• Nummer: 43/25
• Dato innsendt: 12.06.2025
• Dato besvart: 20.06.2025

På Bruvollen i Blaker, Lillestrøm kommune, må det lokale travselskapet ut med en enorm sum for regulering av et område som har stått urørt siden 1955. Reguleringen utløses av at travselskapet ønsket å utvide med en treningsløype i terrenget. I tillegg ønsket Lillestrøm kommune at travselskapet skulle regulere en turvei for kommunen i det samme prosjektet. Det som så ut som en enkel sak har blitt en krevende regulering for travselskapet. 

Nå har i tillegg Akershus Fylkeskommune pålagt en arkeologisk registrering av hele området, ikke bare det området der det skal gjøres tiltak. Akershus fylkeskommunes referanse 2024/46223-12 

Det første spørsmålet som ønskes besvart er om det finnes bestemmelser som kan gi unntak for arkeologisk registrering av hele området, slik at man eventuelt bare undersøker det området der det skal gjennomføres tiltak? 

Spørsmål to er om det finnes muligheter for unntak av kostnaden av en slik arkeologisk undersøkelse? 

Spørsmål tre er om fylkesråden har mulighet til å komme på besøk for å ta området i besiktigelse i løpet av kort tid? Vedlagt er lenke til avisartikkel som det ble referert til fra talerstolen: Eiendom, Politikk | I 76 år har det vært aktivitet på området – så krevde kommunen ny regulering. Pris: 1,4 millioner kroner!

Svar fra fylkesråd for plan, kulturminner, klima og miljø, Solveig Schytz

1. Finnes det bestemmelser som kan gi unntak for arkeologisk registrering av hele området, slik at man eventuelt bare undersøker det området der det skal gjennomføres tiltak?

Svar: Grunnlaget for krav om arkeologisk registrering er nedfelt i kulturminneloven § 9, undersøkelsesplikten, som sier at:

«Ved planlegging av offentlige og større private tiltak plikter den ansvarlige leder eller det ansvarlige forvaltningsorgan å undersøke om tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner på en måte som nevnt i § 3 første ledd, jfr. § 8 første ledd.

……Bestemmelsene i første og andre ledd får tilsvarende anvendelse ved utarbeiding av reguleringsplan og bebyggelsesplan»

Da alle kulturminner som er eldre enn 1537 er automatisk fredete i kraft av sin alder, uavhengig av om de er kjente fra før av eller ikke, er formålet med undersøkelsesplikten å få oversikt om et planlagt tiltak eller reguleringsplan kommer i konflikt med kulturminner. Dette innebærer at fylkeskommunen skal vurdere arealplaner for så å avgi uttalelse om disse vil virke inn på et automatisk fredet kulturminne.

I praksis betyr dette at fylkeskommunen, i henhold til lovbestemmelsen skal avklare om reguleringsplanen i sin helhet kan komme i konflikt med automatisk fredete kulturminner. Det er derfor ikke tilstrekkelig å kun undersøke de områdene hvor travselskapet har planlagt nye tiltak.

Riksantikvarens retningslinjer for Kulturminner, Kulturmiljøer og Landskap- Planlegging etter plan- og bygningsloven presiserer også at undersøkelsesplikt i henhold til kulturminneloven § 9 gjelder alle arealformål i en foreslått reguleringsplan og ikke kun der hvor det er foreslått nye tiltak.

Problemstillingen knyttet til gjennomføring av arkeologiske registreringer i områder innenfor en reguleringsplan hvor det ikke åpnes for «nye tiltak», slik som områder avsatt til LNF og grønnstruktur er også tatt opp med Klima- og miljødepartementet i flere runder. Klima- og miljødepartementet har i brev av 5.11.2013 presisert at hovedregelen er at § 9-undersøkelser og forholdet til automatisk fredete kulturminner skal være avklart før en reguleringsplan kan
vedtas. Kun i helt særskilte tilfeller kan det være mulig å gi bestemmelser som gjør at det ikke er nødvendig med arkeologiske registreringer. 

2. Finnes det muligheter for unntak av kostnaden av en slik arkeologisk undersøkelse?

Svar: Hovedregelen er at det er tiltakshaver som betaler for kostnadene ved en arkeologisk undersøkelse. Denne kostnadsdekningen omfatter både de arkeologiske registreringene og eventuelle arkeologiske utgravninger i forbindelse med frigivning av kulturminner, jfr. kulturminneloven § 10. Unntakene fra denne bestemmelsen knytter seg i hovedsak til det som defineres som mindre, private tiltak. Dette er beskrevet i Rundskriv T-02/2007 fra Miljøverndepartementet:

«Ved vurderingene av om tiltak skal defineres som mindre tiltak, kan følgende forhold være relevante: om de gjennomføres til privat bruk for én eller et begrenset antall brukere, om de berører én eller et begrenset antall tomter/enheter og om tiltaket ligger innenfor normal standard for den type tiltak det gjelder.

Dersom formålet med tiltaket primært er av kommersiell karakter gjennom å legge til rette for utleie og salg og ikke å dekke egne bruksbehov vil det normalt ikke oppfattes som et mindre tiltak. Dersom det innenfor en begrenset tidsperiode er gjennomført flere tiltak på samme eiendom eller relatert til samme formål, kan disse sees i sammenheng ved vurderingen av om det er et mindre tiltak.

I relasjon til dette kan mindre tiltak for eksempel være:

• bygging av bolig, garasje, tilbygg, hytte/fritidshus
• grøfter for framføring av rørledninger og kabler
• oppføring av brygge og molo
• arbeid i forbindelse med mudringer og utfyllinger
• opparbeiding av tomt/areal, for eksempel til atkomst, lek eller andre fritidsaktiviteter»

I tillegg er det en rekke tiltak i landbruket som er definert, eller skal behandles som om de er av mindre privat karakter (Rundskriv T-2/99). 

Innenfor dagens lovverk faller ikke ideelle organisasjoner, slik som Blaker Travselskap inn under betegnelsen mindre privat.

Kulturminneloven åpner for at «Når særlige grunner foreligger, kan departementet fastsette at utgiftene helt eller delvis skal dekkes av staten». Denne «unntaksbestemmelsen» kommer imidlertid kun til anvendelse ved kostnader til arkeologiske utgravninger etter et dispensasjonsvedtak, og ikke i tilknytning til de arkeologiske registreringene i forbindelse med utarbeidelse av en reguleringsplan.

Fylkeskommunens budsjett for den arkeologiske registreringen er for øvrig kun et estimert maksbudsjett, og det vil kun bli fakturert for faktisk medgått tid.

3. Har fylkesråden mulighet til å komme på besøk for å ta området i besiktigelse i løpet av kort tid

Svar:

Fylkesråden drar ikke vanligvis på befaring i slike saker. Siden dette behandles administrativt er det sjelden aktuelt eller hensiktsmessig. Dersom det er behov for å diskutere mer overordnede eller prinsipielle problemstillinger knyttet til prosjektet eller området, kan et besøk absolutt være aktuelt. Siden vi i plan- og kulturminnesaker primært forholder oss til kommunen som plan- og reguleringsmyndighet bør en invitasjon da komme fra dem.