4.1 Seks innsatsområder for bærekraft

Hvert år utarbeider FN en status for arbeidet med bærekraftsmålene. De stiller spørsmålet: Er vi på rett vei? I 2019 var konklusjonen at selv om arbeidet går i riktig retning mot flere mål, må vi ta helt nye grep for å løse bærekraftutfordringene. Det FN sier, betyr at dette tiåret må preges av handling – med stor vekt på å arbeide helhetlig og intensivt med målene.

For å få til en ønsket samfunnsutvikling, er det ikke nok å jobbe kun med utvalgte bærekraftsmål. Det må mer gjennomgående og radikale endringer til. Vi må tenke nytt og arbeide på nye måter. Arbeidet innebærer å ta tak i årsakene til fattigdom, ulikhet, og klima- og miljøendringer. Tap av artsmangfold, utenforskap, dårlig helse, klimaendringer og andre store og komplekse utfordringer, berører ulike deler av samfunnet. Utfordringene er sammensatte, fra det internasjonale til det lokale. Det er store utfordringer som én aktør ikke vil kunne løse alene. Løsningene må finnes på tvers av forvaltningsnivåer, sektorer og fagområder.

Høsten 2019 lanserte FN en ekspertrapport – «The Future is Now» - om hvordan vi kan jobbe med bærekraftsmålene på en effektiv, fremtidsrettet og helhetlig måte. Ekspertpanelets modell definerer seks tverrfaglige innsatsområder som et verktøy for å nå målene i 2030-agendaen. De seks tverrfaglige innsatsområdene skal stimulere til samarbeid på tvers av fagområder og forvaltningsnivåer (stat, fylke, kommune) og motvirke en sektorisert tilnærming til problemløsning. Dette er i tråd med bærekraftsmålenes vektlegging av samarbeid for å nå Agenda 2030.

Ekspertpanelets modell har vært sentral i vårt arbeid med ny regional planstrategi for Viken.

I figur 4 gjengis de seks innsatsområdene for å oppnå en bærekraftig utvikling. Innsatsområdene beskrives nærmere under kapittelet om målstruktur.

Figur 4. Matrisen viser seks innsatsområder og fire virkemiddelkategorier for bærekraftig utvikling. Originalfigur er utviklet til Global Sustainable Development Report 2019: The Future is Now – Science for Achieving Sustainable Development, (United Nations, New York, 2019). Oversatt og videreutviklet av Tank Design for Viken fylkeskommune

4.2 Fire virkemiddelkategorier for å jobbe med de seks innsatsområdene

I dialog med vikensamfunnet har vi sett på hvordan vi sammen kan jobbe med de seks innsatsområdene i vår modell. Dialog er avgjørende for å få Vikens samlede virkemidler til å rette seg mot felles mål.

Med basis i et godt, oppdatert og tilgjengelig kunnskapsgrunnlag kan statlige, regionale og kommunale myndigheter skape nye og sterkere samarbeidsformer sammen med privat sektor, sivilsamfunnet og forsknings- og utviklingssektoren.

I samsvar med FNs metodikk har vi definert fire virkemiddelkategorier. Kategoriene vil hjelpe oss med å identifisere, kartlegge og systematisere samfunnets tilgjengelige virkemidler. Slik kan vi videreutvikle eksisterende partnerskap og finne nye måter å samarbeide på. Samtidig kan kategoriseringen hjelpe oss med å kombinere virkemidler på nye måter.

Mer vekt på samstyring øker behovet for at Viken fylkeskommune er en effektiv og god samarbeidspart, som sikrer bred involvering og åpenhet i viktige prosesser. Fylkeskommunen er gjennom regionreformen tildelt en rolle som samfunnsutvikler. Det innebærer å vise strategisk retning, mobilisere næringsliv, sivilsamfunn og kultursektor, og å samordne egen og andre offentlige myndigheters virkemiddelbruk og myndighetsutøvelse i regionen. Samordning innebærer også et ansvar for å skape gode møteplasser, nettverk og partnerskap. Det legges opp til et tett samarbeid mellom fylkeskommunen og kommuneregionene i det nye fylket.

4.3 Samarbeid på tvers av fylkesgrenser

En fjerdedel av de eksisterende regionale planene i Viken er utarbeidet og inngått i samarbeid med nabofylker. Det er viktig å videreføre etablerte samarbeid som de tre tidligere fylkene har hatt med både tilgrensende fylker, over landegrenser, med kommuner og andre samarbeidspartnere. Det er særlig mange berøringspunkter i samarbeidet med Oslo.

Viken skal samarbeide tett med regioner og fylker som grenser til indre og ytre Oslofjord for å følge opp regjeringens helhetlige plan for Oslofjorden, og med de tilgrensende fylkene i fjellområdene om forvaltningen og utviklingen av våre fjellområder.

4.4 God medvirkning

Viken fylkeskommune har gjennomført en omfattende medvirkningsprosess i arbeidet med planstrategien. Vi ønsket å høre hva innbyggerne i Viken mener er viktig.

Kommunene er viktige for utviklingen av det nye fylket. Kommunene samarbeider i såkalte regionråd, og allerede i desember 2019 hadde vi møter om planstrategiarbeidet i ulike regioner. Regionrådene har vært involvert i arbeidet også senere i prosessen. Likeledes har administrasjonen i kommunene, næringslivet, frivillighet og innbyggere vært viktige dialogpartnere.

«Vikenbussen» hadde avtaler om besøk på om lag 40 ulike arenaer i fylket for å møte innbyggere og organisasjoner. På grunn av Covid-19 måtte vi avbryte ruten til Vikenbussen, og vi fikk ikke gjennomført alle planlagte arrangementer, arbeidsverksteder og besøk.

Til sammen ble det likevel gjennomført 59 møter med Viken-samfunnet. Ved hjelp av digitale verktøy har vi fått til en bred involveringsprosess i perioden med nasjonale restriksjoner. Vi har samlet over 1500 innspill til planstrategien. En intern referansegruppe med deltakere fra alle rådsområder i fylkeskommunen, samt en ekstern referansegruppe med deltakere fra blant annet regional stat, kommunesektor, interesseorganisasjoner, forskning og utviklingssektoren, arbeidslivets parter, frivillighet og brukerråd, har bidratt i arbeidet. Referansegruppene har vært viktige for å diskutere og prioritere hvilke temaer Viken skal arbeide med videre.

Barn og unge har blitt involvert gjennom besøk på ulike barneskoler og innspill fra ungdomsråd. Det har gitt oss et bilde av hva barn og unge er opptatt av.

4.5 Covid-19

Covid-19-pandemien har medført endringer i verden og i Viken.

Det er sannsynlig at konsekvensene vil prege samfunnsutviklingen og prioriteringer i lang tid fremover. Vi ser allerede tegn på at pandemien kan gi økte sosiale forskjeller, den har gitt og vil gi store konsekvenser for verdiskaping, den påvirker produksjonskjeder, arbeidsliv og folkehelse. Vi ser at spørsmål om forsyningssikkerhet og globalisering, matsikkerhet og generell samfunnssikkerhet og beredskap er under debatt. Vi ser også at vaner og samhandlingsmønstre endres. Digitale arenaer er i større grad tatt i bruk i arbeidslivet – mobilitetsbehov og reisevaner er endret, kanskje for godt.

Selv om utfordringene som følge av pandemien er store og alvorlige, gir forandring også muligheter. Det er behov for omstilling både i samfunnet generelt og i næringslivet. Spørsmålet er om det kan bli en omstilling til et bærekraftig samfunn – et grønt skifte.

Regional planstrategi skal være basert på kunnskap og fakta. Når kunnskapsgrunnlaget og livssituasjonen endres så dramatisk som i 2020, endres også grunnlaget for målene, planene og strategiene. For å sikre at regional planstrategi er et egnet styringsverktøy for arbeidet med samfunnsutvikling i Viken også på «den andre siden» av covid-19, vil det være behov for en evaluering av planstrategien i inneværende fylkestingsperiode.