En fin gjeng hadde praksis på Kreta. BVS

I andre uke gikk vi inn med mer selvtillit og erfaring. Vi hadde allerede opplevd det vanskeligste, det å tilpasse seg. Fordi vi hadde vært der en uke allerede, var både pasienter og ansatte tryggere på oss, noe som gjorde at vi fikk gjøre mer (stell, medisiner, sprøyter osv.). Vi tok mer initiativ fordi vi var mer trygge på omgivelsene.

Det var korøvelser og teater nesten hver dag og dette var veldig morsomt. Det var mye lyd og alle koste seg.

En av de siste dagene hadde vi påskeverksted da rundt 60 elever fra barneskolen kom på besøk og hadde ulike aktiviteter med de eldre. Som en avslutning på oppholdet tok vi med pasientene på café.

Det er mange forskjeller mellom Norge og Hellas, noen store og andre små. De greske er veldig flinke på det sosiale og mye aktiviteter for pasientene, som å dra ut på café, teater og kor. Ansatte på sykehjemmet behandler pasientene som ekte familie og venner. De har egne fysioterapeuter, psykologer, sosionomer, sykepleier og eget personell som daglig rer senger.  Sykehjemmet vi var på er katolsk, så ofte var det andakter ledet av presten som eier sykehjemmet. Presten gikk ofte rundt og observerte pasientene og snakket med dem, ellers satt han oppe på kontoret sitt.

Utenfor praksis koste vi oss med soling, bading og kortspill. Vi var noen dager på restaurant og spiste middag, solte oss på stranda, vi var i byen og besøkte ulike kulturelle steder, sandfjell, kirker og grotter.

Les reisebrev nummer 1 her.