Elisabeth Reinertsen
Hvam viste seg fra sin flotteste side i morgentimene. Med 10 minusgrader i lufta og blå himmel traff sola toppen av Fjøsbakken og badet hønsehuset i gyllen morgensol.
For i går feira vi at Genbanken for verpehøns har ligget på Hvam i 50 år.
Genbanken ble opprettet i 1973 av Norsk fjørfeavslag, og flyttet til Hvam i 1974.
Da Genbanken for fjørfe ble etablert i 1973 var formålet å sikre aktive avlslinjer mot uhell og sjukdommer og oppbevare raser/linjer som ikke er i økonomisk produksjon, men som likevel kan være interessante (eks jærhøna). I tillegg skulle genbanken skaffe dyremateriale til Testingsstasjonen på Syverud og levere dyremateriell til forsøksformål ved behov.
I dag er formålet med Genbanken for fjørfe å sikre de fem siste linjene av norskavlede produksjonslinjer og selge smittesertifiserte rase- og produksjonshøns til hobbybrukere. Genbanken har for øvrig i hele sin virkeperiode solgt rugeegg, kyllinger og livdyr til hobbybrukere over hele landet.
Hønselinjene på Genbanken har en fast rotasjon på bruk av hanndyr i familiene som sikrer lav innavlsøkning, men for de rasene som også er interessante å bruke på utstillinger gjøres det også noe utvalg etter eksteriør.
Det er Norsk Genressurssenter som har det faglige ansvaret, mens Hvam har ansvar for den daglige driften.
Markering av jubileet
For å markere at Genbanken holdt til hos oss fikk vi besøk av flere som har vært involvert siden begynnelsen, og som jobber med Genbanken i dag.
Nils Kolstad, professor emeritus i fjørfe om pelsdyr på NMBU på Ås, fortalte om veien til Genbanken. Han engasjerte stort med sine erindringer om biltur Edinburgh, med bagasjerommet fullt av hullkort som skulle brukes i forskningen. Kolstad kunne fortelle om hvordan har var med å starte opp kontrollert avl av høns, med bruk av kunstig inseminering, og om hvor viktig det er å ha kontroll på genmaterialet.
Cathrine Brekke, forsker på NBMU på Ås, snakket om noe av det viktige arbeidet som har blitt mulig gjennom genbanken, og hvordan fokuset på å bevare jærhøna har bidratt til å sikre en sunn hønsebestand i Norge. De hønene som blir alet for slakt i Norge blir importert fra utlandet, og har utfordringer som vi ser mye mindre av i den bestanden vil har på Hvam. Vi har et fokus på helse og velferd, og det ser vi resultater av. Det er svært lav forekomst av kjølbenbrudd i genbankhønene, og vi bidrar til å bevare verdifull genetisk variasjon.
Pål Vidar Sollie, ekspedisjonssjef i Landbruks og matdepartementet, trakk frem hvor viktig det er at vi i Norge holder vedlike den sunne hønsebestanden vi i Genbanken. Genbanken finansieres gjennom øremerkede midler gitt av Landbruks og matdepartementet. Genbanken er en del av stort internasjonalt samarbeid, og som et ledd i dette rapporterer vi til FN. Som en av de første genbankene av sitt slag var dette arbeidet en forløper til måten vi strategisk bevarer genmateriale på i dag.
Lise Hagen Rebbestad, fylkesråd for opplæring og kompetanse i Akershus, skrøt av hvor viktig Genbanken er i undervisningsøyemed. På Hvam utdanner vi fremtidens bønder, og hun skrøt av hvordan Genbanken bidrar til å fremme og bevare biologisk mangfold.
Omvisning
Som en del av markering holdt Mette Nafstad Bjerkestrand, som er leder i hønsehuset, omvisning i det nyrenoverte hønsehuset. Her har det kommet nye, fine miljøbur som er tilpasset avl og vi har plass til 2688 høner og 336 haner.
I hverdagen brukes hønsehuset som undervisningsarena. Her lærer elevene om blant annet om daglig stell, atferd hos fjørfe, ulike driftsformer, dyrevelferd, og raselære.
Les mer:
Les om hønsehuset på våre nettsider her
Les mer om Genbanken på NIBIOs nettsider