Politisk plattform for fylkesrådet 2023-2027

3.1 Kutte klimagassutslipp i transportsektoren

Akershus skal være et klimapolitisk foregangsfylke. Mesteparten av klimagassutslippene i Akershus kommer fra transportsektoren. Det er også den sektoren der det er enklest å kutte utslipp raskt. For at Norge skal oppfylle sine forpliktelser om 55% kutt i klimagassutslipp innen 2030, i tråd med Parisavtalen og klimaavtalen med EU, må det oppnås store utslippskutt i Akershus, særlig i transportsektoren. 

Fylkesrådet skal i sitt arbeid følge opp Miljødirektoratets rapport «Klimatiltak i Norge mot 2030». Fylkeskommunens virkemidler for å bidra til at målene i rapporten nås er blant annet å stille utslippskrav til kollektivtrafikken og i byggeprosjekter, å stille utslippskrav i kjøp av varer og tjenester og gi insentiver i bomringen til omstilling av varebiler og tunge kjøretøy til nullutslippsteknologi eller biogass. 

Fylkesrådet legger fortsatt til grunn at transportsektoren i Akershus skal være utslippsfri i 2030. 

Fylkesrådet vil 

• At kollektivtrafikken skal være utslippsfri innen 2028, og det skal utredes hvordan dette målet kan nås tidligere. 
• At miljø skal vektes 35% i driftskontrakter og byggeprosjekter. 

3.2 Enklere og billigere å reise kollektivt

Fylkesrådet vil at det skal bli enklere og billigere å reise kollektivt. Fra 2007 til 2019 ble kollektivtrafikken i Akershus doblet. Fylkesrådet vil at denne utviklingen skal fortsette, og Akershus fylkeskommune skal legge til rette for at flere innbyggere i Akershus velger kollektivtransport i stedet for bil i hverdagen. Derfor vil fylkesrådet også jobbe for at staten skal bidra mer til finansiering av store kollektivprosjekter. 

Store deler av Buskerud og Østfold er en del av det samme sammenhengende bo- og arbeidsmarkedet som Oslo og Akershus er i. Det er derfor viktig for innbyggerne i nabofylkene til Akershus at det er et sømløst billettsystem på kollektivtrafikken på tvers av fylkesgrensene, slik at det blir enklere å reise kollektivt. Dersom flere pendlere reiser kollektivt fra Buskerud og Østfold mot Oslo, vil det også bidra til mindre kø og bedre bussframkommelighet på veiene i Akershus. Fylkesrådet legger til grunn at tekniske og avtalemessige forhold for å få dette på plass er avklart av Viken fylkeskommune. Østfold og Buskerud fylkeskommune må selv bære den økonomiske kostnaden for dette, men fylkesrådet er positiv til at dette skjer og skal aktivt bidra til at nødvendige avtaler og avklaringer kan komme på plass raskt. Det skal også arbeides for mer sømløse kollektivløsninger mot Innlandet fylkeskommune. 

For at kollektivtrafikken skal være et attraktivt alternativ til bil, er det viktig at bussen ikke blir stående fast i bilkø. Fylkesrådet vil forbedre bussframkommeligheten i hele Akershus, for eksempel ved flere egne traseer og høyere prioritering i lyskryss, og er positive til innovasjon og digitale løsninger. Fylkesrådet vil lage en helhetlig plan for økt bussframkommelighet i busskorridorene inn mot Oslo og de store kollektivknutepunktene i Akershus. Arbeidet skal skje i samarbeid med kommunene og bygge videre på eksisterende samarbeid, slik som prosjektet for bedre bussframkommelighet i Asker og «Tiltakspakke for grønn mobilitet på Nedre Romerike». 

Fylkesrådet skal arbeide for at all kollektivtransport skal være universelt utformet fra start til slutt. 

Gardermoen er Norges viktigste kollektivknutepunkt, både i nasjonal og regional forstand. Flyplassen bør i større grad være et lokalt knutepunkt med flere bussruter som binder øvre Romerike sammen på tvers. 

Bestillingstransport er et viktig supplement til rutegående busser. Dagens bestillingstransporttilbud er imidlertid både svært begrenset og i praksis lite tilgjengelig for aktuelle målgrupper. Fylkesrådet vil både jobbe med å legge til rette for mer aldersvennlig transport, og legge til rette for bestillingstransport for barn og ungdom, basert på erfaringene fra pilotprosjektene med henting til fritidsaktiviteter i Bærum og Nordre Follo. 

Fylkesrådet vil 

• Prioritere å redusere prisen på månedskort. 
• Ha flere avganger på buss, bane og båt i Akershus, og at flere enn i dag skal reise kollektivt, sykle og gå. 
• Endre takst- og sonesystemet for kollektivtrafikken i Akershus slik at det blir enklere og billigere å reise kollektivt. Det skal utredes modeller for hvordan takst- og billettsystemet kan bli mer fleksibelt og mer rettferdig. 
• Utrede, med sikte på å implementere, gratis reisekort for ungdom i videregående opplæring, i stedet for skoleskysskort som har tidsbegrensning. 
• Utrede en utvidelse av familierabatten, der barn reiser gratis sammen med en voksen. 
• Innføre konseptet «rosa busser» for aldersvennlig transport i Akershus. 
• Styrke bestillingstransporttilbudet i distriktene der rutebusstilbudet er begrenset og legge til rette for bestillingstransport for barn og ungdom. 
• Arbeide for at Akershus skal komme under den nasjonale ordningen for TT-transport. 
• Arbeide for et bedre togtilbud på InterCity-strekningene i Akershus og grenbanene; Kongsvingerbanen, Gjøvikbanen, Hovedbanen, Spikkestadbanen, og Østfoldbanens østre linje. 
• Arbeide for å realisere ny togstrekning fra Oslo til Stockholm gjennom realisering av Oslo–Stockholm 2.55. 
• Arbeide for flere tverrforbindelser med buss, slik at kollektivtrafikken er et reelt alternativ til bil for flere lokale reiser og for reiser som ikke går til Oslo sentrum, ikke minst for å bedre tilgangen til sykehusene i fylket. 
• At Akershus skal være i front internasjonalt med å ta i bruk autonome kjøretøy for samkjøring i kollektivtrafikken, som et supplement til tog, bane og de tunge busslinjene. 
• Arbeide for å opprettholde trikketilbudet til Bærum. 
• Lage en permanent ordning med gratis kollektivreiser for asylsøkere. 
• Lage en helhetlig plan for økt bussframkommelighet i busskorridorene inn mot Oslo og de store kollektivknutepunktene i Akershus. 
• Arbeide for bedre kollektivforbindelser mellom Nesodden og Ski stasjon som kollektivknutepunkt. 

3.3 Innfartsparkering

Fylkesrådet vil etablere flere innfartsparkeringsplasser ved kollektivknutepunkter i Akershus slik at flere på en enklere måte kan reise kollektivt. Det skal søkes å finne løsninger som er innovative og har lavt areal- og klimaavtrykk. Fylkesrådet vil søke samarbeid med kommuner, næringsliv og privatpersoner om aktuelle arealer for innfartsparkering som er tilgjengelig ved kollektivknutepunkter. 

3.4 Oslofjorden som ferdselsåre

Fylkesrådet ser et stort potensial i Oslofjorden som ferdselsåre. Klima- og miljøvennlig samferdsel med utslippsfrie båter i et godt utbygd rutenett vil være attraktivt for innbyggere og en god avlastning for trafikken for øvrig. I årene som kommer vil mindre og autonome båter kunne bidra ytterligere til å ta ut det fulle potensialet. I første omgang vil fylkesrådet jobbe sammen med Ruter for å få flere anløp og hyppigere avganger. Sætre og Fornebu er aktuelle anløpssteder å starte med for å utvide rutenettet. 

3.5 Trafikksikkerhet

Stortinget vedtok i 2002 en nullvisjon om ingen drepte eller hardt skadde i vegtrafikken. Fylkesrådet vil legge dette til grunn for sitt arbeid med trafikksikkerhet.

Det er avgjørende viktig at barn og unges sikkerhet vektlegges høyt når fremtidens transportløsninger utformes. I dag ferdes barn, syklister, rullestolbrukere og barnevogner mange steder i samme kjørefelt som tungtrafikk, biler og traktorer. Fylkesrådet vil derfor igangsette en bred gjennomgang av utfordringene, og komme med konkrete tiltak som kan gjøre hverdagen tryggere for barn og unge som ferdes i trafikken. Fylkesrådet vil samle løsninger for barn og unges trafikksikkerhet i en egen barnas transportplan for Akershus fylke. 

Fylkesrådet vil

• Lage en tiårsplan for trygging av skolevei, for å sikre oppdaterte prioriteringer, langsiktig planlegging og åpenhet. 
• Igangsette prosess for at Akershus fylke skal godkjennes som trafikksikker fylkeskommune. 
• Ta i bruk flere virkemidler for å sikre trygge veier for barn og unge, herunder: 
  • Hjertesoner rundt skolene. 
  • At holdeplassene for skoletransport utformes slik at elevene i størst mulig grad slipper å krysse veien eller slik at de har planfri gangvei. 
  • Utbygging av gang- og sykkelveier i tilknytning til skolene, idrettsanlegg og lekeplasser. 
  • Lysregulering av farlige kryss. 
  • Senke fartsgrenser rundt barneskoler. 

3.6 Tilrettelegging for sykkel

Akershus skal følge opp de nasjonale målene om at flere skal gå og sykle i hverdagen, gjennom hele året.

Flere steder i Akershus er det konflikt mellom biler og syklister i veibanen. På steder der det ikke er aktuelt eller ikke er prioritert å bygge ny sykkelvei, vil fylkesrådet i samarbeid med kommunene søke å finne andre løsninger som gjør det tryggere å sykle, herunder å vurdere om veiskulder kan utvides, om deler av strekninger kan gjøres enveiskjørt eller ha gjennomkjøring forbudt, eller om deler av parallelle gateløp i byområder kan prioriteres for sykkel. 

Fylkesrådet vil 

• Arbeide for mer tilrettelegging for sykkel i regionbyene, i nærheten av sentrum og mellom tettsteder. 
• Lage en plan for sykkelveistrekninger som er prioritert for vinterdrift, som gjøre det mulig å sykle om vinteren. 

3.7 Oslopakke 3

Fylkesrådet legger fremforhandlet Oslopakke 3 til grunn for sitt arbeid i perioden 2023-2027. Frp sine representanter i fylkesrådet tar dissens mot å benytte bompengefinansiering i Oslopakke 3 og vil ikke delta i fylkesrådets behandling av forhandlingsresultat og handlingsplaner om Oslopakke 3. Andre samferdselssaker, deriblant samferdselsplan, vil bli behandlet av et samlet fylkesråd uten reservasjoner. 

Fylkesrådet skal følge opp gjeldende Oslopakke 3-avtale og vil at avtalen ved reforhandling forlenges til 2045. 60/40-fordelingen av bompenger mellom Oslo og Akershus skal ligge fast. 

For å sikre finansiering av prosjektene må de totale inntektene i pakken økes. I tillegg til bompengeinntektene forventer fylkesrådet at staten bidrar mer til store kollektivprosjekter, og at det kan hentes inn betydelige grunneierbidrag til både kollektivprosjekter og veiprosjekter i Oslopakke 3. 

Elbilfordelene i bomringen skal bestå til 2025. Etter 2025 skal det fortsatt være et tydelig skille mellom elbiler og fossilbiler i bomringen, slik at det alltid lønner seg å velge de mest miljøvennlige løsningene. De mest miljøvennlige transportløsningene er å reise kollektivt, sykle og gå. Dette er avgjørende for å nå nullvekstmålet for biltrafikk. 

Ved reforhandling av avtalen skal det settes av betydelig mer penger enn i dagens avtale til drift av kollektivtrafikk og lavere priser på kollektivtrafikk. 

Fylkesrådet vil 

• Sikre finansiering og ferdigstilling av Fornebubanen og at arbeidet med planlegging og bygging av T-baneforlengelse til Lørenskog og baneløsning Nedre Romerike videre til Lillestrøm og Kjeller intensiveres. 
• Sikre at tunge kjøretøy som går på biogass får betalingsfritak i bomringen, og gi insentiver for utslippsfrie varebiler og tungtransport. 
• Utrede en mulig differensiering av nullvekstmålet der personbiltrafikken i byområdene skal gå ned, mens nullvekst i personbiltrafikken opprettholdes i distriktene. 

3.8 Fylkesveiene

Etterslepet på fylkesveiene er stort, og fylkesrådet vil prioritere å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene. 

Det er flere viktige veiprosjekter i vår region som står for tur. Fylkesrådet vil arbeide for at NTP inneholder videreføring av E18 Vestkorridoren til Drengsrud i Asker, bygging av ny Glommakryssning ved Fetsund, og at E134 Oslofjordkrysningen får en helhetlig kobling fra E6 på østsiden av fjorden til E18 på vestsiden av fjorden. 

Riksvei 4 er en viktig ferdselsåre for mange i Akershus og Oslo. Nord for Akershus har veien fått mye oppmerksomhet, mens det fremdeles mangler mye på flere strekninger av veien. Fylkesrådet vil arbeide for at Rv4 kommer inn som en del av porteføljen til Nye veier for å sikre en helhetlig utbygging av veien. I tillegg vil fylkesrådet arbeide for ferdigstillelse av den gjenværende delen av E16 mellom Kongsvinger og E6 som allerede ligger som et prosjekt hos Nye Veier. 

Veiene skal være trygge å ferdes på, så fylkesrådet vil arbeide med at rassikring av Fv33 ved Feiring skal initieres. 

Fylkesrådet vil 

• Prioritere å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier. 
• At bomstasjoner som blir oppført utelukkende for å sikre strekningsvise utbygginger, skal bli tatt ned igjen når utbyggingen er ferdig finansiert. 
• Arbeide for at Akershus fylkeskommune skal overta skiltmyndigheten for fylkesveiene. 
• Se på muligheten for å etablere «Akershus Nye Veier» etter modell av statens selskap «Nye veier», for å se veiprosjekter i en større sammenheng. 
• Bruke utviklingskontrakter og innovative driftskontrakter for veidrift som sikrer at ny teknologi testes ut og tas i bruk, og gir insentiver for å kutte utslipp og redusere bruk av veisalt. 
• Bruke handlingsrommet til å fravike veinormalkrav i utbygging av noen fylkesveier og gang- og sykkelveier, der det er hensiktsmessig for å bygge mer vei. 
• Overføre fylkesveier til kommuner som ønsker det. 
• Utrede mulighetene for ny Røykenvei. 
• Utrede mulighetene for å oppgradere Fv120 på strekning Enebakk til Lillestrøm/E6. 
• Arbeide for ny trafikkløsning på Fv120 gjennom Skedsmokorset, som bidrar til bedre trafikkavvikling.