Handlingsplan for opplæring innen kriminalomsorgen i Akershus 2025–2029

2.1 Opplæringsloven

Fylkeskommunens ansvar for opplæring i kriminalomsorgen er hjemlet i Opplæringsloven § 28-2:

Fylkeskommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring, forberedende opplæring for voksne og videregående opplæring for innsatte i fengsel i fylket.

Dersom opplæringa ikke blir gitt på skolen, skal kriminalomsorgen sørge for de lokalene som trengs.

De innsattes rettigheter til grunnskoleopplæring og videregående opplæring er forankret i opplæringsloven. Fra og med 01.08.24 trådde ny opplæringslov i kraft. Formålet med ny opplæringslov har vært å gjøre en grundig vurdering av hvordan opplæringssektoren bør styres og hvilke nasjonale regler det har vært behov for. I tillegg har det vært et mål å gjøre loven så tydelig og oversiktlig som mulig, sånn at alle kan forstå og finne frem i reglene.

Sentrale endringer i ny opplæringslov i denne sammenheng er blant annet:

• Retten til videregående opplæring utvides til å gjelde frem til oppnådd studie- eller yrkeskompetanse.
• Det blir en ny rett til yrkesfaglig rekvalifisering. Det innebærer at personer som har en studie- eller yrkeskompetanse får rett til videregående opplæring frem til ny yrkesfaglig sluttkompetanse. 
• Søkere med rett til videregående opplæring kan fra de er 19 år velge å få videregående opplæring for voksne.

2.2 Lov om gjennomføring av straff

I Lov om gjennomføring av straff (Straffegjennomføringsloven) påpekes det at det skal legges til rette for at den innsatte får et aktivitetstilbud på dagtid (§ 18). Det påpekes videre i § 3 at den domfelte har aktivitetsplikt. Aktivitetsplikten kan bestå av «arbeid, samfunnsnyttig tjeneste, opplæring, program eller andre tiltak som er egnet til å motvirke ny kriminalitet».

Kriminalomsorgens ansvar i forvaltningssamarbeidet hjemles i straffegjennomføringsloven § 4:

Kriminalomsorgen skal gjennom samarbeid med andre offentlige etater legge til rette for at domfelte og innsatte i varetekt får de tjenester som lovgivningen gir dem krav på. Samarbeidet skal bidra til en samordnet innsats for å dekke domfelte og innsattes behov og fremme deres tilpasning til samfunnet.

Retningslinjene til lovens § 4, fastsatt av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning, presiserer at domfelte og innsatte har, med de begrensninger som følger av frihetsberøvelsen, samme rett til tjenester og tilbud og de samme forpliktelsene og ansvar som befolkningen ellers.

2.3 Sentrale styringsdokumenter

I tillegg til opplæringsloven og straffegjennomføringsloven foreligger det en rekke styringsdokumenter som er sentrale for opplæringen som gis i kriminalomsorgen. Målet med opplæringen er å bidra til å gi den enkelte innsatt mulighet til å mestre sitt liv bedre. Fra høsten 2020 trådde fagfornyelsen i kraft. Fagfornyelsen er begrunnet med følgende:

1. Det elevene og lærlingene lærer skal være relevant. Samfunnet og arbeidslivet endrer seg med ny teknologi, ny kunnskap og nye utfordringer … 
2. Elevene og lærlingene skal få mer tid til dybdelæring. Mange av læreplanene har vært for omfattende. For å legge gode rammer for dybdelæring, kan vi ikke bare fylle på med nytt innhold. Vi må gjøre tydelige prioriteringer.
3. Det skal bli bedre sammenheng i og mellom fagene og de forskjellige delene av læreplanverket skal henge bedre sammen.

Stortingsmeldingen Fullføringsreformen ble vedtatt av Stortinget i 2021. Oppfølging av fullføringsreformen skal bidra til å løse fem gjenstridige problemer:

• Videregående opplæring er for liten grad tilpasset elever med svake faglige forutsetninger.
• Elever får ikke det de trenger for å bli best mulig studieforberedt.
• Fagopplæringen dekker ikke elevenes og arbeidslivets behov godt nok.
• Videregående opplæring er i for liten grad tilpasset den mangfoldige elevgruppen.
• Videregående opplæring er ikke godt nok tilpasset den voksne.

Med fullføringsreformen foreslås over 100 tiltak rettet mot videregående opplæring, og arbeidet med oppfølging av fullføringsreformen har en tidshorisont på 10 år.

Ett av tiltakene som allerede er innført, er modulstrukturert fag- og yrkesopplæring. I første omgang er det 13 læreplaner som er valgt ut og modulisert, og disse er gyldige fra 01.08.2024.

Etter hvert er planen at resterende læreplaner innen fag- og yrkesopplæring skal modulstruktureres, og at dette skal være 3 hovedmodellen for all fag- og yrkesopplæring innen videregående opplæring for voksne. Andre pågående tiltak er gjennomgang av fag- og timefordelingen i videregående opplæring, og oppdatering av nasjonale retningslinjer for realkompetansevurdering for voksne.

Rundskriv nr. G-2/2024 om Forvaltningssamarbeid mellom opplæringssektoren og kriminalomsorgen gir en klargjøring av ansvars- og oppgavefordeling mellom etatene på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Rundskrivet omtaler samarbeid om opplæring for innsatte i fengsel, opplæring i oppfølgingsklasser og ved overganger for innsatte til videre kvalifisering utenfor fengsel og oppfølgingsklasser. Rundskrivet tydeliggjør at opplæringssektoren har ansvar for å gi innsatte og domfelte den opplæringen de har rett og plikt til, og at kriminalomsorgen har ansvar for å legge til rette for at innsatte og domfelte får den opplæringen de har rett og plikt til. Ansvarsfordelingen i forvaltningen er styrt av lovverket for hver enkelt etat. Disse lovverkene er sidestilt, og nøkkelen til samarbeid er tillit og respekt for de ulike samarbeidspartnernes egenart. I saker der det oppstår motstrid mellom de ulike ansvarsområdene, må konkurrerende hensyn avveies etter en konkret vurdering. Samarbeidet skal formaliseres gjennom årlige samarbeidsavtaler mellom fengsel/friomsorgskontor og skole. Det skal også utarbeides årlige handlingsplaner mellom fengsel og skole. 

Justis- og beredskapsdepartementet har det overordnede ansvaret for kriminalomsorgen. Dette innebærer et ansvar for å påse at virksomheten har god styring og kontroll, og sørge for at styringsdialogen mellom departementet og virksomheten fungerer hensiktsmessig. Departementet fastsetter overordnede mål og krav til virksomheten innenfor de rammer Stortinget fastsetter gjennom lov- og budsjettvedtak. Departementet stiller krav, og tildeler økonomisk ramme og fullmakter for kriminalomsorgen gjennom et årlig tildelingsbrev og eventuelle supplerende tildelingsbrev.