• Nummer: 42/25
• Dato innsendt: 06.06.2025
• Dato besvart: 12.06.2025

Allerede gis det høy strømstøtte, som begrenser den økonomiske gevinsten av strømsparing, omfattende ekstra isolering og enøk-tiltak eller etablering av solceller og lignende. Nå er det stor sjanse for at det innføres Norgespris på strøm som i mange tilfeller kan gjøre videre satsing på omfattende enøk og solceller på tak mer eller mindre ulønnsomme for husholdninger, borettslag osv.

Nå vet vi ikke hvilken regjering det blir til høsten og hva det blir flertall for på Stortinget. Det er likevel kjent at andre partier arbeider med andre modeller for strømstøtte.

Vi har allerede kraftunderskudd i Akershus og det er kjent at det vil forsterke seg i årene fremover. Dette kan føre både til høyere priser, i hvert fall for de som ikke er omfattet av strømstøtten, og det kan gjøre at en del næringer ikke kan etablere seg i vårt område på grunn av usikkerhet om det i det hele tatt kan leveres nok kraft.

Strømstøtten kan bidra til å forsterke kraftunderskuddet på Østlandet, og øke faren for situasjoner hvor man må si nei til aktører eller at det periodevis må rasjoneres. Dette kan slå hardt innfor deler av Akershus-samfunnet.

1. Har fylkesrådet beregnet hvordan økt strømstøtte slår ut for fylkeskommunen og våre kostnader?
2. Endrer dette på noe vis fylkeskommunens satsning på enøk, etablering av solceller m.m.?
3. Har man noen beregninger på hvordan Norgespris eller annen endret strømstøtte kan bidra til økte kostnader for næringslivet i Akershus, og andre som blir berørt?
4. Vil man også vurdere særlige tiltak for å motvirke at strømstøtten svekker regionens robusthet, siden det kan bli mer mangel på strøm?

Svar fra fylkesråd for Anette Solli, fylkesrådsleder

Fylkesrådet takker for spørsmålet og for engasjementet i en viktig og aktuell problemstilling. Spørsmålet berører flere forhold knyttet til energipolitikk, strømstøtte og kraftsituasjonen i Akershus, og vi vil her gi en samlet vurdering basert på tilgjengelig informasjon og fylkeskommunens rolle. 

Akershus fylkeskommune har i samarbeid med NHO og LO nylig arrangert seminaret Kraftløftet 2.0, som samlet kommuner, næringsliv og fagmiljøer til et felles krafttak for å møte de økende utfordringene knyttet til kraftunderskudd og nettkapasitet i fylket. Østlandet er i dag den landsdelen med størst kraftunderskudd i hele Norden, og i Akershus er det kun én kommune som har kraftoverskudd (Nes). Samtidig vokser køen av næringsaktører som ønsker nettilknytning, og overføringskapasiteten fra andre landsdeler er begrenset frem mot 2030–2035. 

Dette krever både ny kraftproduksjon og bedre prioritering av eksisterende energi. Fylkeskommunen har derfor løftet frem behovet for lokal produksjon, energieffektivisering og bruk av alternative energiformer som fjernvarme, bioenergi og geotermisk varme. I tillegg har vi startet arbeidet med en ny regional plan for areal og mobilitet, hvor energi for første gang inngår som eget tema. Planen skal blant annet belyse lokalisering av energikrevende virksomheter og identifisere egnede områder for ny fornybar produksjon. 

Fylkeskommunen er også medlem av Østlandssamarbeidet, som nylig har vedtatt felles energipolitiske prioriteringer for perioden 2025–2028. Disse prioriteringene peker på behovet for raskere og mer treffsikker nettutbygging, økt lokal energiproduksjon og styrket energiberedskap. Det legges også vekt på effektiv energibruk og bedre rammevilkår for alternative energiformer. 

Vi viser også til høringssvaret fra KS – Kommunesektorens organisasjon – på forslaget om Norgespris på strøm. I sitt svar peker KS på at en fastprisordning kan svekke insentivene til energisparing og investeringer i energieffektivisering. De understreker også behovet for å vurdere regionale konsekvenser og anbefaler et lavt forbrukstak for å sikre at ordningen treffer riktig og ikke bidrar til økt belastning på kraftsystemet. 

Videre viser vi til at fylkeskommunen har avgitt høringssvar til tilleggsforslaget om likebehandling av fjernvarmekunder i forbindelse med Norgespris. Her understrekes viktigheten av forutsigbare og rettferdige rammevilkår for husholdninger som benytter fjernvarme, samt betydningen av fjernvarme som virkemiddel for å avlaste strømnettet og redusere effekttopper. 

Med dette som bakgrunn besvares de konkrete spørsmålene slik: 

Spørsmål 1: Har fylkesrådet beregnet hvordan økt strømstøtte slår ut for fylkeskommunen og våre kostnader? 

Det er foreløpig ikke gjennomført egne beregninger av hvordan en eventuell innføring av Norgespris vil påvirke fylkeskommunens kostnader. Dette skyldes at ordningen ennå ikke er ferdigbehandlet i Stortinget, og at det er betydelig usikkerhet knyttet til utforming av et eventuelt vedtak. 

Spørsmål 2: Endrer dette på noe vis fylkeskommunens satsning på enøk, etablering av solceller m.m.? 

Fylkeskommunens satsing på energieffektivisering, solenergi og andre klimatiltak ligger fast. Dette er forankret i den politiske plattformen for fylkesrådet 2023–2027, og i Handlingsplan for klima 2025–2028. Arbeidet med energiomstilling og reduksjon av klimagassutslipp er en sentral del av fylkeskommunens ansvar og ambisjoner, og påvirkes ikke av statlige støtteordninger alene. 

Spørsmål 3: Har man noen beregninger på hvordan Norgespris eller annen endret strømstøtte kan bidra til økte kostnader for næringslivet i Akershus, og andre som blir berørt? 

Fylkeskommunen har ikke foretatt slike beregninger. Det er heller ikke en oppgave som naturlig ligger til fylkeskommunen. Vi viser imidlertid til at KS i sitt høringssvar på Norgespris har uttrykt bekymring for at ordningen kan svekke insentivene til energisparing og føre til økt belastning på kraftsystemet, noe som på sikt kan påvirke både husholdninger og næringsliv. 

Spørsmål 4: Vil man også vurdere særlige tiltak for å motvirke at strømstøtten svekker regionens robusthet, siden det kan bli mer mangel på strøm? 

Spørsmålet om strømstøtte og kraftbalanse ligger i hovedsak innenfor statens ansvarsområde. Fylkeskommunen har ikke myndighet til å regulere strømstøtteordninger eller kraftmarkedet. Vår rolle er å bidra til regional utvikling og tilrettelegging, blant annet gjennom arealplanlegging og støtte til grønn omstilling. 

Vi vil likevel understreke at fylkeskommunen, gjennom både regional planlegging og samarbeid i Østlandssamarbeidet, arbeider aktivt for å styrke energirobustheten i regionen. Dette inkluderer tiltak for lokal produksjon, effektiv energibruk og bedre samordning mellom kommuner og kraftaktører.