Bosetningsspor eller rester etter ritualer?

Kokegrop fra jernalder ses som en rund nedgravning i undergrunnen med kull og brent stein. Reidun Marie Aasheim, Viken fylkeskommune.

Arkeologene tolker primært kokegroper som bosetningsspor, men undersøkelser viser at kokegroper også kan  finnes utenfor bosetningskontekster. Blant annet er det funnet kokegroper i forbindelse med gravfelt, hvilket leder tanken mot at kokegropene kan ha hatt en funksjon knyttet opp til rituelle måltider i forbindelse med gravritualet. Høyst sannsynlig har ikke kokegroper blitt benyttet til den daglige matlaging, men har vært benyttet ved sammenkomster av rituell og/eller sosial karakter.

Alene eller i større felt

Kokgropen sett i profil med tydelig kullstripe nederst. Reidun Marie Aasheim, Viken fylkeskommune.

Kokegroper kan være lokalisert alene, eller i store kokegropsfelt med flere hundre kokegroper. Det er til  dels også store variasjoner i størrelse og form på kokegropene, og man kan derfor ikke utelukke at ulike kokegroper kan ha hatt ulike funksjoner.

Lang bruksperiode

Kokegroper har vært benyttet fra steinalder og opp til middelalder. De fleste kokegropene dateres til jernalderen (ca. 500 f. Kr - 1000 e. Kr).