Mikkelrud er formet av menneskehender gjennom generasjoner. Den første skriftlige kilden om Mikkelrud er fra 1723, når Johannes Mikkelrud bar sin datter Berte til dåpen. Skog ble brutt og små lapper med eng og beite ryddet fram. Med hest, beitedyr og hardt arbeid ble arealene gradvis større. Stein ble båret vekk og lagt i røyser, og gjennom 300 år har det vokste fram et helt spesielt kulturlandskap på rundt 40 mål.
Store maskiner har ikke fått sette sine spor her. Derfor er terrenget fortsatt formet av den gamle driften, og på Mikkelrud kan det nesten føles som om tiden har stått helt stille.
I dag er det Anne-Lise Torvund og Tore Ovlien som forvalter denne arven. Med stor arbeidsinnsats og kunnskap har de systematisk restaurert Mikkelrud, og med det tatt vare på en skogfinneplass helt utenom det vanlige, og et kulturlandskap med helt særegne kvaliteter.
En historie som fortsatt lever
Hvert år tar Anne-Lise og Tore imot elever fra Kjelle. Her får elevene høre historien om skogfinnen Johan Larsen Savolainen, som kom til Mikkelrud på Mangen, i 1797 fra Finnholt i Sør-Odal. Han tilhørte den skogfinske Savolainen-slekten, som skulle bli værende på Mikkelrud helt fram til 2008.
Elevene får høre om arbeidet og slitet, men også om kunnskapen som gjorde det mulig å leve av disse områdene, om svedjebruk, hogst, husdyrhold og slått. Og om Anne og Johan Haug, de siste fastboende på plassen, som levde nesten hele livet her. Uten innlagt vann og bad. Først i 1958 fikk de strøm, og da hadde de én stikkontakt.
For besøket på Mikkelrud handler ikke bare om å høre historien. Elevene skal også være med på å føre den videre, og kjenne litt på kroppen hva livet på en bosetning inne på skauen kunne by på. De får erfare fellesskapet og samarbeidet som trengs når arbeidet skal gjøres, slåtten skal i hus og fôret til dyra skal sikres. Det hender også at Anne-Lise drar i gang vaffeljernet, til elevenes store glede. Vaflene smaker kanskje litt ekstra godt akkurat her, og etter et skikkelig arbeidslag i sensommervarmen kommer kaloriene godt med.