Handlingsplan for opplæring innen kriminalomsorgen i Akershus 2025–2029

3 Rammebetingelser

Opplæringen som gis i kriminalomsorgen i Akershus fylkeskommune preges av rammebetingelser som økonomiske ressurser, sikkerhetsnivå, type og lengde på straffen, soningsforhold, flytting mellom fengsler og så videre. Rammebetingelsene gir ulike muligheter og begrensninger for opplæringen.

3.1 Organisering

Fylkeskommunen har ansvar for administrasjon og gjennomføring av opplæringen som gis innenfor kriminalomsorgen. Statsforvalteren i Vestland har det nasjonale faglige koordineringsarbeidet for opplæring innenfor kriminalomsorgen. Den enkelte Statsforvalter har ansvar for tilsyn og kontroll med opplæringen i fengslene i egne fylker.

Et sentralt prinsipp i kriminalomsorgen er at fengselet benytter tjenester innenfor utdanning, bibliotek, helse o.a. fra det ordinære offentlige tilbudet. Det innebærer at det er utdanningsmyndighetene i det sivile samfunnet som har det faglige og økonomiske ansvaret for opplæringen innenfor kriminalomsorgen. Opplæringen er likeverdig med tilsvarende opplæring i samfunnet ellers. Alle fengslene i Akershus er tilknyttet en fylkeskommunal videregående skole. Akershus er en del av Kriminalomsorgen region øst. Regionskontorene har blant annet ansvar for straffegjennomføringen innenfor regionens grenser, og skal sikre helhetlig ressursutnyttelse og et godt samarbeid med andre regioner. Kriminalomsorgsdirektoratet tilbyr en IKT-løsning til bruk for skoleverket til opplæring av innsatte i kriminalomsorgen. Denne løsningen heter Desktop for skolen (DFS) og er eid og driftet av Kriminalomsorgsdirektoratet. Målsettingen for denne løsningen er todelt. Den skal gi opplæringssektoren rammene til å gjennomføre opplæring med bruk av IKT, i tråd med gjeldende regelverk, og samtidig fylle kriminalomsorga sitt behov for sikkerhet. Vestland fylkeskommune (VLFK), som har et avtalefestet ansvar på vegne av alle skoleeiere, har det overordnede ansvaret for det pedagogiske innholdet i løsningen. I 2024 har man startet utprøving av en nyutviklet digital plattform, Utvei, for opplæring i kriminalomsorgen.

Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) og Vestland fylkeskommune er prosjekteiere i prosjektet og skal få Utvei-løsningen på plass. Løsningen vil innledningsvis prøves ut i Agder fengsel, før det etter planen skal omfatte alle landets fengsler.

3.2 Tildeling av ressurser

Staten, ved Kunnskapsdepartementet, dekker alle godkjente driftsutgifter som fylkeskommunen har i forbindelse med opplæringen som tilbys i kriminalomsorgen. Bakgrunnen er en avtale staten gjorde med fylkeskommunene i 1988 om 100 % statlig tilskudd øremerket i statsbudsjettet. Avtalen om tilskudd omfatter ikke utgifter til leie av undervisningslokaler, da fengslene er ansvarlig for å fasilitere dette.

Utdanningsdirektoratet har det overordnede ansvaret for forvaltningen av tilskuddsordningen, mens Statsforvalteren i Vestland er delegert det koordinerende ansvaret. Tilskuddet er budsjettstyrt og blir bevilget på egen post i statsbudsjettet. Hovedtildelingen til fylkeskommunen fastsettes på grunnlag av antall soningsplasser i det enkelte fylke. I tillegg får fylkeskommunen med særskilt tildelte oppgaver til opplæring innenfor kriminalomsorg tilskudd for tilbudene om; ungdomsenhet, oppfølgingsklasser, enhet for tilbakeføring gjennom arbeid, fritid og utdanning (TAFU) og enhet for narkotikaprogram med domstolskontroll (ND).

3.3 Om innsattgruppen

Innsattgruppen kjennetegnes i stor grad av individer med manglende positiv skolehistorikk, manglende mestring i skolesammenheng, og mange som ikke er klare for skolens forpliktelser og rammer. En stor del av de innsatte har utfordringer med å fungere i skolesammenheng. Rapporten «Norske innsatte: Utdanning før og under soning, ønske og planer» (Eikeland m.fl. 2022) gir et samlet bilde av norske innsatte over 18 år sin utdanningsbakgrunn, utdanningsaktivitet som innsatt og deres utdanningsønsker. Rapporten viser blant annet at:

  • 5 % av alle innsatte har ikke fullført grunnopplæringen.
  • 47 % innsatte og 24,8 % av innbyggerne i Norge har grunnskole som høyeste fullførte utdanning.
  • 65,3 % av alle innsatte under 25 år har ikke fullført treårig videregående opplæring.
  • 32,8 % av alle innsatte deltok i grunnopplæringen.
  • 7,2 % av alle innsatte deltok i opplæring på fagskole- eller høyskole/universitetsnivå.
  • 9,1 % av alle innsatte deltok i opplæring organisert som kurs.

Siden 2007 er antallet innsettelser i fengsel redusert med 60 prosent, fra om lag 10 000 i 2007 til om lag 4 000 i 2023. Dette antas å ha særlig sammenheng med innføring av straffegjennomføringsformer som for eksempel mulighet til å sone i hjemmet med fotlenke (EK) En virkning av dette er at populasjonen i fengsel i større grad er de som har belastninger knyttet til egen helse og egen livssituasjon. Erfaringer fra praksisfeltet peker på at det oppleves som at innsatte i dag i større grad har dårlig psykiske helse og fungering enn tidligere. Dette bekreftes i undersøkelsen fra Senter for omsorgsforskning øst (2021). Her rapporterte både helse- og omsorgstjenesten og fengslene at innsatte har mer omfattende psykiske lidelser, somatiske sykdommer, funksjonsnedsettelser og aldersrelaterte lidelser nå enn for 10–15 år siden.

3.4 Skoletilbudet ved fengselsenhetene i Akershus fylkeskommune

Skolene ønsker å gi et bredt spekter av tilbud, primært innenfor videregående opplæring, De yrkesfaglige utdanningsmulighetene skolene tilbyr er i samsvar med fengselets praksisarenaer og verksteder. Skolene i fengselet tilbyr også grunnskoleopplæring, kompetansegivende kurs og tilrettelegger for høyere utdanning.

De aller fleste elevene har individuelt tilrettelagte planer for opplæringen. Det er inntak til skoletilbudene gjennom hele året. På flere av enhetene legges det også til rette for universitets- og høyskolestudier. Oppfølgingsklassen er et skoletilbud for voksne, som drives i tett samarbeid med Kriminalomsorgen. Oppfølgingsklassen har blant annet «som mål å lette overgangen fra utdanning under straffegjennomføring til deltakelse i ordinær utdanning for en del innsatte» jf. St.meld. nr. 27 (2004–2005).

Målgruppa er fortrinnsvis de som

  • soner fengselsstraff i form av elektronisk kontroll eller annen § 16-soning
  • soner fengselsstraff i institusjon (§ 12)
  • er prøveløslatt med eller uten vilkår
  • har sonet ferdig fengselsstraff
  • er dømt til Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND)
  • er dømt til samfunnsstraff

I januar 2025 ble det opprettet en oppfølgingsklasse på Romerike, i tilknytning til Romerike fengsel.

3.5 Rådgivningstjenesten

Rådgiverne ved skolene i fengslene har orientering om skoletilbudet til alle nyinnsatte. Videre tilbys sosialrådgivning (i samarbeid med NAV), yrkesveiledning, studieveiledning, oppfølging av deltakere og selvstudenter, samt karriereveiledning. Rådgiverne har også ansvar for å motivere til, og organisere realkompetansevurderinger. Rådgiver ved skolen samarbeider med fengselet rundt kartlegging av nye forvaringsdømte og domfelte, og bidrar til å utarbeide en soningsplan.

Rådgiverne har også nær kontakt med fengselets tilbakeføringskoordinator i forbindelse med løslatelser og overføringer.