MK gir deg opplæring i et stort fagområde der undervisningen både er praktisk og teoretisk. Du får prøve deg som fotograf, journalist, jobbe i et tv-team, lage radio og podkaster, være med å streame live-sendinger og utforme design gjennom grafisk uttrykk, både på trykk og i webdesign. Du vil få tilgang til og opplæring i avanserte Adobe-programmer innen tekst, lyd og bilde.

Programmet gir deg også opplæring i teoretiske mediefagemner som gjør deg studieforberedt til høyere studier på høyskole og universitet. Nettopp kombinasjonen av praktisk og teoretisk opplæring er det mange elever som setter pris på. Samtidig som mange finner utdanningen relevant i forhold til fremtidens digitale arbeidsmarked. Bare i Norge er det ca 130 utdanningstilbud innen høyere mediefagutdanning. I tillegg er det mange attraktive utdanninger i utlandet.
Når du har gjennomført MK vg3 har du rett til å søke læreplass i fagene mediegrafikerfaget, fotograffaget og det nye videoteknikkfaget.

Medier og kommunikasjon på Lillestrøm har lang erfaring inne dette utdanningsprogrammet. Skolen var en av de første 17 skolene som startet det nye programmet da det kom i år 2000. Siden den gangen har vi utviklet en opplæring som legger vekt på store tverrfaglige prosjekter.

• Elevene får prøve seg i å planlegge og gjennomføre store flerkamera-produksjoner på video.
• Skolen har også et eget nettsted hvor du finner tips og triks om programvare og teknikk. 
• I løpet av et skoleår blir det mange live-stream sendinger som elevene får være med på. Det krever kompetanse i tv-produksjon, videoopptak, lydopptak, grafisk animasjon og redigering.
• I mange år har elevene deltatt i større nasjonale konkurranser innen tekst, grafisk design og foto, f.eks Røde-kors blodbanken og organisasjonen Fritt ords årlige konkurranse.
• Vi har samarbeid med mange bedrifter og organisasjoner. Romerikes Blad, Aftenposten, VG, FFI (Forsvarets forskningsinstitutt) og Mediebedriftenes landsforening.
• Elevene danner egne elevbedrifter og utfører oppdrag for ulike oppdragsgivere.
• Elever har fått praksis i mediebedrifter som tv-produksjonsselskapene Monster Entertainment, Rubicon og Nordisk tv-produksjon, Aftenposten og Romerikes blad.
• MK-elevene har ofte samarbeid med elever fra MD (musikk,dans og drama), som å gjøre opptak av forestillinger og konserter, lage plakater og program for disse arrangementene.

Du søker opptak gjennom vigo.no.

Søknadsfristen er 1. mars hvert år (1. februar for fortrinnsrett/individuell vurdering). 

Du må søke opptak hvert år.

Les mer om å søke skoleplass hos Akershus fylkeskommune.

Lurer du på hva som skal til for å komme inn?

Se poenggrenser for forrige inntak i Akershus fylkeskommune (afk.no)

• Elever på MK har 35 timer i uka.
• I vg1
  25 timer fellesfag i uka
  2 x 5 timer mediefag –
  5 timer medieuttrykk 1 – praktisk opplæring i Adobe-programvare innen bilde, lyd og grafisk
  5 timer mediesamfunnet 1 – praktisk og teoretisk med vekt på journalistikk og grunnleggende medieteori.
   
• I vg2
  20 timer fellesfag i uka
  3 X 5timer mediefag -
  5 timer medieuttrykk 2 – praktisk opplæring innen bilde, lyd og grafisk. Mange store tverrfaglige prosjekt. Oppdrag for eksterne oppdragsgivere, f.eks Rælingen håndball klubb.

5 timer mediesamfunnet 2 – mer om journalistikk, markedskommunikasjon og kommunikasjonsarbeid. Mer medieteori. Faget er både praktisk og teoretisk.

5 timer valgfritt programfag – bildefag, lyddesign eller grafisk design
 

• I vg3
  15 timer fellesfag i uka
  4 x 5 timer mediefag –

5 timer medieuttrykk 3 – større tverrfaglige praktiske prosjekter. Elevene får større ansvar i å planlegge og gjennomføre store prosjekter og produksjoner.
5 timer mediesamfunnet 3 – avansert journalistikk, mer vekt på dybdelæring inne medie- og kommunikasjonsteori der det legges vekt på analyse og refleksjon over store mediefaglige spørsmål i samfunnet.
10 timer valgfritt programfag – du skal velge to fag, Bildefag, lyddesign eller grafisk design. OBS du kan ikke velge et programfag 2 år på rad. Det andre faget kan være tekstfag, mediespesialisering eller et at de andre fagene som du ikke hadde i Vg2.

I vg1 er det ikke valgfrie programfag, kun fagene medieuttrykk 1 og mediesamfunnet 1.

I vg2 kan du velge et valgfritt programfag som fordypning – bildefag, lyddesign eller grafisk design. I disse fagene kan du forbedre dine praktiske ferdigheter innen aktuelle programvarer som Adobe Photoshop, Lightroom, InDesign, Illustrator og Premiere (videoredigering) I lyddesign bruker elevene Lydprogrammet Logic (mac) eller ProTools. Det legges vekt på praktiske ferdigheter, og hvordan elevene løser praktiske oppgaver der det kreves planlegging og forståelse for hvordan kommunikasjonen skal fungere.

I vg3 får elevene velge 2 valgfrie programfag. Hvert programfag er et avsluttet kurs for et år. Du kan ikke velge samme kurset i vg2 og vg3, fordi det legges vekt på at du får en god nok faglig bredde i programfagene. Siste året er det to programfag som bare kan velges i Vg3. Mediespesialisering bygger på det programfaget du hadde i vg2. I dette faget kan du være med å etablere din egen elevbedrift. Mediespesialiseringen gir deg mulighet for å være med på å ta oppdrag for oppdragsgivere utenfor skolen. I dette faget kan du selvsagt også fordype deg mer i det fagemnet spesialiseringen er knyttet til, f.eks bildefag som består både av foto og video. I mediespesialisering kan du velge å fordype deg bare i foto eller bare i video.

Tekstfaget er det andre programfag som først kan velge i vg3. I dette faget jobber elvene etter det utvidede tekstbegrepet innen journalistikk, informasjonsarbeid, markedskommunikasjon (reklame) og fiksjon. Litterære sjangere som romaner, noveller, dikt, osv. Men også filmmanus, podcastfortellinger og radiouttrykk.

Fra prosjektuka for MK. Kurs i analog illustrasjon 2021. fra v. Synne Bjerke-Kildal og Anna Nikolaisen Dagfinn Tvedt

Høyere utdanning

MK gir generell studiekompetanse til høyskole og universitetsutdanninger. I mange medieutdanninger i Norge er det en fordel å ha gått medier og kommunikasjon. Tv-utdanningen på Høyskolen i Innlandet på Lillehammer legges det vekt på hva du har vært med på å produsere innen video og tv. Det samme gjelder Kristiania høyskole i Oslo som har mange medieutdanningstilbud. Bare i Norge er det ca 130 utdanningstilbud innen høyere mediefagutdanning. I tillegg er det mange attraktive utdanninger i utlandet.

De fleste utdanningene legger vekt på dine praktiske ferdigheter innen programvare, produksjonsteknikk og kreativ design. På universitetene er det en rekke studier innen medieteoretiske fag. Medievitenskap er det største som er et rent teoretisk studium. Mange mediebedrifter ansetter medievitere for å arbeide med analyse og utvikling av nye kommunikasjonsformer.

Michael S.Ulriksen, utdannet fotograf og filmprodusent ved Fotofagskolen i Trondheim. Stian Green

Fagutdanning

Selv om MK ikke er et yrkesfag så har du rett til å søke læreplass etter at du er ferdig med vg3, i fagene mediegrafikerfaget, fotograffaget og det nye videoteknikkfaget. Læretiden er på 2 år i bedrift. Etter 5 år vil du ha både studiekompetanse og en fagutdanning. I mange mediebedrifter foretrekker søkere som har en fagutdanning i tillegg til at du har studiekompetanse. Bedriftene ser seg tjent med at du tar svenneprøven i deres bedrift, og at du tar høyere utdanning etterpå. På den måten vil både du og bedriften øke kompetansen innen faget.

Husk at noen studier kan ha spesielle opptakskrav. Dette bør du sjekke før du velger fag.  

Du finner søknadsfrister og -krav på samordnaopptak.no.