Masseforvaltning i kommunene

  1. 1 Innledning
    1. 1.1 Formålet med veilederen
    2. 1.2 Begreper og definisjoner
  2. 2 Hovedutfordringer
    1. 2.1 Arealkrevende
    2. 2.2 Konsekvenser for miljø og samfunn
    3. 2.3 Ressursknapphet og overskuddsmasser
    4. 2.4 God massehåndtering krever planberedskap
  3. 3 Sikring av gode langsiktige løsninger for massehåndtering
    1. 3.1 Det kommunale plansystemet
    2. 3.2 Det kommunale plansystemet og forholdet til masseforvaltning
  4. 4 Uttak av byggeråstoff
    1. 4.1 Myndigheter og regelverk
    2. 4.2 Utfordringer og muligheter
    3. 4.3 Sjekkliste for kommunale saksbehandlere
  5. 5 Håndtering av overskuddsmasser
    1. 5.1 Bærekraftig masseforvaltning
    2. 5.2 Overskuddsmasser som byggeråstoff – kortreist stein
    3. 5.3 Myndigheter og regelverk
      1. 5.3.1 Krever gjenvinning av overskuddsmasser tillatelse etter forurensningsloven?
    4. 5.4 Utfordringer og muligheter ved gjenvinning av overskuddsmasser
      1. 5.4.1 Bruk av eksisterende uttaksområder som framtidige mottaksområder
    5. 5.5 Forholdet til bestemmelsene om bakkeplanering
    6. 5.6 Forurenset grunn – forurensningsforskriftens kapittel 2
    7. 5.7 Tilsyn og tiltaksplaner
      1. 5.7.1 Tilsyn etter forurensningsforskriften kapittel 2
      2. 5.7.2 Tilsyn etter plan- og bygningsloven
    8. 5.8 Håndtering av løsmasser med skadelige fremmede organismer
    9. 5.9 Ulike løp og saksgang for disponering av overskuddsmasser
      1. 5.9.1 Disponering av ikke-forurensede jord- og steinmasser
      2. 5.9.2 Disponering av forurensede grave- og overskuddsmasser
      3. 5.9.3 Deponier
      4. 5.9.4 Massemottak må snart ha tillatelse etter avfallsforskriften
    10. 5.10 Sjekkliste for kommunale saksbehandlere
      1. 5.10.1 Reguleringsplan
      2. 5.10.2 Dispensasjon
      3. 5.10.3 Byggesøknad - vurderinger i forhold til størrelse av tiltaket – «vesentlige terrenginngrep»
  6. 6 Ivaretakelse av matjord
    1. 6.1 Matjordplan som verktøy
  7. 7 Utfylling i sjø og vassdrag
    1. 7.1 Myndigheter og regelverk
    2. 7.2 Sjekkliste for kommunale saksbehandlere
      1. 7.2.1 Reguleringsplan
      2. 7.2.2 Søknad om mudring, dumping og utfylling i sjø og vassdrag
  8. 8 Regelverk oversikt
    1. 8.1 Ansvar og virkeområde
  9. 9 Miljømessige konsekvenser knyttet til masseforvaltning og forslag til tiltak
  10. 10 Ulovlighetssaker

6 Ivaretakelse av matjord

Dyrka mark er en stor ressurs for samfunnet, og er derfor viktig å ta vare på. Jordloven §§ 1 og 9 slår fast at dyrka mark kun skal brukes til jordbruksformål, og dyrkbar mark skal ikke gjøres uegnet til fremtidig jordbruksproduksjon.

«Tilførsel av eksterne masser på dyrka og dyrkbar jord forventes unngått av hensyn til jordvernet. For arealer som skal etterbrukes til matproduksjon, må kvaliteten og avlingspotensialet opprettholdes eller forbedres.»

Planretningslinje 3.5.4, andre avsnitt, i Regional plan for masseforvaltning i Akershus.

To bilder som synliggjør hvordan det kan gå når man skal mellomlagre på dyrka jord  og når toppdekket og oppbyggingen av lagene ikke ivaretar ønsket kvalitet - Klikk for stort bildeFigur 6-1a: Eksempel som synliggjør hvordan det kan gå når man «bare skal mellomlagre» på dyrka jord Asplan Viak
To bilder som synliggjør hvordan det kan gå når man skal mellomlagre på dyrka jord  og når toppdekket og oppbyggingen av lagene ikke ivaretar ønsket kvalitet  - Klikk for stort bildeFigur 6-1b: Eksempel som synliggjør hvordan det kan gå når toppdekket og oppbyggingen av lagene ikke ivaretar ønsket kvalitet NIBIO/Norsk Landbruksrådgivning Vest

 Når det gjelder massehåndtering, er det særlig tre forhold som er viktige å tenke på for å ivareta matjord:

  1. Anlegg for håndtering av overskuddsmasser bør ikke legges på dyrka eller dyrkbar mark.
  2. Jorda er en ikke-fornybar ressurs, og flytting til et annet areal vil være bedre enn å bygge oppå den. I en slik prosess er det viktig at håndteringen av jordmassene og planleggingen av flyttingen blir ivaretatt best mulig.
  3. Bruk av overskuddsmasser til å etablere dyrkingsjord for matproduksjon krever god kunnskap og en plan for hvordan de ulike lagene skal bygges opp.

Norsk Landbruksrådgivning og NIBIO har gitt ut en faglig veileder/håndbok «Jordmasser fra problem til ressurs, Norsk Landbruksrådgiving og NIBIO» for å vise hvordan man best mulig kan nytte udyrka overskuddsmasser til nydyrking eller forbedring av eksisterende jordbruksareal. Håndboka ser på framgangsmåter for å flytte matjord uten at kvaliteten forringes, og framgangsmåter ved midlertidige tiltak på dyrka mark.

6.1 Matjordplan som verktøy

I byggesaker og reguleringsplaner som tillater omdisponering av dyrka og dyrkbar mark, kan det stilles krav om at det utarbeides en matjordplan for å sikre at matjordlaget tas vare på og brukes. Matjordlaget fra omdisponert dyrka eller dyrkbar mark kan benyttes til nytt matjordareal, nydyrking eller forbedring av annen dyrka eller dyrkbar mark.

Krav til matjordplan forankres i kommuneplanen og gjøres kjent på oppstartsmøte for regulering i saker hvor dette er relevant. Matjordplanen utarbeides og godkjennes av kommunen på lik linje med tilsvarende utredninger for støy, arkeologiske utgravninger osv. når komplett planforslag sendes inn, og krav til gjennomføring forankres i reguleringsbestemmelsene.

Eksempel fra Vestfold fylkeskommune, veileder til matjordplan

Vestfold fylkeskommune har i forbindelse med sin regionale plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) utarbeidet en veileder til matjordplan som et hjelpemiddel for kommuner og tiltakshavere/planleggere. Veilederen er en direkte oppfølging av retningslinjene i Vestfolds RPBA som stiller krav til utarbeiding av matjordplan ved formålsendring av dyrka eller dyrkbar jord, og kan være til inspirasjon for kommuner i Viken som ønsker å sette tilsvarende problemstillinger på dagsorden, og er linket under.

Veileder til matjordplan fra Vestfold fylkeskommune

Forsiden på veileder til matjordplan for Vestfold fylkeskommune - Klikk for stort bilde Vestfold fylkeskommune