Elevene har selv skrevet stykket, og har hentet mye inspirasjon fra fortellingen om Alice i Eventyrland.

I åpningsscenen er det like før 18-årsdagen til Alice skal feires, og hennes strenge mor kontrollerer at alt ser perfekt ut og korrigerer oppførselen til de fleste tilstedeværende. Herfra veksler vi mellom å være i nåtiden og i drømmeverdenen.

I nåtiden kjenner Alice på mange problemer, og hun kan ikke være åpen om fremtidsønskene sine på grunn av press fra omgivelsene. Ikke det at hun vet helt klart hva hun vil, heller. Men hun vet hva hun ikke vil. Hun vokser opp i et skilsmissehjem der ikke alt står så bra til mellom foreldrene, og hun føler seg veldig alene om alt som er vanskelig. To figurer som vi møter flere ganger, fremstiller underbevisstheten hennes og snakker til henne, og hun kjenner at alle avgjørelsene som hun må ta blir til et uoverstigelig fjell underveis. Men hvordan det hele ender – ja, det må du nesten gå og se selv!

Nåtidstemaet er flettet inn med elementer fra Alice i Eventyrland. Vi kjenner igjen flere skikkelser som kaninen med klokken, kålormen som røyker vannpipe, dronningen, og hattemakeren. En del av de snodige overraskelsene i boka, møter vi også, som rare ordspill og selvmotsigelser som får oss til å sitte og fundere, spillkort, logiske tullesvar og bakvendtland.

Det er lagt ned mye arbeid i å utarbeide manuset, og det er fint sammenvevd med dansenumre, variert musikk og spennende lyssetting. Og skuespillerne, de gir liv og energi til de svært ulike karakterene sine.

Tekst: Catherine Rugaard Alvarez
Foto: Monica Skau Engell og Aleksander Ødegaard