Store omlegginger av videregående opplæring i 1970-årene
Før 1976 måtte alle som skulle ta videregående utdanning reise ut av Røyken, enten til Drammen, Lier eller til Asker. Elevene kunne gå på gymnas, yrkesskole eller husstellskole. Da “Lov om videregående opplæring” kom i 1976, ble alle disse skoleslagene samlet under samme navn. Det førte til at mange skoler ble bygget for både yrkesfag og allmennfag. Røyken videregående er en slik kombinert skole, som fra starten hadde bygg og anlegg, tømrer, mekaniske fag, elektro, tegning form og farge, husstellfag og allmennfag.
Fra høsten 1976 kunne elever gå på gymnas i Røyken. Da ble det opprettet en filialskole under St. Hallvard gymnas i Drammen, og den filialen lå i Klokkergården ved Røyken kirke. Fra nyttår 1979 flyttet de tre gymnasklassene inn og ble en del av den nye skolen.
Røyken videregående skole var en foregangsskole
Den nye loven om videregående opplæring fra 1976, med sammenslåingen av forskjellige skoleslag med sine mange kulturer, medførte en del utfordringer som det ble arbeidet mye med. Fra sentralt hold ble det også viet et stort fokus på de kombinerte skolene. For eksempel lagde NRK et fjernsynsprogram om den nye typen skoler med utgangspunkt i vår skole. De første årene hadde vi også store miljøprosjekter der elevene holdt på med alternative aktiviteter over flere dager på tvers av studieretningene. Dette var et viktig bidrag til forståelse og respekt for de ulike studieretningers kulturer og satte tydelig preg på skolemiljøet.
Befolkningstilvekst og plassbehov
Skolen ble opprinnelig bygd for 450 elever, men ble raskt for liten. Da behovet for større plass trykket på ble dette løst ved opprettelse av en filial-avdeling i bankbygget i Sætre. Hit flyttet studieretningen som den gang het Handel og Kontor. Senere ble det opprettet en filialavdeling for kjemi og prosess på Tofte og en avdeling for tømrere på Filtvet: begge med en klasse hver. Bakgrunnen for disse filialene var nok ønsket om å opprette en ny egen videregående skole i Hurum. Disse filialene løste i midlertidig ikke skolens arealbehov i forhold til den store elevveksten som kom i slutten av 1980 årene. Høsten 1989/1990 ble det derfor satt opp en stor paviljong med seks klasserom.
Det ble etter hvert klart at filialer med små miljøer ikke gav de gode skolemiljøene og læringsmiljøene som var ønskelig. Søkningen dalte og elevenes klager medførte at det høsten 1994 ble montert enda en paviljong ved skolen og den siste filialen ble nedlagt.
Økningen av antall klasser medførte også behov for flere og bedre arbeidsplasser for ansatte. På bakgrunn av dette ble det i 1996/97 bygget på en etasje på A-fløya. Denne utbygningen gav også noen få ekstra klasserom. Etter mye arbeid ble det i 2007/08 bygget en ny fløy som erstattet den eldste paviljongen.
De siste årene har skolen også gjennomført en omfattende renovering av den eldste delen av bygningene fra 1979, så skolen ser nå både pen og moderne ut.
To store reformer av videregående opplæring
I løpet av alle disse årene har skolen vært gjennom to store reformer. “Reform 94” samlet over hundre førsteklasse-yrkesfag i ganske få grunnkurs og studieretninger. Samtidig fikk alle elevene rett til å komme inn i videregående kurs, og for første gang fikk alle elever også rett til å gå på videregående.
Før denne reformen kunne for eksempel byggfagelevene få sin praktiske opplæring ved å bygge eneboliger og andre større bygg i nærområdet. Det største prosjektet deres var grendehuset på Sydskogen. Fordi den nye læreplanen la mer vekt på teorifag og stor bredde av studieretningsfag, ble det ikke plass til slike store prosjekter.
Den andre store reformen, “Kunnskapsløftet”, kom i 2006, og vektla teoretisk kunnskap enda mer. “Kompetanse” og “kompetansemål” er blitt viktige begreper. “Allmennfag” ble til “studiespesialiserende” og “studieretningsfag” gikk over til å hete “programfag”.
Fra blyant, kritt og tavle til datamaskiner for alle
Datateknologien har holdt sitt inntog i norsk skole i disse årene. De første datamaskinene kom til oss midt på 80-tallet. De kom på Handel og Kontor og til noen i skoleledelsen. Skolen vår har alltid ligget i forkant av utviklingen, og vi var blant de første skolene der alle elever fikk sin egen pc. Litt av et sprang fra spritduplikator og videofilm til fargelaserprintere og filmer direkte fra nettet.
Røyken videregående er en skole i Europa
Skolen vår legger stor vekt på internasjonalisering, og helt fra begynnelsen av 1990-årene har vi hatt utveksling med Tournai i Belgia. I mange år har vi også hatt utveksling med Stamford i England, Thüringen i Tyskland og med skoler i nærheten av Beograd i Serbia. Elever på tømrerlinja har arbeidet på bygg ved den norske skolen på Costa Blanca i Spania.
Røyken videregående skole er i dag en av de største i fylket med omtrent 820 elever fordelt på bygg og anleggsfag, elektrofag, helse- og sosialfag, mediefag, design og håndverk, IKT-servicefag, samt studiespesialiserende programområde hvorav én parallell med forming. Skolen har omtrent 130 ansatte.