KORT OM 

«Opprørsskolen» er en interaktiv forestilling av, med og for ungdommer. Stykket handler om den videregående skolen Forsøksgym, som eksisterte fra 1967-2004. Manuset tar utgangspunkt i de tre ungdommene som startet skolen og skolens kamp for å overleve. De involverte ungdommene utforsker makt og utenforskap i Osloskolen. Kunstnerisk ansvarlige er Rudolf Terland Bjørnerem og Sara Wist Tangenes. Prosjektet skal gjennomføres i samarbeid med ti ungdommer fra forskjellige skoler i Oslo/omegn. Forestillingen skal spilles høsten 2025, to ganger på elevenes skoler, i klasserom/møterom for opptil 40 publikummere. Det skal også spilles på andre arenaer ungdommene har tilhørighet til, som Blitz, Elevorganisasjonen (EO) og Natur og ungdom (NU). Prosjektet er støttet av Kulturrådet og Fritt ord. 

TEMA 

I 1966 var tre ungdomsskoleelever lei av autoritære lærere og oppmøteplikt. De fikk ideen om Forsøksgym, og skapte et radikalt, pedagogisk alternativ: Et skoledemokrati hvor elevene selv var med på å bestemme over egen opplæring – uten oppmøteplikt, karakterer, lekser og eksamener. En skole med fri utfoldelse av individet, hvor elever, lærere og andre ansatte i fellesskap bestemte reglene på skolen. Veien til første skoledag involverte en lang politisk kamp med Utdanningsdepartementet, motvillige foreldre og jakten på en lærerstab som dyrket medbestemmelse og direkte demokrati. Skolen åpnet til slutt i august 1967. De tre ungdommene ble kjendiser og «Opprørsskolen» skapte løpende avisoverskrifter om narkotika, husokkupasjoner, politivold og utallige nedleggingstrusler. Samtidig ble Forsøksgym også skolen til det som skulle vise seg å bli prominente mennesker i kultur-Norge: musikere, skuespillere, forfattere, journalister og professorer, for å nevne noe. Skolen stengte for godt i 2004. Det har aldri vært en lignende skole i Norge siden.

MATEO MIHALI FRA 2MDB2 DELTAR

Vi har tatt en prat med Mateo.

Hvordan gikk det til at du er med i forestillingen?

Det var en prosess med casting, jeg sendte inn søknad. Deretter var det audition og et intervju. Jeg ble plukket ut til å være med, og er veldig glad for dét! Jeg har to roller: en som karakteren Reidar, den andre som KrF-statsråd Kjell Bondevik. I sistnevntes rolle må jeg også snakke dialekt.

Jeg har lest at dette er en interaktiv forestilling, kan du utdype dette?

Publikum er veldig med! Vi spiller i klasserom, og publikum blir en del av forestillingen. De blir med i debatter og diskusjoner. Denne spesielle formen for teater gjør at vi må improvisere mye etter hva publikum svarer, samtidig som vi har et manus å forholde oss til. Det er krevende, men også spennende, og alle forestillingene blir dermed litt forskjellige.

Du går på dramalinjen hos oss - betyr dette at du har interessert deg for drama og teater i lang tid?

Ja, jeg har faktisk holdt på i 11 år, siden jeg var i fem-årsalderen! Det begynte med barne-og ungdomsteater. Siden har jeg også vært konferansier under UKM, og i fjor ble jeg med i skolerevyen. Teater er virkelig det jeg liker å bruke tid på, og engasjere meg i!

Hvordan har du opplevd å samarbeide på tvers av flere skoler?

Det har vært helt topp! Vi er et godt ensemble, og er blitt venner underveis. Enda vi er ganske ulike personligheter, trives vi kjempegodt sammen og er nå en sammensveiset gjeng. Jeg er glad for å være en del av dette. Klart det er mye jobb, med skole samtidig og alle forestillingene rundt på nye steder, men det er for en periode. Gleden ved å delta veier klart opp for alt arbeidet.

Du kan lese mer om forestillingen på dens egen side på Hoopla, og på deres Facebookside. De har også en Instagramside, der kan du også hente ut billetter.