Regional planstrategi 2024–2028

5.1 Globale megatrender

Akershus blir også påvirket av globale megatrender som må håndteres – det være seg det grønne skiftet, teknologisk utvikling, aldring og geopolitisk uro: 

• Vi har en pågående klima- og naturkrise globalt og nasjonalt.
• Det blir stadig flere eldre. Dette skaper økonomiske utfordringer. Kommunene og fylkeskommunenes handlingsrom minsker.
• Demokratiet utfordres når tilliten til samfunnsinstitusjoner reduseres og premissene for den offentlige samtalen forvitrer.
• Arbeidslivets kompetansebehov er i endring. Flere arbeidsoppgaver løses av, eller i samarbeid med, ny teknologi. For å styrke den regionale omstillingsevnen, er det avgjørende med god tilgang til kompetent arbeidskraft og kontinuerlig kompetanseutvikling i arbeidsstyrken.

5.2 Nye Akershus fylke

Akershus er landets mest folkerike fylke med 728 803 innbyggere per januar 2024. Akershus fylke består av 21 kommuner, mot 22 kommuner i 2019. Kommune- og fylkesinndelingsreformen har medført en del kommunesammenslåinger innad i Akershus, og nye kommuner som har byttet fylkestilhørighet til Akershus fra Buskerud, Østfold og Innlandet. Det gjelder Lunner og Jevnaker, samt Røyken og Hurum som er sammenslått med Asker, og Rømskog som har slått seg sammen med Aurskog-Høland. Akershus fylke er dermed blitt større i areal siden 2019, men er nå likevel kun det tolvte største fylket i landet. Kun Østfold, Vestfold og Oslo er mindre i areal. 

Akershus preges av å være en del av Osloregionens felles bo- og arbeidsmarked, samtidig som fylket har differensiert næringsstruktur og boligmarked. Akershus kan deles i fire økonomiske regioner; Folloregionen, Lillestrømregionen, Gardermoregionen og Asker og Bærum.

Akershus har hatt en sterk befolkningsvekst de siste 10 årene. Den sterkeste drivkraften i befolkningsveksten har vært innenlands tilflytting, særlig fra Oslo. Akershus har, sammenlignet med landet ellers, en relativt ung befolkning, med en stor andel barn og unge i skolealder, en godt utdannet befolkning, og skårer på de fleste levekårsvariabler bedre eller det samme som landsgjennomsnittet.

Næringsstrukturen i fylket varierer betraktelig mellom de forskjellige regionene og boligmarkedet i fylket er i noen områder med på å forsterke forskjeller i helse og levekår tilsvarende det mønsteret vi finner i Oslo. Noen av forskjellene er dels arvet fra Oslo ved at flyttemønstrene går videre utover fra Oslo enten vestover eller østover i Akershus. Likevel skårer få av kommunene i Akershus dårligere enn landsgjennomsnittet når det kommer til levekårsutfordringer. 

I planleggingen og arbeidet som følger av regional planstrategi skal vi jobbe på tvers av sektorielle siloer og få til en helhetlig innsats. Alle de seks innsatsområdene fungerer som en ramme rundt den regionale samfunnsutviklingen, og innlemmes på tvers av de regionale planarbeidene. Det er viktig, siden de fleste utviklingstrekk og utfordringer henger sammen og dermed må løses helhetlig, samtidig som kunnskap om lokal variasjon og differensiering må legges til grunn.

I neste del presenteres flere viktige utviklingstrekk for fylket strukturert etter seks helhetlige innsatsområder.

5.3 Innsatsområde 1: Livskvalitet, velferd og like muligheter

Livskvalitet, velferd og like muligheter handler om hvordan vi alle kan leve meningsfulle liv og ha mulighet til å være aktive bidragsytere i samfunnet. Hvordan livskvalitet og muligheter fordeles i befolkningen, påvirkes av faktorer som økonomi, oppvekstsvilkår, arbeids- og bomiljø, bolig, helseatferd og bruk av helsetjenester. 

Sosial ulikhet, kan ofte føre til utenforskap og lavere samfunnsdeltakelse. Dette har konsekvenser for den enkelte og for samfunnet, og er noe det må jobbes målrettet for å motvirke. Andelen unge og unge voksne som ikke er i arbeid, utdanning eller opplæring er høyest i de mindre sentrale kommunene i Akershus. Å få innbyggerne gjennom skolegang og inn arbeidslivet, og å sikre at alle har mulighet til å delta, er nøkkelen for å hindre utenforskap. Både yrkesfag, studieforberedende og fagskoler er viktige i denne sammenhengen. 

Den helhetlige by- og stedsutviklingen henger tett sammen med livskvalitet i Akershus. Lokalsamfunnene må være aldersvennlige, og legge til rette for møter mellom alle innbyggere, enten man er i jobb, skole eller ingen av delene.  

Akershus har over 700 000 innbyggere, og en mangfoldig befolkning. Det er forskjeller i befolkningen når det kommer til inntekt. Inntektsulikheten mellom innbyggere er størst innad i Bærum, Asker, Frogn og Nesodden. Kunnskap om lavinntekt, gjeldsgrad og økonomiske vansker viser at noen innbyggere er mer utsatt for dette enn andre, blant annet enslige forsørgere og personer med innvandrerbakgrunn fra Asia og Afrika. Fokus på integrering, tjenestetilbud og like muligheter i den forbindelse blir viktig. Boligmarkedet i Akershus kan være med på å forsterke utfordringer knyttet til like muligheter, og det må vi være oppmerksomme på i videre planlegging. 

Gjennom levekårsundersøkelser vet man at flere unge enn eldre oppgir at de føler seg ensomme, og at de oftere melder om å ha psykiske plager. I den grad ungdom gjør kriminelle handlinger har dette ofte en sammenheng med dårlige sosiale nettverk eller skoletilpasning, og vanskelig hjemmeliv. Det er viktig å jobbe for en aktiv og inkluderende oppvekst for alle barn og unge i Akershus, og å engasjere ungdom gjennom medvirkning og ungdomsråd. Videre er det behov for mer kunnskap om hvordan planlegging kan legge til rette for at både eldre og personer med funksjonsnedsettelser kan bidra med sine ressurser. 

Delmål for livskvalitet, velferd og like muligheter

1A: I Akershus skal vi ha god helse og livskvalitet i befolkningen, uavhengig av identitet, funksjonsevne eller sosial bakgrunn.  

1B: I Akershus skal alle ha like muligheter til å oppleve og delta i kunst, kultur, idrett, friluftsliv og frivillighet. 

1C: I Akershus skal vi ha likestilling, fravær av vold og diskriminering, og universelt utformede omgivelser.

1D: I Akershus skal alle ha mulighet til opplæring og utdanning som gir relevant kvalifisering og som er relevant for arbeidslivet. 

1E: I Akershus skal vi ha vi for et effektivt, klima- og miljøvennlig og trygt transportsystem, som er tilgjengelig for alle. 

1F: I Akershus skal vi ta vare på historie, og styrke gamle og nye tradisjoner og lokal identitet.

1G: I Akershus skal medvirkning og inkludering være et viktig grunnlag for å oppnå klimaomstilling.

5.4 Innsatsområde 2: Bærekraftig og rettferdig økonomisk system

Økonomisk verdiskaping er en viktig drivkraft for god, trygg og bærekraftig samfunnsutvikling. Samtidig må dette skje på en måte der vi tar inn over oss de faktiske sosiale- og miljømessige kostnadene ved økonomisk aktivitet, både i vareproduksjon og ulike former for tjenesteyting.

Fremtidig økonomisk vekst og utvikling må skje innenfor planetens tålegrenser, hvor nye produksjonsformer og prosessforbedringer må ha som premiss at de fører til mer effektiv ressursbruk og mindre belastning på klima og miljø. 

Det er stor variasjon i befolkningens utdanningsnivå og muligheter for yrkesdeltakelse og lokal sysselsetting i de ulike delene av Akershus. Vi må jobbe for å inkludere flere i fellesskapet både gjennom arbeid, skole og i lokalmiljøet. Forskning og utdanning spiller en rolle i å møte regionens utfordringer, og utdanningstilbud lokalt kan bidra til å åpne opp høyere utdanning for grupper som i mindre grad enn andre ser på høyere utdanning som et naturlig valg for dem.

Bærekraftig verdiskaping og et rettferdig økonomisk system handler også om å sikre at den digitale og den grønne omstillingen kommer befolkningen i alle deler av fylket til gode i form av nye lokale arbeidsplasser, arbeidslivsrelevant utdanning og muligheter for livslang læring. Vi må utnytte digitalisering og teknologisk innovasjon til det beste for alle. 

Bolig- og arbeidsmarkedene i Oslo og Akershus er tett sammenvevde, og må sees i sammenheng. I et regionalt utviklingsperspektiv er Oslo og Akershus i en særstilling ved inngangen til 2024. Det er stadig økende søkertall til videregående opplæring, og mer enn 90 000 registrerte studenter ved høyere utdanningsinstitusjoner i Oslo og Akershus. Det ligger 840 000 arbeidsplasser i regionen, noe som utgjør 1/3 av alle arbeidsplasser i Norge. 

Næringslivet er bredt og diversifisert, og det er stor bredde i arbeidsmarkedet innen yrker på alle utdanningsnivå (fra ufaglærte til forskerutdannede). Det gir en robust region med høy omstillingsevne, som bør være godt rustet for en mer bærekraftig utvikling. 

Vi har et attraktivt arbeidsmarked for nyutdannede med mange store virksomheter (særlig attraktivt blant høyt utdannede), gode muligheter for enkeltpersoner å jobbe oppdragsbasert eller som frilanser. 

Delmål for bærekraftig og rettferdig økonomisk system

2A: I Akershus skal nyskaping, kompetanse og entreprenørskap være drivkrefter for grønn og digital omstilling og sirkulærøkonomi. 

2B: I Akershus skal vi ha et internasjonalt konkurransedyktig og bærekraftig næringsliv med høy verdiskaping hvor det skapes nye arbeidsplasser. 

2C: I Akershus skal vi ha høy fullføringsgrad på videregående skole, innenfor alle utdanningsprogram.

2D: I Akershus skal utdanningstilbudet tilpasses arbeidslivets behov, og være tilrettelagt for livslang læring. 

2E: I Akershus skal vi tilrettelegge for at nye innbyggere raskt blir en del av felleskapet på skoler, arbeidsplasser og i samfunnet som helhet. 

2F: I Akershus skal vi fremme et inkluderende og rettferdig samfunns- og arbeidsliv, som også er den sentrale arenaen for livslang læring. 

5.5 Innsatsområde 3: Landbruk og bærekraftig matsystem

Et matsystem omfatter alle aktiviteter som påvirker maten vår, fra den blir produsert, via distribusjon og innpakning, til forbruk. Den norske matverdikjeden alene består av tusenvis av aktører og er blant annet preget av komplekse arbeidsprosesser, lange forsyningslinjer og et omfattende regelverk som skal sikre befolkningen trygg mat.

Et bærekraftig matsystem, bidrar til matsikkerhet og ernæring til alle. Dette skjer på en måte som ikke undergraver de økonomiske, sosiale og miljømessige forutsetningene for matsikkerhet og ernæring for fremtidige generasjoner.

Akershus er et viktig matproduksjonsfylke, og har et stort potensial for økt matproduksjon og økt bærekraft i hele matsystemet. Gamle Akershus hadde i overkant 7 prosent av jordbruksarealet i Norge, og 20 prosent av kornarealet i Norge. Størsteparten av jordbruksarealet egner seg til matkornproduksjon, og Akershus spiller en særlig viktig rolle for nasjonal matberedskap. 

Jordkvaliteten og det gunstige klimaet i Akershus legger til rette for grønnsaksproduksjon, og regionen er en av få i landet som egner seg for tidligproduksjon av grønnsaker. I Akershus ligger forholdene til rette for at vi kan bidra til at selvforsyningsgraden av norske jordbruksvarer øker, og at vi kan kjøpe stadig mer lokalprodusert mat. Vi har et stort marked som er i nærheten av der hvor maten dyrkes. 

Det er et stort press på landbruksarealene i Akershus som følge av økning i folketall og sterke samfunnsinteresser for næringsutvikling, infrastruktur og boligbygging. Godt jordsmonn er en ikke-fornybar ressurs, og det er viktig å ta vare på matjorden. Endringer i arealbruk og omlegging av tradisjonell drift legger også press på kulturlandskap og verneverdige driftsbygninger som kan gi tap av kunnskap og identitet. 

For å sørge for et mer bærekraftig matystem, må matsvinnet ned. En mer sirkulær bioøkonomi kan være en del av denne løsningen. Norge har et mål om å halvere matsvinnet fra 2015 til 2030. Matsvinnsutvalget la frem anbefalinger til helhetlige tiltak og virkemidler for å få dette til å skje 31.12.2023. 

Skog og skogbruk utgjør omtrent 65 prosent av arealene i Akershus. Trær og skogbunn er viktige karbonlagre, som tar opp en betydelig del av klimagasser som slippes ut. Det er viktig å ha fokus på skogens og skogbrukets rolle i møte med klimautfordringene. Høyproduktiv skog er under press for utbygging og blir negativt påvirket av klimaendringer. Dette er arealer som også ofte kan inneholde viktig naturmangfold, og som derfor kan være under et krysspress, både med hensyn til potensiell utbygging og på grunn av intensivt skogbruk.

Landbruket i Akershus bidrar til utslipp av klimagasser. Nye driftsformer og innovasjon kan bidra til å få disse utslippene ned. Forskning, innovasjon og ny teknologi er drivere for en grønn omstilling i landbruket, og i Akershus er det sterke kunnskapsmiljøer og bedrifter som bidrar til å utvikle bærekraftige og sirkulære løsninger i landbruket, i verdikjeden for matproduksjon, samt knyttet til forbruk, matsvinn og avfallshåndtering og håndtering av næringsstoffer i alle ledd. 

Delmål for landbruk og bærekraftig matsystem

3A: I Akershus skal vi ha nullvisjon for nedbygging av matjord. 

3B: I Akershus skal vi bidra til at jordbrukets kulturlandskap opprettholdes, selvforsyningsgraden av norske landbruksvarer øker og at vi kjøper vi stadig mer lokalprodusert mat. 

3C: I Akershus skal vi fremme at forskning, innovasjon og ny teknologi er drivere for en grønn omstilling og utslippsreduksjon i landbruket.

3D: I Akershus skal vi redusere matsvinnet i hele matproduksjonssystemet.

3E: I Akershus skal skogens bidrag til verdiskaping og til å nå klima- og miljømålene styrkes, og samtidig sikre at viktige naturverdier og karbonlagre ikke går tapt.

5.6 Innsatsområde 4: Klimavennlig energiomstilling

Vi når ikke klimamålene uten energiomstilling. Bruk og produksjon av energi er den største kilden til utslipp globalt. Produksjon av fornybar energi vokser raskt, men forbruket av fossil energi holder seg stabilt og utgjør fremdeles den største andelen av verdens energiforbruk. 

I Norge har vi vannkraft, og er kommet lengre enn mange andre land i å elektrifisere samfunnet. Likevel produseres og brukes det også i Norge fremdeles mer fossil energi enn fornybar energi. For å oppnå lavutslippsamfunnet, må vi sørge for å skyve den fossile energien ut av systemet.

I Akershus var det totale energiforbruket på 17 220 GWh i 2022. Oljeprodukter utgjorde 42 prosent av dette. Dette brukes hovedsakelig til transport, maskiner og redskaper, og i primærnæringene. Bruken av fossil energi forårsaker store utslipp av klimagasser, og veitrafikken alene utgjorde den største delen av klimagassutslippene i Akershus i 2022. 

Elektrisitet (kraft) utgjør 50 prosent av energiforbruket i Akershus, og den største delen av forbruket skjer i næringsbygg og husholdninger. Økt forbruk av elektrisitet i transportsektoren og økt kraftproduksjon vil kreve økt nettkapasitet, som er en mangelvare i Akershus. Selv om elektrisitet har et lavere klimaavtrykk enn oljeprodukter, er det viktig at vi reduserer forbruket for eksempel gjennom energieffektiviserende tiltak. Når vi gjør dette, frigjør vi kraft til andre viktige formål som å erstatte bruken av fossil energi. 

For å lykkes med energiomstillingen må vi bruke den energien vi har mest mulig effektivt og ta i bruk de fossilfrie energiressursene vi har lokalt i fylket. Ifølge Kraftløftet er solenergi, fjernvarme og energieffektivisering prioriterte områder for å frigjøre kraft i Oslo og Akershus. Det er behov for å utrede behov for mer kraftproduksjon. Kraftproduksjon, som solenergi, kan bygges ut på grå arealer (tak og fasader) og må ikke komme i konflikt med naturverdier. Vi kan utnytte avfallsressursene våre til energiproduksjon slik som biogass.

I Akershus har kommunene ulike forutsetninger og ressurser for å bidra til å nå de nasjonale klimamålene. Det å fange opp og bistå kommuner som trenger det, er del av den regionale samfunnsutviklerrollen. Klimautfordringer som må løses på tvers av kommunegrensene vurderes som særlig relevant for det kommende planarbeidet.

Delmål for klimavennlig energiomstilling

4A: Akershus skal bli et lavutslippssamfunn uten fossile utslipp, og klimagassutslippene skal kuttes med minst 80 prosent innen 2030 (Målt fra referanseåret 2016). 

4B: I Akershus skal vi redusere det totale energiforbruket og sørge for at en så stor andel som mulig av energien vi forbruker kommer fra fornybare kilder.

4C: For å bidra til det globale lavutslippssamfunnet innen 2050, skal Akershus bli et foregangsfylke for sirkulær økonomi på en måte som bidrar til å redusere klimafotavtrykket vårt.

5.7 Innsatsområde 5: Helhetlig by- og stedsutvikling

Helhetlig by- og stedsutvikling handler om å se det fysiske miljøet i sammenheng med menneskers liv og virke. Det handler om å se hvordan et sted fungerer, både for innbyggere, næringsliv og besøkende. Det inkluderer gatestruktur for gående, syklende og bilister, blågrønne strukturer og urbant landbruk, bygninger for næring og handel, kultur- og idrettsarenaer, tilgang til natur- og friluftsområder, møteplasser og ikke minst varierte boliger for forskjellige livsfaser. Universell utforming prioriteres i bygde omgivelser og uteområder. 

For å tiltrekke og beholde innbyggere må vi ha byer og steder med kvalitet, med et attraktivt lokalt næringsliv og med et mangfoldig lokalt foreningsliv.  

Helhetlig by- og stedsutvikling må tilrettelegge for at barn, unge, voksne og eldre kan leve gode liv sammen. Når vi videreutvikler byer og tettsteder må vi ta utgangspunkt i det som allerede finnes på stedet og bevare stedets egenart slik at ikke alle steder blir like. Videre må vi ta klima- og miljøhensyn og fremme helse, trivsel og tilhørighet i arbeidet med å utvikle attraktive steder. Det er viktig å synliggjøre kulturminner og kulturhistoriske verdier som en ressurs i samfunnsutviklingen og den samlede miljøforvaltningen.

Utbygging, gjennom fornuftig fortetting og transformasjon, bør styres til prioriterte tettsteder for å spare natur og matjord og unngå byspredning, samtidig som man understøtter grunnlaget for at transportveksten kan tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Gode kollektivløsninger er viktig for å sikre god flyt mellom Oslo og de største regionbyene og internt på tvers i den enkelte kommune. 

En fragmentert by- og stedsutvikling er et utviklingstrekk som utfordrer kvaliteten på stedene våre. Det er karakteristisk for hele landet, men kan ha særlige negative konsekvenser i et fylke som Akershus med sterk vekst. Dette er en utfordring som innebærer stort behov for å prioritere kvalitet i fortettingen for å sikre bærekraftige byer og steder. Naturverdier og kulturarv må bevares for fremtidige generasjoner. 

Et villere og våtere klima i regionen vår stiller krav til kommunenes arbeid med klimatilpasning og kartlegging av naturfarer. Store tette flater i by- og tettsteder gjør at styrtregn kan gi alvorlige overvannsproblemer. Beredskap og økt fokus på forberedelse til forskjellige typer kriser må få større bevissthet både hos kommuner og enkeltpersoner. Kunnskap og dialog om samfunnssikkerhet i regionen (deriblant fylkesROS for Oslo og Viken) må legges til grunn for regional planlegging og samfunnsutvikling. 

Delmål for helhetlig by- og stedsutvikling

5A: I Akershus skal vi utvikle attraktive, helsefremmende og klimavennlige byer og steder, som er aldersvennlige.

5B: I Akershus skal vi utvikle flerfunksjonelle byer og steder gjennom fortetting og transformasjon framfor å bygge ned nye arealer. 

5C: I Akershus skal vi redusere det samlede transportbehovet gjennom samordnet areal og mobilitetsplanlegging.

5D: I Akershus skal det være attraktivt å gå, sykle eller reise kollektivt til daglige aktiviteter.

5E: I Akershus skal kunst, kultur, kulturminner, frivillighet og næringsliv være viktige drivere i by- og stedsutviklingen.

5F: I Akershus skal vi bevare og forsterke sammenhengende grønne områder, åpne vassdrag og sikre nærnatur og biologisk mangfold i by og sted. 

5G: I Akershus skal vi jobbe aktivt med samfunnssikkerhet for å bli godt rustet til å håndtere uønskede hendelser forårsaket av de pågående klimaendringene.

5.8 Innsatsområde 6: Miljø, naturmangfold og bærekraftig arealbruk

Tap av naturmangfold skjer nå i et høyt tempo. Miljøpåvirkningen er så omfattende at arter forsvinner og evnen naturen har til å dekke grunnleggende behov som rent vann, ren luft og stabil tilgang til mat i framtiden, er drastisk redusert. Det er dette som omtales som naturkrisen. 

Den internasjonale naturavtalen (Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework) skal hjelpe oss å løse denne krisen. Sammen med resten av verden skal Norge følge opp 2030-målene om 30 % bevaring av land og hav og 30 % igangsatt restaurering av natur. 

Skal Norge nå målene i Naturavtalen er man avhengig av at gode løsninger skjer lokalt, gjennom mer bærekraftig areal- og naturressursbruk. Det blir viktig å unngå inngrep i naturen, både ved å begrense nedbyggingen og ved å utnytte dagens infrastruktur og byggeområder bedre. Kommunene må arbeide systematisk med «planvask», arealnøytralitet må bli et førende prinsipp i alle kommuner og arbeidet med å restaurere forringet natur må intensiveres.

I Akershus befinner vi oss i et område som kjennetegnes av høyt artsmangfold, rike skoger, myr- og våtmarkarealer, kulturlandskap, og internasjonalt, nasjonalt og regionalt verdifulle raviner. Mange steder inneholder jorda vår mye kalk, noe som ofte legger grunnlag for lokale oaser av artsmangfold. Området rundt Oslofjorden har et unikt biologisk mangfold både i norsk og nordisk sammenheng. Dette gjelder både verdifulle naturtyper og den svært artsrike floraen og faunaen med mange sjeldne og truede arter. 

Samtidig er det også et kjennetegn ved Akershus, at det oftest er i områdene med størst naturmangfold det også bor mest folk. Sterk befolkningsvekst og utbygging legger stort press på naturverdiene, og viktige naturområder krymper stadig, bit for bit. I fylket vårt er områdene som er uberørt av infrastruktur og annen virksomhet svært små og svært fragmenterte. Dermed forsvinner også nærnaturen og viktige arealer for friluftsliv. 

I dag vet vi at tilstanden for livet i Oslofjorden er svært alvorlig. Dette kommer både av utslipp og avrenning fra landbruk og avløp, og som følge av fiske, båthavner, industri, fritidsbåtbruk og forsøpling i fjorden. 

I tiden som kommer skal innsatsen for å ta vare på, og styrke den sårbare naturen vi har i igjen i Akershus og de andre fylkene langs fjorden intensiveres. Flere tiltak må dra i samme retning. 

Vi må sikre natur mot nedbygging, iverksette systematisk restaurering av naturområder, og oppskalere arts- og naturtypekartleggingen. Areal- og naturregnskap er viktige verktøy for disponering av areal, og arealnøytralitet må vurderes i alle arealspørsmål. Vi må utvikle gode verktøy for arealnøytralitet på regionalt nivå.

Delmål for miljø, naturmangfold og bærekraftig arealbruk

6A: I Akershus skal vi arbeide sammen for å oppnå arealnøytralitet og bevare karbonrike områder og viktige naturtyper. Vi unngår unødvendig nedbygging av naturområder, matjord, kulturlandskap eller friluftsområder.  

6B: I Akershus skal vi ta vare på naturen, slik at grunnlaget for det biologiske mangfoldet styrkes, og vekst- og leveforholdene til arter bedres. 

6C: I Akershus skal vi ha god miljøtilstand i vassdrag og i Oslofjorden.

6D: I Akershus stopper vi nedbygging av strandsonen langs fjord og vann og sikrer alles tilgang til vassdrag og til Oslofjorden.

6E: I Akershus skal vi sikre nærnaturen og restaurere forringet natur. 

6F: I Akershus skal vi forvalte våre geologiske ressurser på en bærekraftig måte. 

6G: I Akershus skal vi kartlegge og føre regnskap over fylkets naturverdier.