre en markedsundersøkelse i praksis og analysere resultatet. Du lærer om merkevarebygging og strategier for prissetting, distribusjon og kommunikasjon med markedet. I dette faget skal du også lage en liten kampanjeplan for en bedrift. Innen ledelse vil du lære litt om hvordan en leder kan motivere de ansatte og løse personalkonflikter. Bærekraftig forretningsdrift er spesielt viktig i dagens marked, så du vil også lære noe om etikk, samfunnsansvar og omdømmebygging.

Sosialkunnskap

Faget gir fordypning på SSP

Er du opptatt av hvordan vi utvikler adferden vår, og hvordan samfunnet kan sørge for at alle har det bra? Da er sosialkunnskap noe for deg. I Sosialkunnskap lærer du om menneskets utvikling fra spedbarn til alderdom. Hvordan ulike påvirkninger i ulike aldre former personlighet til hver enkelt av oss. Deretter går du løs på temaer som rusmisbruk, psykiske kriser, barnemishandling, innvandring, funksjonshemming og menneskerettigheter. Sosialkunnskap er et av fagene du kan ta som fordypning når du tar studiespesialisering innen samfunnsfag, språk og økonomi.

Sosiologi og sosialantropologi

Faget gir fordypning på SSP

I Sosiologi og sosialantropologi lærer du om hvordan mennesker samhandler med hverandre. Du lærer om de sosiologiske og sosialantropologiske begrepene og arbeidsmetodene som vi bruker til å forklare dette. Du gjennomfører ulike samfunnsvitenskapelige undersøkelser og presenterer resultatene. Faget gir trening i å analysere de sosiale systemene som vi er en del av. Du lærer om hvordan mennesker blir en del av et fellesskap, om kultur, produksjon og arbeid, og om hvordan godene er fordelt. Dette gir et grunnlag for selvstendig observasjon, analyse og refleksjon om ulike samfunn. Faget er nyttig for de som ønsker å studere fag som handler om hvordan mennesker forholder seg til hverandre; for eksempel historie, sosiologi, sosialantropologi, juss og økonomi.

Samfunnsgeografi

Faget gir fordypning på SSP

Er du interessert i menneskers forskjellige leveforhold rundt om i verden? Vil du vite hvordan befolkninger vokser, og byer utvikler seg? Hvorfor er mange av klærne våre laget i Kina? Hvorfor er noen land fattige og andre rike? Dette er noen av spørsmålene du får svar på i samfunnsgeografifaget. I tillegg vil du lære samfunnsgeografiske verktøy og metoder vi bruker til å forklare disse samfunnsforholdene.

Politikk og menneskerettigheter

Faget gir fordypning på SSP

Politikk og menneskerettigheter skal bidra til å utvikle selvstendige individer som bygger opp sitt medborgerskap i møte med verden, kulturer og lærestoff. Faget inviterer til å utvide din toleranse overfor mangetydighet, ut fra forestillingen om at samfunnslivet ikke alltid er det samme for alle. Det er et allmenndannende fag som skal stimulere deg til engasjement og demokratisk deltakelse gjennom arbeid med verdi- og samfunnsspørsmål. Vi følger tett den politiske dagsorden både i Norge og i verden og analyserer denne i et faglig perspektiv. Faget passer godt for deg som er samfunnsengasjert og politisk interessert. Det gir et godt grunnlag for mange samfunnsfaglige studier.

Du vil gjennom faget få kjennskap til hvordan goder og byrder fordeles gjennom politikk, og hvordan makt og innflytelse forskyves mellom politiske institusjoner og aktører i moderne samfunn. Du lærer om hvordan et demokrati fungerer ideelt sett og i praksis og skal kunne sammenligne dette med andre styreformer vi finner i verden. Gjennom dette faget øver du opp evnen til å drøfte og å redegjøre for slike spørsmål og problemstillinger.

Psykologi 1 og 2

Psykologi er faget for deg som vil lære mer om hvorfor vi tenker, føler og gjør som vi gjør. Faget gir et vitenskapelig bidrag slik at du utvikler en sammensatt og mer helhetlig forståelse av mennesket. Psykologi handler om det fellesmenneskelige, det som gjør oss like, men også det som gjør oss ulike og unike. I en verden preget av stadige endringer og utfordringer, kan faget bidra til økt bevisstgjøring om medborgerskap gjennom forståelse av seg selv og andre. Faget presenterer perspektiver både på individ-, gruppe- og samfunnsnivå.

I Psykologi 1 får du lære mer om hvordan samspillet mellom arv og miljø har betydning for utvikling av personlighet, identitet og tilknytning. Vi ser også på hvordan kunnskap om psykologi kan anvendes i ulike yrker. Videre vil du få innsikt i hva læring er, og hva som påvirker hvordan vi lærer. Kroppens biologiske grunnlag er også en sentral del av faget; her får du lære mer om hvordan kroppens biologi virker inn på atferden vår. Til slutt er temaet mennesket og helse viktig, og her ser vi blant annet på hvordan vi kan fremme psykisk helse.

I Psykologi 2 ser vi nærmere på hvordan sosial påvirkning og interaksjon i grupper kan påvirke holdninger, atferd og identitet. Videre ser vi på årsaker til utenforskap og konsekvenser for individet. Faget gir også mulighet til å studere hvordan mellommenneskelige konflikter kan oppstå og utvikle seg. Vi ser også på hvordan verbal og ikke-verbal kommunikasjon kan bidra til både å utvikle og å løse konflikter. Du vil også få lære mer om psykiske vansker og lidelser, og om hvordan disse kan forebygges og behandles. I løpet av året skal elevene dessuten planlegge, beskrive og gjennomføre en undersøkelse av en psykologisk problemstilling, samt analysere og drøfte resultater.

Rettslære 1 og 2

Rettslærefaget er et fag som du får bruk for i dagliglivet ditt. Emnene er valgt ut for at du skal lære om dine rettigheter f eks når du kjøper varer i butikken eller på Internett. Dette er et fag som er viktig og praktisk å lære. Elever i videregående skole har ofte jobb og har stor glede av å vite om sine rettigheter i arbeidsforhold, som arbeidstid, overtid, lønn o.a. Lov og rett er en av byggesteinene i et demokratisk samfunn. Rettslære gir deg kunnskap om og forståelse for rettsreglene vi bruker i Norge for eksempel innen kjøpsrett, strafferett, familierett, menneskerettigheter, avtalerett m.m.

Undervisningen i rettslære legger vekt på å koble faget til det som skjer i samfunnet. Derfor bruker vi ofte saker fra media i undervisningen. Vi besøker også Tingretten i Oslo for å følge en straffesak i domstolen. Ved å velge rettslære utvikler du din evne til å tolke og bruke gjeldende lover. Dette får du bruk for når du løse problemer du støter på i hverdagen. Rettslære gjør deg også god på å se en sak fra flere sider samt stimulere deg til refleksjon og kritisk tenkning.

Samfunnsøkonomi 1 og 2

Dette er «klassikeren» innen økonomiske fag. Uten dette faget er det vanskelig å se for seg at viktige økonomiske styringsprinsipper som opprettelsen av oljefondet eller det økonomiske fundamentet som velferdsstaten vår hviler på hadde eksistert i den form som det i gjør i dag.

Samfunnsøkonomi inngår i alle videregående studier i økonomi og ledelse på universitet og høyskole, både i Norge og utlandet. Visste du forresten at Nobelprisen også deles ut i samfunnsøkonomi? Undervisningen relateres hele tiden til dagsaktuelle samfunnsøkonomiske problemstillinger. Har du interesse for økonomiske problemstillinger og politikk eller har lyst på å lære mer om dem, er dette faget på deg.

Faget krever ingen direkte forkunnskaper i andre fag, men det er en fordel å være interessert i og følge med på hva som skjer i samfunnet generelt. Samfunnsøkonomi 1 danner «grunnmuren» for en forståelse av elementer som er av betydning for økonomien som helhet.

Samfunnsøkonomi 2 bygger videre på fundamentet fra samfunnsøkonomi 1 og går dypere inn i temaene berørt i første kurs.

Økonomistyring

Økonomistyring: Dette er et fag for deg som ønsker et forsprang hvis du ønsker å studere økonomi, eller for deg som rett og slett ønsker å utvikle en dypere forståelse for den rollen private og offentlige bedrifter spiller i samfunnet. Om du er interessert i økonomi eller ønsker å studere videre innen økonomi, vil du tilegne deg solide og grunnleggende ferdigheter i å kunne føre og analysere økonomien til ulike foretak som vil komme deg til nytte senere i livet.

Faget setter deg i stand til å utvikle praktiske ferdigheter i bruk av økonomiske styringsverktøy for regnskapsføring, budsjettering og bedriftsøkonomiske analysemetoder m.m. der bruk av PC og modellbruk står sentralt. Du bør ikke ha spesielle ferdigheter i matematikk for å velge faget, men det er en fordel å ha en viss tallforståelse og at du liker å jobbe etter en klar struktur.

Samfunnsfaglig matematikk, S1 og S2

Samfunnsfaglig matte, S1

S1 er et fag for deg som vil gå videre med matematikk, men som ønsker en noe mer praktisk og samfunnsfagsrettet matematikk enn den teoretiske R1-matematikken. Hovedområdene i S1 er algebra, funksjoner, lineær optimering og sannsynlighetsregning. Det arbeides både med et teoretisk grunnlag i hvert tema og med praktiske eksempler og oppgaver, gjerne knyttet til økonomi og samfunnsfag. Både 1P og 1T gir grunnlag for å velge S1. De som har 1T fra Vg1, vil nok oppleve at det er en del repetisjon fra 1T. De som har 1P i VG1 vil merke at både tempo og arbeidsmengde er større.

S2 bygger videre på S1.

Hovedtemaene er her algebra, funksjoner, sannsynlighet og statistikk, fortsatt knyttet opp mot økonomi og samfunnsfag. I det nye læreplanen bygger S2 på kompetansene fra S1 om derivasjon og innfører integrasjon. Et helt nytt tema fra S1 er rekker, som benyttes til å gjøre beregninger av sparing og lån. Nytt fra 2022 er bruk av programmering i forbindelse med tallrekker. Økonomiske modeller introduseres som en fortsettelse av arbeidet med funksjoner startet i S1. Arbeidet om sannsynligheter og statistikk fortsettes i S2 med veldig allmenn kjente modeller som normalfordelingen. Flere studier likestiller S1 og S2 med R1 når det gjelder opptakskrav (f.eks. økonomifag og legestudier).

Tysk og spansk nivå 3

Realfag

Du skal velge fire fag (inkludert matematikk). Du må ha fordypning i minst to programfag fra programområdet realfag. Det betyr at du må velge to fag på Vg2 som du forsetter med på Vg3. Du vil også få muligheten til å velge noen fag fra andre programområder.

Biologi 1 og 2

Biologi er studiet av livet på jorden, fra den minste cellestruktur til organismer og hele økosystemer. Faget tar utgangspunkt i disse systemene for å lære om den levende naturen og dens organismer. Du vil få et fag som benytter varierte arbeidsformer der vi kombinerer teori og oppgaveløsning, hvor noe er praktisk forsøk og feltarbeid. Faget fokuserer på å bruke biologisk fagkunnskap i ulike sammenhenger, i praktiske situasjoner i hverdagen og til vurderinger om etiske spørsmål – lokalt og globalt.

I Biologi 1 er temaene knyttet til cellebiologi og biologisk mangfold som omfatter både planter, dyr og mennesket. Blant annet er fokus på hvordan menneskelig sykdommer oppstår, sprer seg og bekjempes. Videre ser vi hvordan organismer er bygget opp og fungerer. Konsekvenser av klimaendringer for det biologiske mangfoldet med bærekraftig forvaltning er også et fokusområde.

I Biologi 2 er temaene knyttet til økologi, bioteknologi, genetikk, energiomsetning og evolusjon. Vi ser på prosesser inni cellene som for eksempel enzymfunksjon, fotosyntese og forbrenning. Vi utforsker blant annet biologisk mangfold og tilpasninger gjennom feltarbeid. Vi bruker kunnskap innen genetikk og bioteknologi til å diskutere etiske problemstillinger knyttet til kommersiell bruk innen medisin og matproduksjon.

Biologi kan med fordel tas i kombinasjon med Kjemi og IT, siden fagene drar nytte av hverandre.

Fysikk 1 og 2

Fysikk 1 handler om å finne grunnleggende prinsipper og lover som beskriver og forutsier fenomener i naturen og universet. Dette gjøres gjennom eksperimenter, observasjoner og teoretisk arbeid. I Fysikk 1 ser vi på temaer som går fra det veldig små til det veldig store, fra atom- og kjernefysikk til astrofysikk. I tillegg dekker fysikk 1 temaer som krefter, bevegelse, energi, termofysikk og elektrisitet. Vi arbeider både teoretisk og praktisk, det vil si at vi jobber med teori og løser oppgaver, samt gjør forsøk og eksperimenter.

I Fysikk 2 går vi dypere inn på flere av temaene fra fysikk 1. Dette innebærer at vi jobber videre med temaene krefter, bevegelse og energi. Vi skal også lære om elektriske og magnetiske krefter, og om hvordan dette kan benyttes til bærekraftig energiproduksjon. I tillegg skal vi lære om ny viten og forskningsarbeid innen fysikk, og om hvordan dette har betydning for ny teknologi. I Fysikk 2 arbeider vi både teoretisk og praktisk. Det vil bli brukt programmering til å lage modeller for fysiske fenomener. Siden matematikk har viktig rolle i fysikk, anbefales det at fysikk 2 kombineres med matematikk R2.

Fysikk 2 bygger på Fysikk 1.

Informasjonsteknologi 1 og 2

Her kan du lære om datamaskiner, både hvordan de er skrudd sammen og hvordan de brukes. Den første perioden går til innføring i web design, HTML, CSS. Etter hvert skal elevene programmere i javascript og lage brukerløsninger og små spill. Elevene skal både utforske, kommentere og strukturere algoritmer og programkode.

I informasjonsteknologi 2 fortsetter du med programmering av datamaskiner. For å velge IT2 forventes det at du har en god programmeringsbasis, enten fra IT1 eller etter å ha lært deg programmering tidligere. I faget skal du lære og vurdere objektorientert programmering og hvordan man kan gjenbruke eksisterende kode som du eller andre har laget. Programutvikling og feilsøking vil være sentrale temaer, både i samarbeid med andre og alene. Faget har som mål at elevene får innblikk i hvordan det er å jobbe med programmering, og du får innblikk i noen emner innen IT-utdanning på universitet og høyskole.

Kjemi 1 og 2

Kjemi er et variert fag som kombinerer teori og oppgaveløsning (teoretisk og beregninger) med praktisk arbeid. Du lærer om kjemiens ulike anvendelser og betydningen av kjemi i hverdagsliv og samfunn. Kjemi passer for deg som er nysgjerrig på hvordan verden henger sammen. Kompetanse i kjemi er viktig for å møte verdens nåværende og fremtidige utfordringer når det gjelder klima og bærekraftig utvikling.

Du må ha kjemi for å komme inn på en rekke studier, i tillegg til at det vil kunne gi deg et godt grunnlag for videre studier innen realfag (inkludert ingeniør). En del studier krever både kjemi 1 og kjemi 2. Kjemi kan med fordel tas i kombinasjon med fysikk eller biologi.

Kjemi 1 gir et godt faglig grunnlag i kjemi. Sentrale temaer i faget er språk og modeller i kjemi, syrer og baser, organisk kjemi og kjemiske analyser. Kjemi 2 bygger på Kjemi 1, der vi går mer i dybden på temaer som vi jobbet med i kjemi 1. Med dette er faget enda mer knyttet til betydningen av kjemi i hverdagsliv, samfunn, klima og bærekraftig utvikling. Det er ikke mulig å ta kjemi 2 uten å ta kjemi 1.

Realfaglig matematikk, R1 og R2

R1 bygger på matematikk 1T
Du lærer om hovedområdene algebra, geometri, sannsynlighet og funksjoner. Alle områdene bygger på kunnskap du har tilegnet deg i 1T, det er derfor viktig at du har et godt grunnlag fra Vg1. I faget jobber vi blant annet med noe som heter vektorer som vi også møter i fysikken. De som velger fysikk, anbefales også å velge R1 da disse fagene drar nytte av hverandre.

R2 bygger på Realfagsmatte, R1 Du lærer om hovedområdene geometri (vektorer og trigonometri), funksjoner og algebra. Programmering og utforskende arbeid er en del av faget. Faget er todelt; en del som bygger videre på tidligere kunnskap og en del hvor du lærer mye nytt. Selv om det er nye temaer, må du ha god kunnskap fra 1T og R1. Dersom du skal ha fysikk 2 bør du også ha R2. Få studier har formelle krav om R2, men en vil ha god nytte av kunnskapen i flere studier.

Samfunnsfaglig matematikk, S1 og S2

Samfunnsfaglig matte, S1

S1 bygger på 1T. Dette er et fag for deg som vil gå videre med matematikk, men som ønsker en noe mer praktisk og samfunnsrettet matematikk enn R1. Hovedområdene i S1 er algebra og logaritmeregning, funksjoner og derivasjon, samt sannsynlighetsregning. Faget gir deg mulighet til å utvikle matematisk forståelse og evne til å løse matematiske problemstillinger, for hånd og digitalt. Programmering er også en viktig del av faget. Det arbeides både med et teoretisk grunnlag i hvert tema og med praktiske eksempler og oppgaver. Merk: Det er mulig å velge S1 med 1P-grunnlag, men det frarådes sterkt, da S1 bygger videre på 1T og tar mye kunnskap fra 1T for gitt.

S2 bygger videre på S1.

Hovedtemaene er her algebra, funksjoner, sannsynlighet og statistikk, fortsatt knyttet opp mot økonomi og samfunn. I den nye læreplanen bygger S2 på kompetansen fra S1 om derivasjon og innfører integrasjon. Et nytt tema er rekker, som benyttes til å gjøre beregninger av sparing og lån. Nytt fra 2022 er bruk av programmering i forbindelse med tallrekker. Økonomiske modeller introduseres som en fortsettelse av arbeidet med funksjoner som ble startet i S1. Arbeidet med sannsynlighet og statistikk fortsettes i S2 med allment kjente modeller som normalfordelingen. Flere studier likestiller S1 og S2 med R1 når det gjelder opptakskrav (f.eks. økonomifag og legestudier).

Geofag

Geofag handler om å forstå hvordan jordens prosesser, både på innsiden og utsiden, fungerer. Faget er et dypdykk i hvordan ulike prosesser former jorden slik vi kjenner den i dag, og vil kjenne den i fremtiden. Geofag handler om magma, vulkaner, steiner, vann, vind, ras, fossiler og jordskjelv. Det handler om det ikke-levende. Faget ser nærmere på hvordan vi menneskene påvirker jorden, og kan tilpasse oss endringer på en bærekraftig og klimavennlig måte. Geofag gir kunnskap om jordens oppbygging, og hvilke økonomiske ressurser vi menneskene kan dra nytte av. Geo-faglige problemstillinger forbereder deg til videre studier og deltakelse i arbeids- og samfunnsliv i fremtiden. Faget er praktisk-teoretisk, hvor det praktiske arbeidet foregår både i klasserommet, men også ute i feltarbeid. Geofag kan deles inn i Geofag 1 og Geofag 2, dette er to uavhengige fag. Du trenger ikke å ta Geofag 1 for å kunne ta Geofag 2. Geofag er et realfag som gir deg 0,5 realfagspoeng. Faget kan kombineres med realfag, men også med samfunnsvitenskaplige fag som for eksempel Samfunnsgeografi.

Programfag fra andre programområder

Fagene Breddeidrett, Bilde og Kunst og visuelle virkemidler er fag fra andre programområder, og vil ikke gi deg fordypning i SSØ (språk, samfunnsfag og økonomi).

Breddeidrett 1 og 2

Breddeidrett 1 er faget for deg som liker å være i aktivitet, og ønsker å ha mulighet til dette i større grad i løpet av skoleuken. Faget er i aller høyeste grad praktisk, og det er også den praktiske delen som utgjør mesteparten av vurderingsgrunnlaget. Elever som har diverse skader, bør snakke med en faglærer om de kan velge dette faget. Dersom du har kroniske skader som forhindrer deg i å delta aktivt i det praktiske, vil det være vanskelig å få en vurdering i breddeidrett. Som navnet på faget tilsier, er vi i løpet av et skoleår igjennom ulike aktiviteter. Mange forskjellige ballspill, fra volleyball og frisbee til amerikansk fotball, basistrening i styrke, utholdenhet og koordinasjon, individuelle idretter som badminton, parkour, turn, og klatring. Vurderinger blir gjort igjennom hele året i forhold til ferdigheter, utvikling og evne til å samarbeide. Forskjellen på bredde 1 og 2, er at elevene har litt forskjellige aktiviteter.

Breddeidrett 2 bygger på Breddeidrett 1. Elever får prøve seg på litt flere forskjellige aktiviteter i forhold til året før, og har noen påbyggende kompetansemål. Faget har en muntlig/praktisk eksamensform, noe som betyr at du i løpet av året tilegner deg en del kunnskap i forhold til fysisk aktivitet og helse i tillegg til praktiske ferdigheter.

Fagene gir ikke fordypning på SSP.

Kunst og visuelle virkemidler

Er du glad i å jobbe kreativt, og har du lyst til å utvikle dine kunstneriske evner? Er du interessert i å lære om eldre og nyere billedkunst og skulptur? Du vil arbeide mest med oppgaver i tegning, form, farge, Photoshop og tredimensjonale oppgaver i ulike materialer. Dette vil gi deg en større forståelse for det du ser rundt deg hver dag; kunstverk, foto, illustrasjoner, skulpturer, tegneserier mm. I kunst og kultur vil du spesielt lære å kjenne vestlig kunst før 1600.

Faget gir ikke fordypning på SSP.

Publisert 28.11.2023 11.36

Sist endret 16.01.2024 10.26