Økonomi- og finansreglement for Akershus fylkeskommune

13.1 Finans- og gjeldsreglementets virkeområde

Hensikten med reglementet

Reglementet skal gi rammer og retningslinjer for fylkeskommunens finans- og gjeldsforvaltning (heretter kalt finansforvaltning). Reglementet utgjør en samlet oversikt over de rammer og begrensninger som gjelder, og underliggende fullmakter/instrukser skal hjemles i reglementet. Reglementet definerer de avkastnings- og risikonivåer som er akseptable for forvaltning av likvide midler og midler beregnet for driftsformål, samt opptak av lån/gjeldsforvaltning.  

Langsiktige finansielle aktiva er, jfr. Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finans- og gjeldsforvaltning § 2, midler som skal forvaltes adskilt fra fylkeskommunens midler beregnet for driftsformål. Midler definert som langsiktige bør ha en plasseringshorisont på minst 5 år. Fylkeskommunen har pt ikke langsiktige midler til forvaltning.  

Det vil bli utarbeidet et eget plasseringsregelverk hvis Akershus fylkeskommune får slike midler. Frem til plasseringsregelverk er utarbeidet vil langsiktige midler til forvaltning følge samme avkastningsmål, rammer og begrensninger som for forvaltningen av midler som skal forvaltes med lav risiko og høy likviditet (punkt 13.10).  

Hvem reglementet gjelder for

Reglementet gjelder for Akershus fylkeskommune. Reglementet gjelder også for virksomhet i kommunale foretak etter kommuneloven kapittel 9 og interkommunalt samarbeid etter kommuneloven kapittel 17. Dette innebærer at også kommunale foretak og evt. interkommunalt samarbeide i Akershus fylkeskommune er underlagt de fastsatte finansforskriftene og maksimalrammene/risikorammene i vedtatt finansreglementet for Akershus fylkeskommune. 

13.2 Hjemmel og gyldighet

Hjemmel

Dette reglementet er utarbeidet på bakgrunn av:

• Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) av 22.06.2018 nr. 83, § 14-13 sjette ledd (med endringer 02.06.2023 nr. 21).
• Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning fastsatt av KDD. Forskriften gjelder fra 18.11.2019.

Gyldighet

• Reglementet trer i kraft fra og med 1. januar 2024 og løper inntil nytt vedtak gjøres.

13.3 Forvaltning og forvaltningstyper

I samsvar med bestemmelsene i forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning skal reglementet omfatte forvaltningen av alle fylkeskommunens finansielle aktiva (plasseringer) og passiva (rentebærende gjeld). Gjennom dette finansreglementet er det vedtatt målsettinger, strategier og rammer for:

• Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål
• Forvaltning av fylkeskommunens gjeldsportefølje
• Øvrige finansieringsavtaler 

13.4 Formålet med fylkeskommunens finansforvaltning

Finansforvaltningen har som overordnet formål å sikre at fylkeskommunen til enhver tid er likvid og lite eksponert for risiko. Hovedmålsettingen over tid er å sikre stabile og lavest mulig netto finansieringskostnader, samt en tilfredsstillende avkastning for fylkeskommunens virksomhet innenfor definerte risikorammer.  

Dette søkes oppnådd gjennom følgende delmål:

• Fylkeskommunen skal til enhver tid ha likviditet (inkludert trekkrettigheter) til å dekke løpende forpliktelser.
• Plassert likviditet skal over tid gi en konkurransedyktig avkastning innenfor definerte krav til likviditet og risiko, hensyntatt tidsperspektiv på plasseringene.
• Lånte midler skal over tid gi lavest mulig totalkostnad innenfor definerte krav til refinansieringsrisiko og renterisiko, hensyntatt behov for forutsigbarhet i lånekostnader. 

13.5 Motpartsrisiko ved handel i rente- og valutaderivater

Følger samme regler som rammer for kredittlinjene for plassering, jamfør omtale av likviditetsfond- og obligasjonsfond / direkte eie av rentebærende verdipapirer.

13.6 Generelle rammer og begrensninger

• Fylkestinget skal selv gjennom fastsettelse av dette finansreglement, ta stilling til avkastningsmål og hva som er vesentlig finansiell risiko, jfr. kommunelovens § 14-13 første ledd og finansforskriftens § 6 andre ledd, bokstav d og e. 
• Reglementet skal baseres på fylkeskommunens egen kunnskap om finansielle markeder og instrumenter.
• Fylkesdirektøren ved fylkesrådsleders kontor, eller den denne bemyndiger, skal fortløpende vurdere egnetheten av reglementets forskjellige rammer og begrensninger, og om disse på en klar måte sikrer at finansforvaltningen utøves forsvarlig i forhold til de risikoer fylkeskommunen er eksponert for.
• Finansielle instrumenter og/eller produkter som ikke er eksplisitt tillatt brukt gjennom dette reglementet, kan ikke benyttes i fylkeskommunens finansforvaltning.
• Valutasikring, alle plasseringer og låneopptak skal gjøres i norske kroner. 

Plassering av fylkeskommunens midler i verdipapirer, skal skje i henhold til etiske kriterier. Kriteriene er beskrevet under forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål pkt. 13.10. 

Konkrete rammer for forvaltning av fylkeskommunens gjeldsportefølje og midler til driftsformål (inkludert ledig likviditet) omtales i fortsettelsen hver for seg.

Finansiell risiko og risikospredning

Risikospredning skal oppnås ved å fordele plasseringer på flere aktivaklasser (plasseringsobjekt), debitorgrupper og utstedere, samt at lån fordeles på flere långivere. Risikospredning reduserer den samlede finansielle risikoen. Rammer for «motpartsrisiko» (det vil si begrensninger vedr aktuelle låne- og plasseringsinstrumenter) framgår for plasseringer av pkt. 13.10 «Tillatte plasseringsinstrumenter» og «Likviditetsfond- og obligasjonsfond/direkte eie av rentebærende papirer» og for låneopptak av pkt. 13.7 «Størrelse på enkeltlån – spredning av låneopptak».

Fullmakter

Innenfor de generelle retningslinjene i finansreglementet delegeres følgende fullmakter til fylkesdirektør for finans og organisasjon. Fullmakten gjelder for fylkesdirektøren og de fylkesdirektøren utpeker til å utøve finansforvaltningen for fylkeskommunen.

a)

Gjennomføre opptak av lån i henhold til vedtak fattet i fylkestinget, herunder valg av långiver, rentevilkår og øvrige betingelser.  

b)

Gjennomføre refinansiering av eksisterende lån.

c)

Forestå den løpende forvaltningen av ledig likviditet og andre midler for driftsformål.

d)

Inngå avtaler om bruk av rentesikringsinstrumenter innenfor de begrensninger som følger av pkt. 13.7 "Valg av rentebindingsperiode – bruk av rentesikringsinstrumenter".

e)

Inngå avtale om ekstern bistand/finanskompetanse, herunder:

• Avtaler om generell finansiell rådgivning.
• Inngå avtale om ekstern bistand/finanskompetanse innenfor rammen av fylkeskommunens finansreglement. 
• Dette omfatter også avtaler om aktiv forvaltning, det vil si at forvaltning av hele eller deler av finansporteføljen settes bort til eksterne forvaltere. 

13.7 Forvaltning av gjeldsportefølje samt avtaler om finansiell leasing

Gjeldsporteføljen skal forvaltes i henhold til overordnede mål for finansporteføljen, jamfør pkt. 13.4 .

Vedtak om opptak av lån

Reglementet gjelder opptak av lån innenfor de rammer som fremgår av vedtatt budsjett.  

Med utgangspunkt i fylkestingets vedtak skal det gjennomføres låneopptak, herunder godkjenning av lånevilkår, og forøvrig forvaltning av fylkeskommunens innlån etter de retningslinjer som framgår av dette reglementet, og i tråd med bestemmelsene i Kommunelovens § 14-14 til § 14-17 om låneopptak.  

Det kan også tas opp lån til refinansiering av eksisterende gjeld.

Valg av låneinstrumenter

• Lån kan tas opp som direkte lån i offentlige og private finansinstitusjoner
• Lån kan legges ut i sertifikat- og obligasjonsmarkedet
• Lån kan tas opp som åpne serier (rammelån) og uten avdrag (bulletlån)
• Det bør foretas grønne låneopptak der kriteriene for dette er oppfylt
• Finansiering kan skje gjennom finansiell leasing

Tidspunkt for låneopptak

Låneopptakene skal vurderes opp mot likviditetsbehov, vedtatt investeringsbudsjett, forventninger om fremtidig renteutvikling og generelle markedsforhold.

Konkurrerende tilbud

Som hovedregel skal låneopptak konkurranseutsettes. Det skal dersom mulig innhentes minst tre konkurrerende tilbud fra aktuelle långivere. Det kan gjøres unntak fra denne reglen for situasjoner hvor fylkeskommunen velger å legge ut sertifikat- eller obligasjonslån gjennom å gi en tilrettelegger et eksklusivt mandat.  

Valg av rentebindingsperiode – bruk av sikringsinstrumenter

Styring av låneporteføljen skal skje ved å optimalisere låneopptak og rentebindingsperiode i forhold til oppfatninger om fremtidig renteutvikling og innenfor et akseptabelt risikonivå gitt et overordnet ønske om forutsigbare og stabile lånekostnader.  

Forvaltningen skal legge til grunn følgende;

• Refinansieringsrisikoen skal reduseres ved å spre tidspunkt for renteregulering/forfall. Andelen lån som forfaller (hovedstolsforfall) og må refinansieres innen 12 måneder, skal ikke utgjøre mer enn 45 prosent av gjeldsporteføljen.  
• Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (vektet rentebindingstid) på samlet rentebærende gjeld skal til enhver tid være mellom 0,5 og 3 år.

Andre finansielle instrumenter/derivater

Rentesikringsinstrumenter kan benyttes som virkemiddel i mer fleksibel styring av fylkeskommunens renterisiko på lånegjeld. Slike instrumenter skal benyttes innenfor risikorammene for underliggende gjeld, og skal inngå ved beregning av finansiell risiko.

Fylkeskommunen kan ta i bruk følgende rentesikringsinstrumenter:

• Rentebytteavtaler (renteswapper)
• Fremtidige renteavtaler (FRA)

Det er ikke tillatt å løsrive derivathandelen fra den øvrige finansforvaltningen, og beregninger under punkt b) skal inkludere FRA- og SWAP-kontrakter. Hensikten bak hver derivatkontrakt skal dokumenteres, og kontraktene skal knyttes til underliggende lån eller låneportefølje. Det skal kun benyttes større banker som motpart ved slike kontrakter.

Størrelse på enkeltlån – spredning av låneopptak

Forvaltningen legges opp i henhold til følgende;

• Låneporteføljen skal bestå av færrest mulig lån, dog slik at refinansieringsrisikoen ved ordinære låneforfall begrenses.
• Enkeltlån skal ikke utgjøre mer enn 20 % av den samlede gjeldsporteføljen.
• Under ellers like forhold er det formålstjenlig å fordele låneopptakene på flere långivere.

Referanserente

Referanserente skal måles mot gjennomsnittlig gjenværende rentebinding på samlet rentebærende gjeld.

Rapportering

I forbindelse med tertialrapportering skal det rapporteres på status for gjeldsforvaltningen, jamfør KL §14-13 tredje ledd (jamfør finansforskriftens § 8). I tillegg skal det etter årets utgang rapporteres til fylkestinget utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året.

For gjeldsforvaltningen skal det rapporteres om følgende:

• Opptak av nye lån (inkl. avtaler om finansiell leasing) så langt i året
• Sammensetning og verdi av låneporteføljen fordelt på ulike typer passiva
• Løpetid for passiva og gjennomsnittlig rentebinding/durasjon
• Verdien av lån som forfaller og som må refinansieres innen 12 måneder
• Egne rentebetingelser sammenliknet med referanserente
• Beskrivelse og vurdering av fylkeskommunens finansielle risiko, vesentlige markedsendringer og endring i fylkeskommunens risikoeksponering
• Håndtering av avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet 

13.8 Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål

Likvide midler skal forvaltes i henhold til overordnede mål for finansporteføljen, jfr. pkt. 13.4.

Fylkeskommunen kan inngå rammeavtale for å ivareta det løpende behov for banktjenester. Ved valg av hovedbankforbindelse stilles det krav om minimum internasjonal kredittrating A- eller tilsvarende kredittvurdering. Det kan gjøres avtale om trekkrettighet. Øvrig ledig likviditet kan plasseres i banker som har minimum internasjonal kredittrating BBB.

Likviditet for driftsformål skal som hovedregel plasseres i fylkeskommunens hovedbank, eventuelt supplert med bankinnskudd i solide spare- og forretningsbanker. Likvider for driftsformål skal være tilgjengelig med maksimalt 3 bankdagers varsel.

Etiske retningslinjer

Akershus fylkeskommune skal påse at investeringene er i overenstemmelse med de grunnleggende kravene til samfunnsansvar, miljøansvar, eierstyring og selskapsledelse som FN har fastsatt gjennom UNPRI (United Nation Principles for Responsible Investment). I tillegg legges det til grunn gjeldende etiske retningslinjer for Statens Pensjonsfond Utland (SPU) fastsatt av Etikkrådet i SPU. Selskaper som blir ekskludert av SPU på etisk grunnlag vil også umiddelbart bli utelukket fra Akershus fylkeskommunes investeringsunivers.  

Akershus fylkeskommune vil påse at samarbeidende forvaltere er informert om både forvaltningsprogrammer og etiske retningslinjer i fylkeskommunens reglement for finansforvaltning.  

Dersom fylkeskommunen blir gjort oppmerksom på at det hos en forvalter er plasseringer i selskaper med en uakseptabel etisk profil, skal dette tas opp til diskusjon med forvalteren med sikte på at nevnte plasseringer gjort av forvalteren, opphører innen rimelig tid og senest i løpet av en måned. Ellers kan fylkeskommunen trekke seg ut av det aktuelle produkt hos forvalteren.  

Sammensetning av likviditet og tidshorisont  

Kortsiktig likviditet består av:

• Likviditet for driftsformål: Midler som må være tilgjengelig til den daglige driften av fylkeskommunens virksomhet. Fylkeskommunens likvide midler til driftsformål består av bla kontanter, trekkrettigheter i konsernkonto i henhold til eget vedtak i fylkestinget, fondsmidler og ubrukte lånemidler.
• Ledig likviditet: Likvide midler utover det som trengs til dekning av løpende forpliktelser de nærmeste 3 mnd. 
• Mellomlangsiktig likviditet: Likviditetsoverskudd i form av ledige midler som har en plasseringshorisont fra 1 til 5 år.

I tilknytning til økonomiplan skal det utarbeides likviditetsprognose som inneholder forventede likvide midler for kommende budsjettår, definert som kortsiktig likviditet. Likviditetsprognosen skal være retningsgivende for sammensetning av plasseringene.

Løpetid på plasseringene

Kortsiktig likviditet  

Likvider for driftsformål skal ha en gjenstående løpetid på 3 måneder eller kortere.  

Fylkeskommunens ledige likviditet skal alltid plasseres innenfor konsernkonto, bankinnskudd eller i rentebærende verdipapirer (jfr. kravene i pkt. 13.10 Tillatte plasseringsinstrumenter). Gjennomsnittlig rentebinding skal være på maksimalt 24 måneder.

Mellomlang likviditet

Mellomlang ledig likviditet kan plasseres innenfor den investeringshorisont som avdekkes via likviditetsprognosen for økonomiplanperioden. 

Vektet gjennomsnittlig rentevarighet på samlet portefølje av kortsiktig og mellomlang ledig likviditet skal ikke overstige 2 år.

Tillatte plasseringsinstrumenter

Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål kan plasseres etter følgende retningslinjer:

Innenfor pkt. 13.10 «Rammer for motpartsrisiko / felles plasseringsbegrensninger» gis det adgang til å plassere ledig likviditet i;

• Innskudd i spare- og forretningsbanker
• Omsettelige sertifikater og obligasjoner 
• Konsesjonsgitte likviditets- og obligasjonsfond

Likviditetsfond og obligasjonsfond / direkte eie av rentebærende verdipapirer

For plasseringer i likviditetsfond og obligasjonsfond gjelder følgende:

• Midler kan kun plasseres i fond forvaltet av selskap med bred verdipapirforvaltning og som inngår som en del av anerkjent institusjon/finanskonsern. Forvaltningsselskapene skal ha signert UNPRI¹ og etterleve den til enhver tid gjeldende ekskluderingsliste fra Statens pensjonsfond Utland (SPU)
• Det skal ikke være begrensninger på uttaksretten i fond som benyttes, og midlene skal alltid være tilgjengelige på få dager.

Verdipapirfondenes forening sin bransjestandard for informasjon og klassifisering av rentefond legges til grunn for tillatte rentefond. Følgende typer av rentefond tillates:

1. Likviditetsfond med lav risiko, likviditetsfond og Internasjonale likviditetsfond  
2. Norske obligasjonsfond 0,125 – 5, Øvrige norske Obligasjonsfond og Internasjonale Obligasjonsfond  

Når det gjelder Obligasjonsfond tillates investering i disse innenfor kredittrisikokategori 1,2,3 og øvrige norske obligasjonsfond.  

Risikorammene for disse typer rentefond er nærmere omtalt i vedlegg i Verdipapirforeningens bransjestandard, jfr. vedlegg 1 Hovedkriterier og vedlegg 2 – Kredittrisikokategorier.

Akershus fylkeskommune kan kun investere i likviditet- og obligasjonsfond som er innenfor Investment Grade (BBB- og bedre).  

Rammer for motpartsrisiko / felles plasseringsbegrensninger

• Samlet kreditteksponering kan ikke overstige 2 % av institusjonens forvaltningskapital.
• Bankinnskudd som bindes over tid (tidsinnskudd) kan ikke utgjøre mer enn 20% av fylkeskommunens totale innskudd.
• Det kan ikke plasseres mer enn 20 % av fylkeskommunens innskudd i et enkelt likviditets-/obligasjonsfond, eller gjøres plasseringer som overstiger 15 % av fondets forvaltningskapital.
• Det tillates kun plasseringer i Obligasjoner utstedt i NOK eller fond med valutasikring mot NOK (min 95%)

Avkastningsreferanser

• Tidsinnskudd bank og finansieringsselskap sammenliknes mot rentebetingelser bankavtale.
• Likviditetsfond/sertifikater, obligasjonsfond/obligasjoner sammenliknes mot rentebetingelser på bankavtale. 

Rapportering

I forbindelse med tertialrapportering skal det legges frem rapporter fylkestinget som viser status for forvaltningen av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål.  I tillegg skal det etter årets utgang legge frem en rapport for fylkestinget som viser utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året.

Rapporten skal i tillegg angi følgende:

• Fordeling på de ulike typer aktiva i markedsverdier og i prosent av de samlede midler til driftsformål.
• Egne rentebetingelser sammenliknet med referanserente.
• Kommentarer knyttet til sammensetning, rentebetingelser/avkastning, vesentlige markedsendringer og endring i risikoeksponering.
• Beskrivelse og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og risikorammene i finansreglementet. 

¹Norske forvaltningsinstitusjoner som har signert UNPRI

13.9 Rapporteringsrutiner

 Rapporteringen følger rutinene for års- og tertialrapporteringen.

• Årsrapporten skal inneholde en egen redegjørelse for hvordan fylkeskommunens finansportefølje er forvaltet i regnskapsåret. Herunder skal vesentlige endringer i finansporteføljens sammensetning og risikoprofil kommenteres særskilt.
• Tertialrapporteringen skal inneholde en oversikt over fylkeskommunens gjeldsportefølje og plasseringer av ledig likviditet for driftsformål iht. finansreglementet. Det skal i tertialrapporteringene til fylkestinget gjøres følgende risikovurdering/stresstest:
  Renterisikoen for plasseringer av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål og gjeldsporteføljen sett i sammenheng, ved en ”netto” gjeldsbetraktning som viser renterisiko ved en 2 % andel generell endring i rentekurven.
• Det skal rapporteres status og prognose i forhold til vedtatt budsjett.
• Ved vesentlige endringer i rammebetingelser, skal fylkesdirektøren legge frem eventuelle forslag til endring i reglementet.

13.10 Konstatering av avvik og vurdering og kvalitetssikring av finansiell risiko

Konstatering av avvik

Ved konstatering av avvik mellom faktisk finansforvaltning og finansreglementets rammer, skal slikt avvik umiddelbart lukkes. Avviket slik det har fremstått, og eventuelt økonomisk konsekvens av avviket skal uten ugrunnet opphold rapporteres til fylkestinget sammen med forslag til rutineendringer som vil redusere sannsynligheten for slikt avvik i fremtiden.  

Kvalitetssikring

Finansforskriften pålegger fylkestinget å la uavhengig kompetanse vurdere om finansreglementet legger rammer for en finansforvaltning som er i tråd med kommunelovens regler og reglene i finansforskriften. I tillegg skal uavhengig kompetanse vurdere rutinene for håndtering av finansiell risiko, og rutiner for å avdekke avvik fra finansreglementet.

Fylkesdirektør for finans og administrasjon delegeres ansvar for at slike vurderinger innhentes eksternt eller gjennom fylkesrevisjonen.  

Kvalitetssikring av finansreglementet skal finne sted ved hver endring av reglementet, og før fylkestinget vedtar nytt, endret finansreglement. I denne sammenheng skal det også rapporteres på utført kvalitetssikring av rutinene. 

13.11 Ikrafttreden og revidering av økonomi- og finansreglementet

Økonomi- og finansreglementet trer i kraft med virkning fra 1.1.2024. 

Reglementet skal revideres ved behov.