8.1 Innsatsområde 1: Livskvalitet, velferd og like muligheter

Bærekraftsmålene

Innsatsområde 1 berører flere av bærekraftmålene. I arbeidet med innsatsområdene har vi sett en tydeligere kobling til bærekraftsmål:

• 1: Utrydde fattigdom
• 2: Utrydde sult
• 3: God helse og livskvalitet
• 4: God utdanning
• 5: Likestilling mellom kjønnene
• 8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst
• 9: Innovasjon og infrastruktur
• 10: Mindre ulikhet
• 11: Bærekraftige byer og samfunn
• 16: Fred og rettferdighet
• 17: Samarbeid for å nå målene.

Livskvalitet, velferd og like muligheter handler om hvordan vi alle kan leve meningsfulle liv og være bidragsytere i samfunnet.

De økonomiske og sosiale forskjellene i Viken øker og har gjort det over tid. Det er store, og til dels økende, forskjeller mellom sentrale strøk og distriktene, mellom delregioner og internt i de enkelte kommunene.

Forskjeller og ulik tilgang til offentlige tilbud og tjenester, påvirker enkeltmenneskets muligheter, helse og livskvalitet. Det kan resultere i manglende deltakelse, utenforskap, svakere sosiale relasjoner, mindre tillit til medmennesker og samfunnets institusjoner, svakere demokrati og mindre økonomisk stabilitet. Utdanning, tilgang til arbeidslivet, deltakelse i fritidstilbud og tilhørighet i lokalsamfunnet er viktige faktorer for å hindre utenforskap.

Sosial bærekraft handler om å styrke demokratiet. Det gjør vi gjennom å verdsette og inkludere innbyggernes mangfold av kulturer, kompetanse og verdier. Det er til det beste for både hvert enkelt individ og for samfunnet som helhet. Integrering er viktig i all sosial og økonomisk aktivitet.

Å utrydde fattigdom og ulikhet, både globalt og lokalt, krever samarbeid og samordnet innsats på tvers av fag og forvaltningsnivåer.

Selv om Norge er blant landene som er mest likestilt, er makt fortsatt skjevt fordelt mellom kjønn. Arbeidsmarkedet er fortsatt veldig kjønnsdelt. Kvinner i Viken har ikke de samme mulighetene til å lykkes som menn. Vold mot kvinner, vold i nære relasjoner og likelønn er aktuelle problemer også i Norge.

8.1.1 Mål for innsatsområdet:

1. I Viken opplever stadig flere av oss å ha god eller svært god helse.
2. I Viken har vi gode muligheter til å være i naturen og holde oss fysisk aktive hver dag. 
3. I Viken er det mindre sosiale og økonomiske forskjeller mellom innbyggerne.
4. I Viken har alle tilgang til å oppleve og utøve kunst og kultur, og å delta i idrett, friluftsliv og frivillighet.
5. I Viken har kunst, kultur, idrett, friluftsliv og frivillighet en tydelig rolle i samfunnsutviklingen.
6. I Viken er både fysiske og digitale møteplasser og tjenester universelt utformet, og alle har like muligheter til aktiv deltagelse i samfunnslivet.
7. I Viken har vi tilgang på miljøvennlige og arealeffektive mobilitetsløsninger som er sikre, universelt utformede og bidrar til å oppfylle innbyggernes transportbehov. Regional planstrategi 2020-2024: Mål og innsatsområder 22 Viken viser vei
8. I Viken har alle tilgang til relevant utdanningstilbud og kompetanseutvikling som svarer til den enkeltes, samfunnets og næringslivets behov.
9. I Viken har vi god integrering og et mangfold i befolkningen, som bidrar til et rikt og inkluderende samfunnsliv.
10. I Viken er det lagt til rette for økt livskvalitet, mestring og trivsel for alle, uansett bakgrunn og forutsetninger.
11. I Viken har vi inkluderende og gode bomiljøer med tilgang til friluftsområder og aktivitetsmuligheter tilpasset ulike aldersgrupper og funksjonsnivå.
12. I Viken vektlegger vi miljø og helsefremmende kvaliteter i utvikling av byer og steder.
13. I Viken tar vi vare på historie, og styrker gamle og nye tradisjoner og lokal identitet.
14. I Viken har vi ikke toleranse for undertrykkelse, vold, hets, mobbing, rasisme og diskriminering.
15. I Viken tilegner elever og studenter seg den kompetanse som er nødvendig for å fremme bærekraftig utvikling.
16.  Vi har likestilling mellom kjønn, og likelønn på alle områder.
17. I Viken skal det vektlegges god psykisk helse hos alle. Nullvisjon for selvmord er vedtatt og det er igangsatt arbeid på tvers av alle områder i fylket for å oppfylle visjonen.   

8.1.2 Utfordringer og muligheter:

Ulik mulighet for deltakelse i arbeidslivet

Andelen innbyggere i jobb varierer i de ulike delene av fylket. Kjønn, alder, helse, kulturell bakgrunn og utdanningsnivå har betydning for deltakelse i arbeidslivet. Tilgang til og deltakelse i samfunns- og arbeidsliv, er en nøkkel for å hindre utenforskap. Store samfunnsendringer og kriser, som utbruddet av covid-19, har stor umiddelbar og sannsynligvis langsiktig betydning for tilgang til arbeid og fast inntekt. Marginale grupper og vanskeligstilte er spesielt utsatt for å havne utenfor arbeidslivet.

Forskjellig tilgang til skole-, utdannings- og kompetansetilbud

Tilgang til utdanning og opplæringstilbud som gir den kompetansen arbeidslivet etterspør, er en utfordring. Viken skal sikre god integrering gjennom samarbeid mellom utdanning, næringsliv, kultur, idrett og frivillighet. Ungdom bosatt utenfor byer eller tettsteder har dårligere tilgang til høyere utdanning i nærheten, og må derfor flytte. Det er en utfordring at mange ikke fullfører utdanning eller mangler opplæringstilbud, praksisplasser og muligheter for kompetanseheving. Dette fører til at de lettere kan falle utenfor arbeidslivet. Likeledes kan manglende digital infrastruktur eller kompetanse være problematisk når samfunnssituasjonen krever hjemmeskole/-utdanning og arbeid hjemmefra.

Ulik kvalitet på boliger og bomiljø

Presset i boligmarkedet skaper sosiale og økonomiske skiller, og hindrer deler av befolkningen fra å kunne bosette seg der de ønsker og i områder nær attraktive arbeidsplasser, service-, kultur-, aktivitets- og kollektivtilbud. Det kan oppstå ensartede boområder, hvor det er forskjell mellom boligområder når det gjelder boligstandard, utearealer, eksponering for støy og luftforurensing. Store samfunnsendringer og kriser, som utbruddet av covid-19, rammer befolkningen ulikt. Rammebetingelser som trangboddhet og tilgang på utearealer eller alternativt oppholdssted får en forsterket effekt på livskvaliteten.

Forskjeller i innbyggernes helse

Ulikhetene i fysisk og psykisk helse er økende i Viken, og henger sammen med utdanningsnivå, inntektsnivå, arbeids- og bomiljø og deltakelse i samfunnslivet. Tannhelse er ett av flere viktige redskaper og virkemidler i folkehelsearbeidet. Systematisk og tverrsektorielt folkehelsearbeid vil være medvirkende til gode liv for flest mulig i hele fylket. God folkehelse påvirker alle samfunnsområder, og derfor må vi prioritere forebyggende og helsefremmende tiltak slik at det er en naturlig del av samfunnsplanleggingen på alle nivå. Gode forebyggende tiltak mot både psykisk og fysisk uhelse kan spare samfunnet og enkeltmennesker for kostnader og belastning senere.  Manglende tilgang til et variert kunst-, kultur og fritidstilbud og attraktive rekreasjonsområder, i tillegg til trygge oppvekstforhold, er utfordringer som påvirker livskvaliteten og helsen i mange områder i Viken.

Manglende inkludering og deltakelse i samfunnslivet

I Vikens befolkning er det store forskjeller i samfunnsdeltakelse, i form av f.eks. kulturelle opplevelser, frivillig arbeid og deltakelse på arenaer for meningsutveksling. Slike arenaer er inngangsport til arbeidslivet og annen deltakelse i samfunnslivet, og motvirker utenforskap. Innbyggerne i Viken utvikler seg ikke til gode borgere bare gjennom formell utdanning og opplæring – læring og utvikling foregår på mange arenaer. Tilgang til disse forskjellige arenaene er viktig for at vi skal ta ut vårt fulle potensial. Tilgang til digital infrastruktur, digital kompetanse, universelt utformede transporttilbud og språkkunnskaper påvirker muligheten for å delta i samfunnet. Økt digitalisering kan motvirke fysiske barrierer og kompensere for ulike lærevansker.

Tilgang til relevant arbeid og sikker inntekt

Økt sysselsetting og deltakelse i samfunnet bidrar både til bedre livskvalitet og økt verdiskaping. Tilpassede arbeidsplasser, tilgang til lærlingeplasser, gode opplæringstilbud og god veiledning, er viktig for inkludering i arbeidslivet. I perioder med lavkonjunktur er det spesielt viktig at vi synliggjør mulighetene for bransjedreining og karrierebytte. Samfunnsendringer og kriser, som covid-19, vil kunne bidra til nye muligheter gjennom økt digitalisering og høyere innovasjonstakt.

Mulighet til god og livslang læring

For å ha plass i et arbeidsmarked i endring, er det viktig at etter- og videreutdanning og omskoleringstilbud er tilgjengelig. Arbeidslivet må tilby flere praksis-, hospiterings- og læreplasser. Relevant utdanning må være tilgjengelig, uavhengig av bosted og bakgrunn. Arbeidstakere må få mulighet til å øke sin kompetanse mens de er i arbeid. Det vil gjøre både befolkningen og arbeidslivet bedre rustet til å håndtere konjunktursvingninger, og til å omstille seg til nye bransjer og arbeidsoppgaver.

Tilgang til attraktive boliger og oppvekstmiljøer

Vi må legge til rette for boligbygging og utvikling av boområder for mennesker i alle aldere og livssituasjoner. Boligområder skal ha tilgang til gode utearealer, transporttilbud, barnehager, skoler og fritids-, service- og velferdstilbud. Boområder med trygge og tilgjengelige utemiljøer må finnes i alle prisklasser og eieformer. For å hindre fraflytting, er det viktig å skape slike miljøer også på mindre steder. Nærmiljøet er viktig for integrering og følelse av tilhørighet.

Styrket livskvalitet gjennom fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet og deltagelse i kultur- og samfunnsliv, legger grunnlaget for god folkehelse. Flere kan delta dersom de har gratis tilgang til sports- og aktivitetsutstyr og universelt utformede aktivitetsarenaer i trygge nærmiljøer. Sammenhengende og trygge gang- og sykkelveier bidrar til at flere velger å gå og sykle til sine daglige aktiviteter. For å skape gode velferdstilbud, bør skoler, kommunale og private helse- og omsorgstilbud ses i sammenheng og samarbeide.

Bygge opp under fellesskap og deltakelse

Ved å forebygge utenforskap skaper vi tilhørighet og tillit. Gratisarenaer som bibliotek, flerbrukshaller, gode byrom og naturområder, er eksempler på gode tiltak for inkludering, integrering og uformell læring. Medvirkning og deltakelse i utvikling av lokalsamfunn er viktig for demokratiutviklingen og et levende offentlig ordskifte. For at alle skal kunne delta, er det viktig at Viken legger vekt på universell utforming, både fysisk og digitalt.

8.1.3 Samhandling og virkemidler, innsatsområde 1:

Virkemidler, ressurser og tjenester må samordnes slik at de forsterker og utfyller hverandre og er tilpasset befolkningens behov. Skoler, tjenester, arbeidsliv, sosiale møteplasser, kunst og kultur, natur- og rekreasjonssteder må tilrettelegges slik at det er tilgjengelig for alle. Innbyggere må høres og involveres i utviklingen av sine lokalsamfunn. Frivilligheten må ha en tydelig rolle i utviklingen av kommuner og det nye fylket.

8.2 Innsatsområde 2: Bærekraftig og rettferdigøkonomisk system

Innsatsområde 2 berører flere av bærekraftmålene. I arbeidet med innsatsområdene har vi sett en tydeligere kobling til bærekraftsmål:

• 1 Utrydde fattigdom
• 2 Utrydde sult
• 4 God utdanning
• 5 Likestilling mellom kjønnene
• 7 Ren energi for alle
• 8 Anstendig arbeid og økonomisk vekst
• 9 Innovasjon og infrastruktur
• 10 Mindre ulikhet
• 12 Bærekraftig produksjon og forbruk
• 13 Stoppe klimaendringene
• 14 Liv under vann
• 15 Liv på land
• 16 Fred og rettferdighet
• 17 Samarbeid for å nå målene

Bærekraftig verdiskaping og et rettferdig økonomisk system, krever at vi tar inn over oss de faktiske sosiale og klima- og miljømessige kostnadene ved tradisjonell produksjon og økonomisk aktivitet. Verdiskaping er en forutsetning for omlegging til et mer bærekraftig samfunn. Fremtidig økonomisk vekst og utvikling må skje innenfor planetens tålegrenser, hvor produkter og tjenester må gi mindre belastning på klima og miljø. Dette kalles det «grønne skiftet». Verdiskapingen gir økonomiske virkemidler og insitamenter til å dreie produksjonen over på mer sosial og miljøriktig aktivitet.

Sosial bærekraft og rettferdig økonomisk system handler også om mulighetene for utdanning og kompetanse og en rettferdig fordeling av goder i samfunnet. Miljø- og klimautfordringer og sosial ulikhet er store, globale utfordringer, som vi også har i vikensamfunnet.

Store samfunnsendringer og kriser, som utbruddet av covid-19, har både umiddelbare og langsiktige konsekvenser for verdiskaping og utvikling i samfunnet. Omstillingsevne og tett kobling mellom nærings-liv, offentlige myndigheter og forsknings- og utviklingsmiljøer er en nøkkel for å lykkes i overgangen til et lavutslippssamfunn, og for å skape nye verdikjeder basert på lønnsomme og bærekraftige virksomheter.

8.2.1 Mål for innsatsområdet

1. I Viken er grønn omstilling, sirkulærøkonomi, nyskaping og entreprenørskap drivkrefter for bærekraftig utvikling. 
2. I Viken vil alle fullføre videregående opplæring og tilegne seg kompetanse, ferdigheter og holdninger det er behov for i arbeidslivet.
3. I Viken har vi høgskoler, universiteter og forskningsmiljøer på høyt internasjonalt nivå. Vi har gode desentraliserte utdanningstilbud.
4. I Viken blir nye innbyggere raskt en del av felleskapet på skoler, fritidsaktiviteter og arbeidsplasser, og vi har et inkluderende og rettferdig arbeidsliv. I Viken har vi en heltidskultur.
5. I Viken har vi et bærekraftig og nasjonalt og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv med høy verdiskaping og produktivitet i alle deler av fylket. Vi tiltrekker oss og tar vare på talentene våre.
6. I Viken har vi en bærekraftig reiselivs-, rekreasjons- og opplevelsesnæring.
7. I Viken har næringslivet og befolkningen god tilgang til digital infrastruktur.
8. I Viken skal vi synliggjøre og endre fordeling av goder.
9. I Viken brukes finansielle virkemidler målrettet for å oppnå bærekraftig utvikling.
10. I Viken verdsettes innovasjon, entreprenørskap og gründere som skaper nye arbeidsplasser for seg selv og andre.
11. I Viken motarbeides arbeidslivskriminalitet og det støttes opp under et organisert arbeidsliv.

8.2.2 Utfordringer og muligheter

Næringsstruktur:

Det er store variasjoner i næringsstrukturen, verdiskapingen og arbeidsmarkedet i de ulike delene av fylket. Deler av Viken opplever typiske distriktsutfordringer og har en lite robust næringsstruktur, mens andre deler av fylket preges av sentralisering, press på areal og etterspørsel etter spesialisert arbeidskraft og kompetanse. Dette gir et sammensatt utfordringsbilde med tanke på å sikre gode velferdsordninger, tilgang til arbeidskraft, verdiskaping gjennom innovasjon, kompetanseutvikling, variert arbeidsmarked og tjenesteyting i alle deler av Viken.

Vikens mangfoldige næringsstruktur gjør oss i stand til å tåle konjunktursvingninger. Vi har flere av landets ledende innovasjons- og kunnskapsmiljøer som er viktige innsatsfaktorer for vekst.

Det er stor variasjon i befolkningens utdanningsnivå og muligheter for yrkesdeltakelse og sysselsetting. Et arbeidsmarked som krever høy kompetanse og mer spesialisering kan føre til at deler av befolkningen blir skjøvet ut av det organiserte arbeidslivet. Et fortsatt sterkt trepartssamarbeid er en forutsetning for en bærekraftig verdiskaping og et rettferdig arbeidsliv.

Grønt skifte:

Det grønne skiftet og omlegging til sirkulærøkonomi, krever evne og vilje til nyskaping og omstilling i vikensamfunnet. Alle deler av næringslivet vil ha behov for teknologi- og tjenesteutvikling og innovasjon. Sosiale nyvinninger er viktige for å oppnå gjennomgripende omstilling, og bør gå hånd i hånd med teknologisk innovasjon.

Covid-19-pandemien har medført konkurser, brudd i verdikjeder, permitteringer og arbeidsledighet. Pandemien har rammet bransjer og næringer ulikt. De langsiktige konsekvensene kjenner vi ikke. Utsatte yrkesgrupper med usikker tilknytning til arbeidslivet, er hardest rammet. Det stiller krav til nye tiltak og samordnet innsats for å styrke arbeids- og næringslivet.

Inkluderende arbeidsliv:

Et inkluderende arbeidsliv kan føre til høyere sysselsetting og bedre utnytting av innbyggernes kompetanse og ferdigheter. Dette oppnår vi gjennom å motarbeide diskriminering ved ansettelser og ved å tilby omskolering/kompetanseutvikling for arbeidstakere. Mangfoldet i vår befolkning er en styrke som kan brukes til å skape positiv utvikling og verdiskaping i Viken.

Vi kan skape nye, kunnskapsbaserte arbeidsplasser i hele regionen ved å utnytte lokale fortrinn og ressurser, som blant annet reiseliv, opplevelser og lokal matproduksjon. Oppdragsgivere kan bidra til å skape et mer rettferdig arbeidsliv ved å stille krav til lønns- og arbeidsvilkår og bidra til en etisk handel.

Gjenbruk og sirkulær økonomi:

Vikensamfunnet bør bidra til et bærekraftig økonomisk system ved å erstatte den tradisjonelle kjøp-, bruk- og kastøkonomien med en økonomi som gjenbruker ressursene.

Forskning og næringsklynger:

Viken har sterke forsknings- og kompetansemiljøer som bør lede an i det grønne skiftet. Sammen med Vikens mange næringsklynger kan Vikens forsknings- og kompetansemiljøer skape raskere innovasjon og omstilling mot bærekraftig og grønn verdiskaping.

8.2.3 Samhandling og virkemidler, innsatsområde 2:

Lovverket og myndigheters oppfølging skal sikre et rettferdig og anstendig arbeidsliv slik at flere får ta del i velstandsøkningen. Utdanningssystemet må i større grad enn i dag rette seg mot behovene i samfunnet. Dette må skje i samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner, myndigheter og arbeidslivets parter.

En vellykket håndtering av uventende hendelser og kriser krever tett dialog og samordning mellom offentlige etater, finanssektoren og arbeidslivets parter.

Omstillingen til et bærekraftig lavutslippssamfunn krever nye verdikjeder basert på lønnsomme og bærekraftige virksomheter. Forutsetningene for å få dette til er at offentlige myndigheter, næringsliv, forskningsinstitutter og universiteter samarbeider i kreative og nyskapende prosesser. Dette arbeidet omfattes av den såkalte 5-faktormodellen (FoU/kompetanse, kapital, entreprenører, klynger og virkemiddelapparatet).

Nasjonalt og internasjonalt samarbeid kan styrke oppgaveløsningen og gi økt ressursinnsats for å nå prioriterte politiske mål.

8.3 Innsatsområde 3: Bærekraftig arealbruk, matproduksjon og ernæring

Innsatsområde 3 berører flere av bærekraftmålene.

I arbeidet med innsatsområdene har vi sett en tydeligere kobling til bærekraftsmål:

• 2 Utrydde sult
• 6 Rent vann og gode sanitærforhold
• 7 Ren energi for alle
• 8 Anstendig arbeid og økonomisk vekst
• 9 Innovasjon og infrastruktur
• 12 Bærekraftig produksjon og forbruk
• 13 Stoppe klimaendringene
• 14 Liv under vann
• 15 Liv på land
• 17 Samarbeid for å nå målene.

For å sikre bærekraftig produksjon og tilgang til god og næringsrik mat, må vi se produksjonskjeden, arealdisponeringen, distribusjons-systemene og næringsstrukturen i sammenheng.

Viken er et viktig matproduksjonsfylke i nasjonal sammenheng, og har en betydelig næringsmiddelindustri. Utbyggingspress, store infrastrukturprosjekter og næringsområder beslaglegger i stor grad arealer som kunne vært brukt til å dyrke mat. Dette svekker selvforsyningsgraden og matsikkerheten.

Dagens arealdisponering, forbruk, produksjonsprosesser og ressursforvaltning har negative konsekvenser for naturverdiene og det biologiske mangfoldet i Viken.

Tilgangen til sunn og variert mat og areal for fysisk aktivitet er viktig for helse og trivsel, og reduserer risikoen for utvikling av livsstilssykdommer.

8.3.1 Mål for innsatsområdet

Mål for innsatsområdet:

1.  I Viken har vi sikre og bærekraftige forsyningskjeder, og god mat- , drikkevanns- og forsyningssikkerhet.
2. I Viken produserer, foredler og kjøper vi stadig mer av vår egen mat.
3. I Viken tar vi vare på naturen slik at vi unngår tap av biologisk mangfold på land og i vann. I Viken tar vi vare på natur slik at det biologiske mangfoldet på land og i vann styrkes.
4. Vikens landbruk, skogbruk, havbruk og næringsmiddelindustri er bærekraftig.
5. I Viken skal omdisponering av areal ikke gå på bekostning av matproduksjon, biologisk mangfold, friluftsområder eller karbonlagring. Vi har nullvisjon for nedbygging av matjord.
6. I Viken er forskning, innovasjon og teknologi drivere for en grønn omstilling i matproduksjonssystemet.
7. I Viken er matsvinn redusert i hele matproduksjonssystemet.
8. I Viken er andelen av befolkningen som har et variert, næringsrikt og sunt kosthold økt. I Viken har hele befolkningen god og reell tilgang til et variert, næringsrikt og sunt kosthold.

8.3.2 Utfordringer og muligheter:

Matproduksjonssystemer

Matproduksjonssystemer er globale og transportgenererende, og det er knapphet på arealer til mat-produksjon og rent drikkevann.

Viken har store beitearealer og besitter ca. 20 prosent av Norges jordbruksarealer som er i drift. For korn-sortene hvete og havre ligger 60 prosent av Norges dyrkingsareal i Viken. Verken Viken eller Norge har høy nok selvforsyningsgrad til å ernære egen befolkning tilfredsstillende.

Det er viktig at Viken jobber for å sikre mat- og drikkevannstilførselen til befolkningen, slik at vi har best mulig forutsetninger ved en eventuell nasjonal eller global matvarekrise. Dette skal vi gjøre uten at det går ut over biologisk mangfold i fylket.

I Viken kaster vi mat som tilsvarer matvareforbruket til rundt 200 000 mennesker. Vi trenger en holdnings- og systemendring i bærekraftig retning for å endre denne situasjonen.

Ernæring og helse går hånd i hånd

Ernæring og helse går hånd i hånd. Feilernæring og overvekt er en av flere utfordringer for folkehelsa i Viken. Det gir, sammen med røyking og lite fysisk aktivitet, økt risiko for sykdommer, tidlig død og utenforskap. Vi må legge til rette for mer fysisk aktivitet og et sunnere og mer variert kosthold. Når vi utvikler byer og steder, må vi opprettholde tilgangen til varierte og attraktive arealer for fysisk aktivitet, friluftsliv og rekreasjon.

Ny teknolog og adferdsendring kan redusere transport- og arealbehovet

Ny teknolog og adferdsendring kan redusere transport- og arealbehovet. Utvikling og bruk av teknologi som gir bedre og smartere mobilitetsløsninger, gjør at vi kan utnytte den eksisterende infrastrukturen på en bedre måte. Vi kan redusere behovet for å bygge ned arealer og redusere behovet for ny infrastruktur. Digital nyskaping og nye arbeidsmåter er eksempler på løsninger som kan bidra til endring.

Næringsutvikling og bruk av naturressurser til matproduksjon

Næringsutvikling og bruk av naturressurser (vann, jord og skog) til matproduksjon. Viken har store muligheter for økt matproduksjon fra landbruk og akvakultur. Videreutvikling av produksjons- og distribusjonssystemer er viktig for å redusere matsvinn. Potensialet for kortreiste matprodukter kan utnyttes bedre, og bruk av utmarksareal og lokal og bærekraftig matproduksjon kan øke selvforsyningsgraden. Skog kan også i større grad brukes til produksjon av mat og dyrefôr.

8.3.3 Samhandling og virkemidler innsatsområde 3:

Mat- og drikkevannsikkerhet, arealforvaltning, produksjon, distribusjon og ernæring må ses i sammen-heng. Nasjonale, regionale og kommunale myndigheter må samordne sine virkemidler knyttet til areal-disponering, regulering og støtteordninger. For en bærekraftig utvikling kreves tett samarbeid mellom offentlige myndigheter, næringsaktører og kunnskaps- og kompetanseprodusenter. Dette samarbeidet vil være viktig for å sikre god og oppdatert informasjon og varig holdnings- og adferdsendring.

8.4 Innsatsområde 4: Redusert klimagassutslipp og energiomlegging

Innsatsområde 4 berører flere av bærekraftsmålene.

I arbeidet med innsatsområdene har vi sett en tydeligere kobling til bærekraftmål:

• 7 Ren energi til alle
• 9 Innovasjon og infrastruktur
• 11 Bærekraftige byer og samfunn
• 12 Bærekraftig produksjon og forbruk
• 13 Stoppe klimaendringene
• 14 Liv under vann
• 15 Liv på land
• 16 Fred og rettferdighet
• 17 Samarbeid for å nå målene.

Klimaendringene skjer raskt, og merkes over hele verden. De har store negative konsekvenser for samfunnet, menneskene og naturmangfoldet. For å bremse den globale oppvarmingen, må Viken bidra til en raskere reduksjon av klimagassutslipp. Vi må bruke energien mer effektivt og øke produksjon og bruk av fornybar energi.

For å unngå irreversible endringer, bør oppvarmingen begrenses til 1,5 grader (FNs klimapanel). Da må de globale utslippene reduseres med 40–50 prosent innen 2030, og ned til netto null i 2050. Dette innebærer en rask og omfattende endring i måten vi lever og organiserer samfunnet på. Vi må jobbe målrettet for å redusere klimagassutslippene i Viken, slik at vi bidrar til å nå både de regionale, nasjonale og globale målene. Det betyr at vi også må rette søkelyset mot utslipp som følger av produksjon av varer og tjenester som vi kjøper både i Norge og på det internasjonale markedet.

8.4.1 Mål for innsatsområdet:

1. Viken er et lavutslippssamfunn uten fossile utslipp, der det ikke slippes ut mer klimagasser enn det tas opp gjennom karbonfangst og naturlige prosesser. Omleggingen skal skje på en rettferdig og sosialt inkluderende måte. Klimagassutslippene er kuttet med minst 80 prosent innen 2030 målt fra referanseåret 2016.
2. I Viken arbeider vi for økt produksjon og bruk av fornybar energi, energi- og ressurseffektivisering og økt opptak av klimagasser og lagring av karbon gjennom karbonfangst og naturlige prosesser. Vi skal ta hensyn til naturmangfold, matproduksjon, kulturminner og friluftsliv når vi produserer og transporterer energi.
3. I Viken har vi redusert transportbehovet og lagt om til grønn mobilitet. Vi har økt bruken av gange, sykkel og kollektivtransport og faset ut fossile drivstoff.
4.  For å bidra til det globale lavutslippssamfunnet innen 2050, er Viken et foregangsfylke for sirkulærøkonomi, med gjenbruk, gjenvinning og miljøvennlig ressursutnyttelse.
5. I Viken er forbruket redusert og klimafotavtrykket på varer og tjenester er minsket.
6. I Viken tar vi i bruk nye og bærekraftige løsninger med lave karbonfotavtrykk i bygg, og når vi bygger ut infrastruktur.
7. I Viken tar samfunnsutviklingen hensyn til klimaendringer gjennom omstilling og klimatilpasning.

8.4.2 Utfordringer og muligheter:

Klimagassutslipp:

Klimagassutslipp: Etter 2011 har klimagassutslippene i Viken gått ned hvert år, men langt mindre enn det som er nødvendig. Vikens utfordring er å redusere klimagassutslipp i alle sektorer på en rettferdig måte. Videre må vi begrense energibruken, og redusere utslipp fra transport, energiforsyning, oppvarming og fra industri- og landbrukssektoren.

Viken har et stort potensial for nye, klimavennlige arbeidsplasser. Lokalt og regionalt kan det offentlige legge til rette for omstilling til lavutslippssamfunnet ved å fremme samarbeid og etterspørre klimaløsninger. Dette kan gjøres ved å stille krav om klimavennlige løsninger samt utarbeide støtteordninger. Ulike samarbeidsformer, som «Klimapartnere», kan støtte opp om energieffektiv og klimasmart næringsutvikling. Det offentlige kan bidra i utvikling av smarte løsninger, som selvkjørende busser og klimasmarte bygg.

Miljøtiltak:

Miljøtiltak: Målet er å redusere den totale bruken av energi. Dette oppnås ved en kombinasjon av energieffektivisering og -sparing, gjenbruk, rehabilitering og vedlikehold av eksisterende bygg, materialer som tre og annen infrastruktur. Det samme gjelder nye bygg- og anleggsprosjekter. Overgang fra fossil til fornybar energi stimuleres og prioriteres i denne prosessen. Kommuner, fylke og stat må bygge og drifte infrastruktur som gjør det attraktivt og trygt å reise kollektivt, sykle og gå. Behovet for transport må reduseres gjennom riktig arealplanlegging og gode mobilitetsløsninger. Det må stimuleres til omlegging til fossilfri/utslippsfri transport.

Det er for tidlig å si noe om hvilke langsiktige følger utbruddet av covid 19-pandemien har for utvikling av utslipp. Pandemien ser ut til å gi klimagevinst på kort sikt, med reduserte utslipp og redusert energiforbruk. Samtidig kan vi komme til å se varige positive endringer for klimaet gjennom færre jobb- og fritidsreiser.

Transportsektoren:

Transportsektoren: Transportsektoren utgjør den største kilden til direkte klimagassutslipp i Viken. Vei-trafikken alene sto for 42,6 prosent av utslippene i 2017, hvor personbiler sto for 55 prosent av veitrafikkutslippene. For å kutte klimagassutslippene fra transportsektoren, må alle kjøretøy og maskiner over på bærekraftig, fornybart drivstoff så raskt som mulig. Omlegging fra fossile til fornybart drivstoff gir ikke bare reduserte klimagassutslipp, men bidrar også til renere luft.

8.4.3 Samhandling og virkemidler, innsatsområde 4:

Skal klimagassutslippene reduseres, er det behov for en samordnet innsats på tvers av sektorer og forvaltningsnivå. For å oppnå en reduksjon i utslippene kreves en helhetlig planlegging på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Offentlig og privat sektor må sammen utvikle, prøve ut og iverksette løsninger som sikrer energiomlegging og klimagassreduksjon på en sosialt og økonomisk bærekraftig måte. For å sikre klima- og miljøvennlig vare- og tjenesteproduksjon og transport, må Vikens innbyggere endre adferd.

8.5 Innsatsområde 5: Helhetlig by- og stedsutvikling

Innsatsområde 5 berører flere av bærekraftmålene.

I arbeidet med innsatsområdene har vi sett en tydeligere kobling til bærekraftsmål:

• 2 Utrydde sult
• 6 Rent vann og gode sanitærforhold
• 7 Ren energi for alle
• 8 Anstendig arbeid og økonomisk vekst
• 9 Innovasjon og infrastruktur
• 10 Mindre ulikhet
• 11 Bærekraftige byer og samfunn
• 13 Stoppe klima-endringene
• 14 Livet under vann
• 15 Liv på land
• 16 Fred og rettferdighet
• 17 Samarbeid for å nå målene.

87 prosent av befolkningen i Viken bor i tettbygde strøk. Det er stor variasjon i størrelse på byene og tettstedene i Viken, og i hvilke utfordringer de står overfor. Helhetlig by- og stedsutvikling handler om å se det fysiske miljøet i sammenheng med det sosiale livet og menneskers opplevelser. Samtidig skal vi ivareta kulturarven vår. Når vi planlegger byer og tettsteder, må vi ta klima- og miljøhensyn og skape attraktive steder som fremmer helse, trivsel og tilhørighet.

8.5.1 Mål for innsatsområdet:

1. I Viken har vi attraktive, helsefremmende og inkluderende lokalsamfunn og byer i hele fylket, med universelt utformede og trygge fysiske og digitale møteplasser.
2. I Viken utvikler vi som hovedregel nye arealer til bolig, næring og offentlige formål ved hjelp av fortetting og transformasjon, fremfor å ta nye arealer i bruk.
3. Viken skal utvikles gjennom en differensiert tilnærming tilpasset kommunenes egenart.
4. I Viken har vi kompakte byer og steder, der de fleste har mulighet til å komme til skole, arbeid, tjenester, handel og andre daglige aktiviteter ved hjelp av gange, sykkel eller kollektive transportløsninger.
5. I Viken har vi inkluderende og gode bomiljøer i by og bygd, der alle kan finne egnet bolig.
6. I Viken er kunst, kultur, tradisjoner, matproduksjon og kulturminner ressurser i steds- og næringsutvikling.
7. I Viken er kultur, idrett, friluftsliv og frivillighet, organisasjons- og næringsliv og engasjerte innbyggere viktige drivere i stedsutviklingen.
8. I Viken tar vi hensyn til kulturminner, aktivitets- og rekreasjonsarealer, naturressurser, matjord og biologisk mangfold i utbyggingsspørsmål.
9. I Viken tar vi vare på og utvikler blågrønne strukturer i byer og steder, og innbyggerne har tilgang på varierte friluftsområder og aktivitetsmuligheter, tilpasset ulike aldersgrupper og funksjonsnivå.
10. I Viken har vi ren luft og rent vann.
11. I Viken har vi god beredskap. Våre byer og bygder er godt rustet til å håndtere uønskede hendelser forårsaket av de pågående klimaendringene og andre nasjonale eller globale kriser.

8.5.2 Utfordringer og muligheter:

Utfordringene er forskjellige i de ulike delene av Viken. I de sentrale delene av fylket må vi håndtere sterk vekst. Samtidig skal vi utvikle attraktive småbyer og tettsteder i distriktene for å begrense fraflytting. Det må derfor differensieres noe mellom by og bygd i arealbruken. Utfordringen for byer og tettsteder i Viken er å kombinere gode bomiljøer og uterom med en kompakt områdeutvikling som reduserer arealbruken og gjør transporten mer effektiv og miljøvennlig. Byer og tettsteder er viktige for økonomisk aktivitet, arbeidsplasser og innovasjon. De store variasjonene i Viken gir utfordringer, men også muligheter til å se bo- og arbeidsmarkedsregionene i sammenheng og utnytte de forskjellige områdenes fortrinn. Innovasjon kan legge grunnlag for å skape attraktive steder i distriktene, med gode opplevelser og mulighet for utvikling av et fremtidsrettet nærings- og samfunnsliv.

Utviklingen av byer og tettsteder i Viken

Utviklingen av byer og tettsteder i Viken må skje på en måte som ikke ødelegger natur og miljø, og forverrer klimaet ytterligere. Vi må ta vare på miljøet som grunnlag for samfunnsutvikling og livskvalitet. Byspredning medfører store klimagassutslipp og tap av naturverdier, matjord og rekreasjonsområder. Transportsektoren og bygg- og anleggsbransjen står for et stort energi- og ressursforbruk, og bidrar til lokal luftforurensning og støy som kan gi helseproblemer. Utvikling av kompakte byer og tettsteder rundt kollektivknutepunkt kan redusere både transportbehov, klimagassutslipp, lokal luftforurensning og støy. For å oppnå dette må vi ha en mer effektiv areal- og transportplanlegging og god tilrettelegging for fossilfri transport. Vi må styrke vernet av matjord, drikkevannskilder, skog, våtmark og andre viktige, åpne områ-der med stor miljøverdi.

By- og stedsutvikling

By- og stedsutvikling må legge vekt på kvalitet, nærhet og tilgjengelighet som grunnlag for helse, trivsel og livsutfoldelse. Gode byrom og møteplasser fremmer kontakt mellom mennesker og styrker fellesskap. Bibliotek og andre kulturinstitusjoners rolle som attraktive, trygge og inkluderende lokale møteplasser, er viktige, uavhengige arenaer for offentlig samtale og debatt. Grønne områder og korridorer åpner for rekreasjon og naturopplevelser, fysisk utfoldelse og et bedre lokalklima. Gjennom å ta vare på kulturminner og kulturmiljøer, styrker vi stedets særpreg og identitet, og gir folk en historisk forankring og tilhørighet.

Ulikheter i bokvalitet og konsentrasjon

Ulikheter i bokvalitet og konsentrasjon av sosiale problemer, er en utfordring i mange byer og tettsteder. Vi kan motvirke ekskludering og utenforskap gjennom å planlegge for deltakelse og tilgjengelighet for alle, uavhengig av sosial og økonomisk bakgrunn, kjønn, etnisitet og funksjonsevne. Inkluderende stedsutvikling skaper tilhørighet og felleskap og fremmer variasjon i befolkningssammensetning i byer og tettsteder. Store samfunnsendringer og kriser, som utbruddet av covid-19-pandemien, har synliggjort behovet for økt innsatsberedskap og sikkerhet. Dette kan få konsekvenser for byutviklingen fremover, for eksempel vern av ressursgrunnlag som virkemiddel for å styrke forsyningssikkerheten. Hendelsene våren 2020 har også gitt økt oppmerksomhet på kvalitet på bo-områder og boliger. I det videre arbeidet med areal- og mobilitetsplanlegging må det vurderes om nye vaner vil gi langsiktige endringer i mobilitetsbehov.

Klimaendringene gjør det nødvendig at byer og steder tilpasses et våtere klima og økt risiko for flom, oversvømmelser og skred. Dette må gjøres ved blant annet å styrke grøntstruktur og blågrønne løsninger for overvannshåndtering og ved å unngå å bygge på åpne overflater.

8.5.3 Samhandling og virkemidler, innsatsområde 5:

Samordnet bo-, areal- og transportutvikling krever helhet i planleggingen fra nasjonalt til lokalt nivå. Regional planlegging skal sikre helhet i planleggingen i Viken, og legge grunnlag for bærekraftige og gode utviklingsmuligheter i alle deler av fylket. Fylket og kommunene i Viken må legge til rette for god innbyggermedvirkning, slik at lokal kunnskap kan bidra til å finne gode løsninger for utvikling av byer, tettsteder og distrikt.

Offentlig tjenesteproduksjon, investeringer og tilskuddordninger er kraftfulle virkemidler som må brukes målrettet for å oppnå ønsket by- og stedsutvikling. Et godt samarbeid mellom offentlige myndigheter og private utviklingsaktører er en nøkkel til å lykkes med en bære-kraftig og helhetlig utvikling. Forsknings- og utviklingsaktører er viktige kunnskapsprodusenter og premissleverandører i utviklingen.

8.6 Innsatsområde 6: Miljø, økosystem og biologisk mangfold

Innsatsområde 6 berører flere av bærekraftmålene.

I arbeidet med innsatsområdene har vi sett en tydeligere kobling til bærekraftsmål:

• 2 Utrydde sult
• 6 Rent vann og gode sanitærforhold
• 7 Ren energi for alle
• 11 Bærekraftige byer og samfunn
• 12 Bærekraftig produksjon og forbruk
• 13 Stoppe klimaendringene
• 14 Liv under vann
• 15 Liv på land
• 16 Fred og rettferdighet
• 17 Samarbeid for å nå målene.

Bebyggelse og menneskelig aktivitet er den viktigste årsaken til at det rike dyre- og plantelivet (både på land og i vann) i Viken er truet. I dag er mer enn halvparten (53 prosent) av strandsonen i 100-metersbeltet i Viken bebygd.

Fjell- og høyfjellsområdene i Viken er viktige for biologisk mangfold, blant annet for villreinen. I Viken er det flere områder som har dyre- og plantearter med både stor og særlig stor nasjonal forvaltningsinteresse.

Store deler av de verdifulle naturområdene rundt Oslofjorden er bebygd eller ødelagt på andre måter, og de resterende områdene er truet av utbygging.

8.6.1 Mål for innsatsområdet:

1. I Viken tar vi vare på marine ressurser og biologisk mangfold.
2. I Viken forvalter vi våre naturressurser på en bærekraftig måte.
3. I Viken hindrer vi spredningen av fremmede arter.
4. I Viken har vi god kunnskap om vår natur og vårt biologiske mangfold og styrker vekst- og leveforhold for sårbare arter.
5. I Viken skal verdiskaping og næringsutvikling skje innenfor planetens tålegrenser.
6. I Viken produserer og forbruker vi varer og tjenester innenfor planetens tålegrenser.
7. I Viken tar vi vare på viktige kulturlandskap, landbruksområder, naturområder, leve-områder for dyr og planter og friluftsområder i vår utvikling. Omdisponeringen av disse områdene er kraftig redusert.
8. I Viken har alle tilgang på rent drikke- og badevann, og vi har god miljøtilstand i vann, hav og vassdrag.
9. I Viken skal avfallsmengden reduseres og gjenvinningsgraden økes.
10. I Viken stopper vi nedbygging av strandsonen rundt Oslofjorden. Vi sikrer alles tilgang til sjø og vann, og allemannsretten holdes i hevd.
11. Vi har stor bevissthet rundt hyttebygging, særlig i områder med verdifulle naturtyper og beiteområder.

8.6.2 Utfordringer og muligheter:

Trussel mot arter og økosystemer:

Trussel mot arter og økosystemer: Byggevirksomhet, ny infrastruktur og endret jord- og skogbruk, er trolig den største trusselen mot arter og økosystemer i vann og på land. Fra 2010 til 2015 ble 3600 dekar omdisponert fra skog og utmark til bebyggelse og beitemark. Klimaendringer påvirker planter og dyrs levekår, og vil bli en trussel mot naturmangfoldet i årene som kommer. Den geografiske beliggenheten til Viken gjør at fylket er særlig sårbart for nye sykdommer og for tilførsel av fremmede arter, som kan fortrenge dagens flora og fauna. For å sikre en bærekraftig naturforvaltning trenger vi bedre kunnskap om arter og naturtyper i store deler av Viken. Forurensning fra industri, transport og aldrende vann- og avløpsnett utgjør en trussel for miljøet. Viken har stort mangfold i befolkningen, med økende andel eldre og økt innvandring. Vi må sikre at alle grupper mennesker har god tilgang til natur og arealer for friluftsliv, idrett og fysisk aktivitet.

Vikens tre nasjonalparker 

Vikens tre nasjonalparker grenser til andre fylker. Det stiller krav til god samordning for å sikre god forvaltning og vern. I dette arbeidet trenger vi tilstrekkelig kjennskap til sårbar natur og sårbare arter. Denne kunnskapen må brukes når vi planlegger og velger løsninger. Viken er en region med tilflytting og vekst. Bedre utnyttelse av eksisterende areal gir færre arealkonflikter og kortere reiseavstander for flere. Arealplanlegging må ta utgangspunkt i kunnskap om natur og økologi.

Blågrønne verdier:

Blågrønne verdier: Ved by- og stedsutvikling må vi ta vare på Vikens blågrønne verdier i form av natur-mangfold og rekreasjonsområder for innbyggerne. Den blågrønne strukturen er også viktig for å begrense konsekvensene av klimaendringene. Gjennom sirkulærøkonomi, ombruk og materialgjenvinning, kan vi bruke avfall som en ressurs. Vi bør koble forsknings- og utviklingsmiljøene tettere til næringslivet i fylket, og også utnytte ny teknologi for nyskaping i jord- og skogbruket.

8.6.3 Samhandling og virkemidler, innsatsområde 6:

Arealplanlegging på alle nivåer har stor betydning for miljø og økosystemer. Det er nødvendig at arealplanlegging bygger på god faktakunnskap om miljø og natur, og tar hensyn til denne kunnskapen. Gjennom myndighetsutøvelse og informasjonsarbeid må det sikres at lovverk etterleves, slik at biologisk mangfold og verdifull natur ikke går tapt. Det må legges vekt på å redde truede arter og bekjempe spredning av fremmede arter i Vikens natur.

Et godt samarbeid mellom offentlige myndigheter og private aktører er nøkkelen for å lykkes med en bærekraftig og helhetlig forvaltning av Vikens miljø og økosystemer. Forsknings- og utviklingsaktører er viktige kunnskapsprodusenter og premissleverandører for en bærekraftig utnyttelse av våre ressurser.