• Nummer: 92/25
• Dato innsendt: 16.11.2025
• Dato besvart: 25.11.2025

Jeg registrerer at fylkesrådet ønsker å trekke AFK ut av Anska. 

I fylkestingssaken skriver dere blant annet: 

Samtidig er anskaffelser er virkemiddel og verktøy for å nå fylkeskommunens mål innenfor klima og miljø, lokalsamfunns- og næringsutvikling, dette har vist seg at kan være utfordrende å få til i et samarbeid med to andre fylkeskommuner, dersom det ikke er likelydende målsetninger. Eksempler på dette kan være vekting av miljøkriterier, krav til seriøsitet i leverandørkjeden, og bruk av anskaffelser som et virkemiddel for innovasjon og utvikling i egen organisasjon. (sitat slutt) 

1. Hva er egentlig den konkrete forskjellen i vekting av miljøkriterier og krav til seriøsitet mellom fylkeskommunene og særlig mellom AFK og Anska, og kan dere komme med noen eksempler på hvordan dette har slått ut i enkelte saker? 
2. Mener AFK at klima pg miljømessig bærekraft vektes for høyt? 
3. Evalueringen mener at AFK har spart penger på samarbeidet, blant annet på voluminnkjøp. Hadde det ikke da vært lurere å arbeide videre med å forbedre de områdene hvor samarbeidet ikke har fungert optimalt heller enn å gå rett til utmeldelse?
4. Har også ringvirkningene for de andre fylkeskommunene blitt tatt med i vurderingen av om AFK trekker seg fra Anska? Hvis de på ulike felt blir svekket av at vi går ut så vil jo det også kunne påvirke Akershus og våre samfunnsmål?
5. Det pekes på at sirkulærøkonomi har forbedringspotensial innenfor Anska-samarbeidet. Hvis man ikke nå vil gå videre på å forbedre den satsningen innenfor Anska, hvordan vil vi sikre det bedre alene?
6. Beredskapshensyn og utfordringer knyttet til internasjonale aktører som ikke nødvendigvis vil oss vel har seilt opp som et stadig viktigere felt, også i tilknytning til større anskaffelser både innen samferdsel, IKT og andre felt. Ville ikke et samarbeid som Anska kunne gi oss større mulighet til å finne gode løsninger for dette?

Svar fra fylkesråd for finans og organisasjon, Tonje Lavik Pederssen

1. Når det gjelder krav til seriøsitet, benytter foreløpig alle de tre fylkeskommunene «Viken-modellen». Denne modellen ble utarbeidet under Viken, og er blant annet med å sikre krav til lærlinger, kontroller av lønns- og arbeidsforhold og etiske handel. Alle de tre fylkeskommunen har igangsatt et arbeid med å revidere modellen. For å få full effekt av samarbeidet må fylkeskommunene harmonisere standarder og forventninger på tvers, og Akershus må tilpasse seg felles standarder. Dette kan begrense muligheten til å justere krav i utvalgte anskaffelser, fordi det må harmoniseres med Buskerud og Østfold. En intern organisering gir økt fleksibilitet i å tilpasse kravene til lokale behov og ambisjoner. Når det gjelder vekting av miljøkriterier viser evalueringen at ANSKA gjennomsnittlig vekter disse med 30% i relevante konkurranser. Akershus fylkesråd har i sin politiske plattform lagt til grunn en ambisjon om 35 % vekting for miljø, og ønsker å bruke anskaffelser mer aktivt som et strategisk virkemiddel for klima og innovasjon. I felles anskaffelser må imidlertid Akershus forholde seg til et harmonisert nivå.
2. Fylkesrådet mener ikke at miljømessig bærekraft vektes for høyt. Fylkesrådet mener at dagens anskaffelsesmodell gir for lite fleksibilitet i henhold til miljøkrav og for å kunne realisere egne ambisjoner.
3. Evalueringen peker på gevinster, blant annet fra voluminnkjøp, men disse er i stor grad basert på teoretiske forutsetninger og ikke godt dokumentert. Det foreligger blant annet ingen sammenlikning med alternative organiseringer, som for eksempel intern organisering. En slik organisering kan gi Akershus bedre integrasjon med styringslinjene, større effektivitet og kostnadseffektive prosesser. Utfordringene handler ikke bare om prosessforbedringer, men om selve organisasjonsmodellen. Dagens organisering som et oppgavefelleskap (KO) gir begrenset handlingsrom i å bruke anskaffelser som et strategisk virkemiddel for å nå mål innen klima, miljø, seriøsitet og innovasjon. Dette skyldes at styringen skjer utenfor fylkeskommunens lederlinje, noe som gjør det vanskelig å prioritere og tilpasse krav til lokale behov. Det er også viktig å merke seg at fagområdene, eiendom og samferdsel, i liten grad benytter ANSKA. Dette kommer blant annet fram i evalueringsrapporten. Vi har også gjennomført en intern gjennomgang i fylkeskommunen om bruk av Anska, i denne gjennomgangen viser at disse fagområdene i liten grad benytter Anska. Entreprisekontrakter og rammeavtaler for drift og investering håndteres i hovedsak lokalt. Dermed blir merverdien av samarbeidet begrenset, selv om det finnes enkelte gevinster på standardiserte områder. Når hovedutfordringen gjelder styring og fleksibilitet, vurderes det som mer hensiktsmessig å endre organisasjonsmodellen enn å forsøke å forbedre prosesser innenfor en modell som ikke dekker Akershus’ behov.
4. Ringvirkningene for de andre fylkeskommunene har blitt vurdert. Fylkesrådet er klar over at en uttreden kan påvirke Buskerud og Østfold. Like fullt er det viktig å understreke at dagens organisering ikke gir Akershus tilstrekkelig fleksibilitet og handlingsrom for å nå egne mål. Evalueringen viser at gevinster i stor grad ligger på systemnivå, og er svakt dokumentert. Flere av beregningene bygger på teoretiske forutsetninger og det finnes ingen sammenlikning med alternative organiseringer. De strukturelle utfordringene, som uklare roller, begrenset lokal styring og manglende tilpasninger kan ikke løses med mindre justeringer på systemnivå. De største fagområdene, eiendom og samferdsel, benytter i liten grad ANSKA, og opplever at oppgavene løses mer effektivt i egen regi. Når anskaffelser er et strategisk virkemiddel for å nå mål innen klima, miljø og innovasjon, er det avgjørende med en organisasjonsmodell som gir lokal styring og integrasjon i fylkeskommunens egne styringslinjer. Selv om samarbeidet har hatt positive sider, mener fylkesrådet at en ny modell gir bedre forutsetninger for å realisere Akershus’ samfunnsmål. Akershus vil fortsatt ha mulighet til samarbeid med de andre fylkeskommunene på områder der det er hensiktsmessig.
5. Evalueringen peker på at sirkulærøkonomi har et forbedringspotensial i ANSKA. Utfordringen for Akershus er ikke ambisjonsnivået, men fleksibiliteten. I dagens modell må Akershus harmonisere krav, prosesser og ambisjonsnivå med to andre fylker. Ved en intern organisering i Akershus kan krav til ombruk, gjenbruk og andre prinsipper for sirkulærøkonomi tilpasses Akershus egne behov. Dette gir større handlingsrom til å prioritere bærekraft i tråd med fylkesrådets politiske plattform og ambisjon.
6. Det er riktig at beredskapshensyn i anskaffelser er et stadig viktigere tema, og at et samarbeid kan gi styrke i markedet. Samtidig viser vår internevaluering at eiendom og samferdsel i liten grad benytter ANSKA i dag. Dette gir begrenset merverdi for Akershus innen et område, samferdsel, som er kritisk når det gjelder beredskap. Ved å bygge et sterkt anskaffelsesmiljø internt kan vi innlemme beredskapshensyn og sikkerhetskrav direkte i våre egne prosesser og styringssystemer, og tilpasse dem til lokale risikovurderinger. Akershus kommer fortsatt til å samarbeide med de andre to fylkeskommunene om IKT-anskaffelser gjennom FRID IKS. Dette gir robusthet og felles løsninger der det er hensiktsmessig, samtidig som det gir fleksibilitet til å stille lokale krav i andre områder.