Oppstarten

I 1917 kjøpte Oslo Hjemmenes Vel Evjebakken 19 ved Sandvika av Peter Christian Harreschou. Inntil da hadde stedet blitt drevet som pensjonat. Etter forslag fra Marie Michelet som var formann i Oslo Hjemmenes Vel, ble eiendommen gjort om til husmorskole og spedbarnshjem. Skolens kapasitet var 30 elever, senere utvidet til 36. Det ble undervist i matlaging, rengjøring, vedlikehold av inventar, vask, stryking, rensing, søm, veving, stopping, lapping og spedbarnsstell. I tillegg hadde skolen teoretiske fag som psykologi, sunnhetslære, kunst- og litteraturhistorie, regnskapsførsel, musikk og engelsk og tysk konversasjon.

Oslo Hjemmenes Vel drev skolen fram til 1953 da krav om bedre undervisningskjøkkener og store utgifter til lønninger gjorde det umulig for dem å drive skolen lenger.  Etter dette leide Bærum kommune skolen, som fikk navnet Rosenvilde, Bærum kommunale husmorskole. I 1962 gikk Dronning Sonja, daværende Sonja Haraldsen, ved skolen.

Fylkeskommunal videregående skole

Da alle de videregående skolene ble overført til fylkene i 1967, overtok Akershus fylke leieforholdet. Kommunen hadde da vedtatt å bygge en kommunal husmorskole for ca. 100 elever, men fylkets overtakelse førte til at disse planene ble lagt på is. I 1968 vedtok fylkesskolestyret at opplæring i husstell og beslektete fag skulle legges til en fagskole i hvert distrikt. For Asker og Bærum ble vedtaket gjort med den tilføyelse at det skulle reises et husstellsentrum med 150 helårsplasser på Helgerud i Bærum. Bruken av betegnelsen husstellsentrum i stedet for husstellskole markerte ønsket om å få et utvidet fagspekter.  En plankomite ble oppnevnt for å lage forslag til klasser, linjer og romprogram. Komiteen la fram sin innstilling i 1971. De foreslo at senteret ble bygget både for grunnleggende og videregående opplæring for ca. 150 elever med mulighet for å utvide til 300. 2- årig grunnkurs med kombinasjon av teoretiske og praktiske fag, kurs i sosial- og helsefag og kurs for kokker i storhusholdning ble foreslått som nye linjer.

Flytting til Kolsås

Fylkesskolestyret vedtok innstillingen, men økte elevtallet i første byggetrinn til 230. I 1973 ble imidlertid tilbudet om tomt på Helgerud plutselig borte fordi Bærum sykehus trengte tomten. Byggesaken ble stilt i bero. Først i 1975 ble prosjekteringsarbeidet tatt opp igjen. Da på nåværende tomt ved Hauger skole. Byggearbeidene startet i april 1977, og Rosenvilde videregående skole åpnet i nye lokaler 22. august 1978.  Alle tilbud innen studieretningen husholdningsfag i Bærum ble samlet under ett tak, og i tillegg fikk skolen studieretningene husflids og estetiske fag og sosial- og helsefag.

Reform - 94

I forbindelse med overgang til reform – 94 fikk Rosenvilde videregående skole studieretningene helse- og sosialfag, hotell- og næringsmiddelfag, formgivingsfag og, etter hvert, allmennfaglige påbyggingsklasser. Tegning, form og farge ble et populært tilbud. Noe som etter hvert førte til plassproblemer i et bygg som i utgangspunktet ikke var bygget for dette fagtilbudet. Samtidig ble det klart rundt midten av 1990 – tallet at elevtallet i videregående skole ville øke voldsomt etter årtusenskiftet. På bakgrunn av dette satte Akershus ned regionsvise komiteer som vurdert utvidelse av opplæringstilbudet i fylkets ulike regioner. Vestutvalgets innstilling forelå i 1997. Samme år ble det vedtatt at Rosenvilde skulle utvides med 300 til 350 elevplasser senest til skolestart 2001. Prosessen ble i oppstarten noe forsinket grunnet vanskeligheter knyttet til tomten som Bærum kommune eide. Dette førte til at nybygget tidligst kunne være ferdig høsten 2002.

Utbygging og utvidelse

Programmering av ”Nye” Rosenvilde startet ved årsskiftet 1998/99. Skolen var fra første stund aktivt med i planleggingsprosessen. Det ble opprettet brukergrupper ved alle skolens avdelinger. Som grunnlag for prosessen måtte skolen utarbeide visjon og pedagogisk profil. Rosenvilde har alltid vært en foregangsskole når det gjelder nye pedagogiske retninger og metoder. Skolen var blant de første som satset på klasseteam med elevdeltakelse for å sikre aktiv elevmedvirkning i planleggingen, gjennomføringen og vurderingen av læringsarbeidet. Skolen var i forkant når det gjaldt tverrfaglig arbeid, prosjektarbeid, problembasert læring med bruk av IKT og samarbeidslæring.  Utformingen av nybygget måtte ta hensyn til dette ved at rommene skulle kunne brukes fleksibelt og gi muligheter for variert metodikk og ulike gruppekonstellasjoner. I tillegg ble identitet, tilhørighet og fellesskap vektlagt. Dette skulle ivaretas både gjennom at klassene hadde tilhørighet til sine egne områder i bygget, og ved at felleslokalene gav rom for ulike aktiviteter og muligheter for å synliggjøre skolens egenart gjennom f. eks. utstillinger.

Byggingen startet i mai 2001, og i august 2002 stod nybygget ferdig. I løpet av skoleåret 2002 / 2003 ble den gamle bygningsmassen rehabilitert. Offisiell åpning av ”Nye” Rosenvilde ble gjennomført 21. mai 2003. De påfølgende årene utvidet skolen elevtallet til ca. 560. Samtidig bygget skolen opp studieretning for medier- og kommunikasjon. Med Kunnskapsløftet i 2006 ble tegning, form og farge gjort om til studiespesialiserende med formgiving.

Demonstrasjonsskole

I dag framstår Rosenvilde som en moderne og godt utstyrt skole. Skolen har videreført sin stolte tradisjon når det gjelder åpenhet for nye metoder og undervisningsformer. Samarbeid og endringsvilje er kjennetegn for kulturen på skolen. Elevmedvirkning tas på alvoret og er en viktig drivkraft for endring og utvikling. Noe som har bidratt til at skolen høsten 2007 utnevnes til demonstrasjonsskole av Utdanningsdirektoratet.

Universitetsskole 

I 2012 ble Rosenvilde, som en av 13 skoler i Oslo og Akershus utpekt som Universitetsskole