Raskere frem, tryggere hjem – Handlingsprogram for samferdsel 2025–2028

1.1 Ansvarsområder

1.1.1 Fylkesveier

Fylkeskommunen er den største veieieren i Akershus, med ca. 2100 km fylkesvei og 350 km gang- og sykkelvei. Etter veiloven har fylkeskommunen ansvaret for at fylkesveiene driftes og vedlikeholdes, samt utbedring, planlegging og utbygging av fylkesveinettet. Det er en overordnet målsetting å skape størst mulig trygg og god avvikling av trafikken og ta hensyn til naboer, miljø og andre samfunnsinteresser. Fylkeskommunen utfører planlegging, bygging, drift, vedlikehold og forvaltning av fylkesveinettet.

1.1.2 Kollektivtransport

Fylkeskommunen har et lovpålagt ansvar for tilskudd til lokal rutetransport. Kollektivtrafikken administreres av Ruter AS. Fylkeskommunen har i tillegg ansvaret for skoleskyss for elever i grunnskolen og den videregående skolen i Akershus. Ruter AS planlegger og organiserer skoletransporten, og samordner denne med det ordinære kollektivtilbudet.

Akershus kollektivterminaler FKF (AKT) er et fylkeskommunalt foretak med ansvar for å drifte, forvalte og utvikle fylkeskommunens faste eiendommer knyttet til kollektivformål.

Stortinget har pålagt fylkeskommunene å ha et tilbud om tilrettelagt transport for personer med funksjonsnedsettelse, TT-ordningen.

1.1.3 Løyver

Fylkeskommunen er løyvemyndighet for persontransport med buss og drosjer, og kan behovsprøve eventuelle eneretter for drosjetransport i områder med svakt markedsgrunnlag, med kommunegrensene som enerettsområde.

1.1.4 Transportberedskap

Fylkeskommunen skal legge til rette for en nødvendig og regionalt tilpasset transportberedskap i regionen, i samarbeid med Oslo kommune. Det innebærer blant annet regelmessig kontakt med transportnæringen, eiere av infrastruktur, statsforvalteren, mv. Fylkeskommunen har en koordinerende rolle hvor Statens vegvesen, Akershus og Ruter AS har et omfattende planverk som skal forebygge og håndtere ulike uønskede hendelser. I det daglige arbeidet er det og eiere av infrastruktur, operatører og transportører som følger opp samfunnssikkerhet og beredskap.

1.1.5 Trafikksikkerhet

Fylkeskommunens har etter veglova og vegtrafikkloven et todelt ansvar for trafikksikkerhet. Som veieier har fylkeskommunen et ansvar for en så trygg og god avvikling av trafikken som mulig. I tillegg har fylkeskommunen et ansvar for å anbefale og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket.

1.1.6 Knutepunktutvikling

Som regional myndighet har fylkeskommunen, sammen med kommunene og statlige instanser, ansvar for god knutepunktutvikling. Dette utøves gjennom fylkeskommunens rolle som regional planmyndighet og høringsinstans for kommuneplaner, som veieier og som ansvarlig for kollektivtransport.

1.2 Vedtatte føringer

1.2.1 Regional planstrategi for Akershus 2024–2028

Regional planstrategi er den sentrale prosessen for utforming av felles, langsiktige mål for fylket. Planstrategien skal vise hvilke regionale planer som er nødvendig for å nå de langsiktige målene.

Regional planstrategi for Akershus bygger på føringer fra FNs bærekraftmål, nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, statlige planretningslinjer og arven fra Viken.

Planstrategien inneholder seks innsatsområder, med 32 delmål:

• Livskvalitet, velferd og like muligheter
• Bærekraftig og rettferdig økonomisk system
• Landbruk og bærekraftig matsystem
• Klimavennlig energiomstilling
• Helhetlig by- og stedsutvikling
• Miljø, naturmangfold og bærekraftig arealbruk 

Planstrategiens delmål som er relevante for samferdsel er:

• 1A: I Akershus har vi god helse og livskvalitet i befolkningen, uavhengig av sosial bakgrunn.
• 1E: I Akershus har alle tilgang til et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem.
• 4A: Akershus er et lavutslippssamfunn uten fossile utslipp. Klimagassutslippene er kuttet med minst 80 prosent innen 2030
• 5A: I Akershus utvikler vi attraktive, helsefremmende og klimavennlige byer og steder.
• 5D: I Akershus skal det være attraktivt å gå, sykle eller reise kollektivt til daglige aktiviteter.
• 6A: I Akershus skal vi arbeide sammen for å oppnå arealnøytralitet og bevare karbonrike områder og viktige naturtyper. Vi unngår unødvendig nedbygging av naturområder, matjord,kulturlandskap eller friluftsområder.

1.2.2 Regional plan for areal og transport/Regional plan for areal og mobilitet

Den regionale planen for areal og transport i Oslo og Akershus (PDF, 8 MB) har som hovedmål at Osloregionen skal være en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa, med et arealeffektivt utbyggingsmønster og et effektivt, miljøvennlig og tilgjengelig transportsystem med lavest mulig behov for personbiltransport. Planen skal bidra til å oppfylle nasjonale og regionale klimamål og til økte andeler av persontrafikken med kollektivtransport, sykkel og gange. Planen har definert regional areal- og transportstruktur med prioriterte vekstområder i knutepunkt og bybånd.

Se kart under:

1.2.3 Oslopakke 3 og byvekstavtale for Osloområdet 2019-2029

Oslopakke 3 er en overordnet plan for prioritering av kollektivtrafikk og veitiltak i Oslo og Akershus, finansiert gjennom innkreving av bompenger. Byvekstavtalen er et virkemiddel for å nå nullvekstmålet for personbiltransport. Byvekstavtalen skal også bidra til mer effektiv arealbruk og mer attraktive by- og tettstedssentre. Byvekstavtalen mellom Oslo kommune, Bærum kommune, Lillestrøm kommune, Nordre Follo kommune, Akershus fylkeskommune og staten (Byvekstsamarbeidet) gjelder for 2019–2029. Oslopakke 3 er en del av Byvekstavtalen og gjelder for perioden 2008–2045. Oslopakke 3 er en lokalpolitisk avtale mellom Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Det er separate avtaler og mål for Byvekstavtalen og Oslopakke 3. Det utarbeides årlig et felles handlingsprogram for Byvekstsamarbeidet og Oslopakke 3. Den samlede økonomiske rammen for perioden 2025-2028 i Oslo og Akershus er forventet å være om lag 38,8 mrd. kr. Oslopakke 3-avtalen ble reforhandlet i 2024.

Mål for byvekstavtalen

I byområdene skal klimagassutslipp, kø, luftforurensing og støy reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange.

Mål for Oslopakke 3

Overordnet mål: Utvikle et effektivt, miljøvennlig, sikkert og tilgjengelig transportsystem. 

Hovedmål:

• God fremkommelighet for alle trafikantgrupper, prioritere kollektivtrafikk, næringstrafikk samt gang- og sykkeltrafikk
• Ta veksten i persontransport med kollektivtransport, sykkel og gange

Andre mål:

• Sikkert og universelt utformet transportsystem
• Attraktivt kollektivtilbud
• Bidra til bedre miljø og by- og tettstedskvalitet

For å nå disse målene prioriteres en rekke tiltak for å styrke kollektivtilbudet og gjøre det enklere å gå og sykle. Innkreving av bompenger er i seg selv et virkemiddel for å begrense bilbruken, og differensierte takster bidrar til utfasing av fossile kjøretøy. Måloppnåelsen vurderes gjennom en indeks for trafikkutviklingen, samt årlige reisevaneundersøkelser.

1.2.4 Plangrunnlag for areal og mobilitet i Viken (2023)

Plangrunnlag for areal og mobilitet i Viken ble vedtatt av Viken fylkeskommune høsten 2023. Fylkesrådet viderefører klimamålene definert i plangrunnlag for nye regionale planer.

Et sentralt mål i plangrunnlaget er at Akershus skal være et lavutslippssamfunn uten fossile utslipp, der det ikke slippes ut mer klimagasser enn det tas opp gjennom karbonfangst og naturlige prosesser. Omleggingen skal skje på en rettferdig og sosialt inkluderende måte. Klimagassutslippene skal kuttes med minst 80 prosent innen 2030 målt fra referanseåret 2016.

I Akershus skal vi redusere transportbehovet og legge om til grønn mobilitet. Vi skal øke bruken av gange, sykkel og kollektivtransport og fase ut fossile drivstoff.

1.3 Mål og satsningsområder

Med bakgrunn i nasjonale mål og retning i regional planstrategi for Akershus, regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus og Oslopakke 3/byvekstavtalen har fylkesrådet i Akershus formulert følgende mål for samferdselsområdet:

Nullutslipp

Vår region står for en stor andel av det nasjonale trafikkomfanget. Betydelige utslippskutt fra vårt område er helt avgjørende for at Norge skal nå sine forpliktelser om utslippskutt. Transportsektoren står for de største utslippene i Akershus, men potensialet for utslippsreduksjon er også størst i sektoren. Målet om nullutslipp krever mindre bilkjøring (skjerpede nullvekstmål for personbil er nødvendig), færre fossilbiler og -lastebiler og økt bruk av biodrivstoff (alle sektorer), biogass og eventuelt hydrogen.

Nullvekst

For mye biltrafikk bidrar til kø, dårlig luftkvalitet og støy, beslaglegger store arealer og reduserer fremkommeligheten og trafikksikkerheten for myke trafikanter. Fylkeskommunen skal bidra til å utvikle trygge og attraktive lokalsamfunn med god mobilitet og fremkommelighet, mindre lokal luftforurensning, støy og klimagassutslipp. Nullvekst i personbiltrafikken er et mål for å oppnå dette.

Nullvekstmålet er formulert slik: Klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy skal reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange.

Nullvisjon

Nullvisjonen legger grunnlaget for alt trafikksikkerhetsarbeid i Norge. Det har vært en reduksjon i trafikkulykker over mange år, og risikoen for å bli drept eller hardt skadet i trafikken er langt lavere i dag enn den var da nullvisjonen ble innført for over 20 år siden. Nullvisjonen er brutt ned i etappemål som viser nødvendig progresjon for å nå målet om at ingen skal bli drept eller hardt skadd i trafikken i 2050. På fylkesnivå innebærer dette en årlig reduksjon i alvorlige trafikkulykker i Akershus slik at, i henhold til målkurven, maksimalt 34 skal bli drept eller hardt skadet i veitrafikken i Akershus i 2030, en halvering fra 2023.

1.3.1 Fra mål til satsingsområder

Det er valgt fem satsingsområder som skal bidra til å nærme oss de overordnede målene. De enkelte satsingsområdene er nærmere omtalt i kapittel 3.

Figur 1: Oversikt over satsingsområder

1.4 Økonomisk handlingsrom

Totalt i handlingsprogramperioden vil fylkesrådet bruke om lag 22,4 mrd. kr på samferdsel. 6,4 mrd. kr brukes på drift av kollektivtilbudet pluss ca. 2,4 mrd. kr fra Oslopakke 3 og byvekstavtalen, 2,8 mrd. kr på drift og vedlikehold av fylkesvei. Investeringsbudsjettet til fylkesvei er på om lag 2,8 mrd. kr. I tillegg brukes ca. 8 mrd. kr på kollektivinvesteringer, der Fornebubanen er det klart største prosjektet. Kollektivinvesteringene blir finansiert gjennom bompenger og statlige midler.

Figur 2: Totale drifts- og investeringskostnader i handlingsprogramperioden

 

Figur 3: Inntektskilder til drift og investering på samferdselsfeltet

1.4.1 Drift av kollektivtrafikken

Kollektivtrafikk utgjør i fylkeskommunens budsjett for 2024 drøyt 1,6 mrd. kr av et samlet driftsbudsjett for samferdsel på nær 2,5 mrd. kr. Tatt hensyn til at fylkeskommunen også disponerer bompenger og statlige tilskudd til drift av kollektivtrafikken, utgjør kollektivtrafikk 2,3 mrd. kr av en samlet ramme på 3,2 mrd. kr, altså rundt 70 %. Dette fordeler seg slik:

• -Tilskudd Ruter AS 2160 mill. kr (AFK-midler 1518 mill. kr + bompenger 562 mill. kr + statlige belønningsmidler ca. 80 mill. kr)
• Drift av kollektivterminaler (tilskudd AKT) 53 mill. kr
• TT-ordningen 59 mill. kr

Kollektivformål utgjør i 2024-budsjettet drøyt 2 mrd. kr av et samlet investeringsbudsjett (inklusive bompenger) på rundt 2,5 mrd. kr, altså rundt 80 %. Fornebubanen utgjør ca. 1,7 mrd. kr.

Planlegging og organisering av kollektivtilbudet

Ruter AS administrerer det lokale kollektivtilbudet i Oslo og Akershus. Ruter AS har i oppgave å gi et best mulig tilbud innenfor tildelt inntektsramme (tilskudd og billettinntekter). Variasjoner i etterspørsel og økonomiske rammer kan gi behov for tilpasninger av tilbudet. Ruter AS kan årlig indeksregulere billettprisene, men det er Oslo kommune og Akershus fylkeskommune som i fellesskap må beslutte vesentlige endringer av takstene, i rollen som felles takstmyndighet.

Ruter AS planlegger rutetilbudet på grunnlag av løpende kartlegging og analyser (trafikkstrømmer og markedspotensialer) og kunnskap om ulike behov som skal ivaretas (blant annet skoleskyss), og ved samordning med det statlige togtilbudet. Ruter AS har egne medvirkningsprosesser mot kommunene ved utarbeidelse av nye trafikkplaner for de ulike markedsområdene (Follo, Romerike, Vest, m.fl.).

1.4.2 Drift og vedlikehold på fylkesveinettet

De faste driftskontraktene utgjør den største posten på driftsbudsjettet, mens utgifter til dekkefornyelse og asfaltering står for det meste av rammen til vedlikehold. Driftskontraktene representerer i hovedsak en bunden utgift i kontraktsperioden.

De faste kontraktene omfatter for det meste rutinemessige driftsoppgaver og mindre vedlikeholdsoppgaver på veinettet. Kontraktene omfatter også inspeksjon og registrering, planlegging av virksomheten, beredskap med hensyn til vinterdrift og generell trafikkavvikling, dokumentasjon, rapportering til fylkeskommunen, informasjon til publikum og andre oppgaver som er nødvendig for drift og vedlikehold av veinettet. I tillegg omfatter driftsrammen utgifter til strøm på vei, offentlige avgifter, drift av trafikkstyrings- og overvåkningsutstyr og andre mindre drifts- og serviceavtaler.

De senere årene har det skjedd en vesentlig økning i kostnadsnivået på driftskontraktene. Dette skyldes i hovedsak høyere miljø- og klimakrav i nye kontrakter, samt generell kostnadsøkning i markedet.

Fylkesrådet ønsker å prioritere bærekraftige og klimavennlige løsninger i fremtidige driftskontrakter. Innføring av andre og eventuelt mer kostnadskrevende løsninger må vurderes i sammenheng med fylkeskommunens øvrige prioriteringer.

De senere årene er det gjennomført ulike forsøk på effektivisering av vinterdrift, gjennom bedre utnyttelse av data. Dette er områder det er verdt å utforske nærmere for å få til en bedre og mer forutsigbar drift av det totale veinettet.

Beredskap og fremkommelighet på fylkesveinettet blir ivaretatt gjennom driftskontraktene.

I tillegg til drift og vedlikehold av veinettet, prioriterer fylkesrådet også arbeid med å ta igjen vedlikeholdsetterslep på prioriterte veistrekninger på fylkesveiene, over investeringsbudsjettet.

1.4.3 Øvrige driftsoppgaver

Strategisk og holdningsskapende trafikksikkerhetsarbeid

Det settes av midler til strategisk og holdningsskapende trafikksikkerhetsarbeid (ikke-fysiske tiltak). Prosjektene og tiltakene skal bidra til en bedre styring og utvikling av trafikksikkerhetsarbeidet, stimulere til sikker trafikantadferd, bidra til økt kunnskap, og nå målet om at minst 80 % av barn og unge uten rett til skoleskyss skal gå eller sykle til skolen.

Det avsettes ressurser til statistikk- og analysearbeid for å øke kunnskapen om trafikksikkerhetssituasjonen i fylket, og til formidling av dette. Midler skal gå til tiltak og prosjekter i kommunene, basert på kunnskap og dialog. En andel av midlene går til Trygg Trafikk Akershus for gjennomføring av en rekke tiltak på vegne av fylkeskommunen.

Forskning, pilotering og medlemskap

Det settes av midler til FoU, utredninger og samarbeid for kontinuerlig å utvikle og oppdatere kunnskapsgrunnlag for strategisk planlegging av samferdsel i Akershus.

Fylkesrådet undersøker kontinuerlig nye løsninger for å utnytte eksisterende infrastruktur, kapasitet og ressurser på en bedre og mer effektiv måte. Aktuelle områder er blant annet å fortsette arbeidet med proaktiv trafikkstyring for å bedre fremkommeligheten til kollektivtrafikken.

Utprøving av teknologi og ny bruk av data kan gi effektivisering av drift av veinettet og bedre informasjonstjenester til brukerne.

Ressursinnsatsen i de medlemskapene og samarbeidene fylkeskommunen er engasjert i vurderes fortløpende, og videreføres etter behov.

1.4.4 Investering på fylkesvei

De økonomiske rammene i forslag til økonomiplan 2025–2028 legges til grunn for handlingsprogrammet. De årlige rammene fastsettes etter behandling av budsjett og økonomiplan i desember. Det vil investeres i størrelsesorden 800 millioner kroner årlig i handlingsprogramperioden. I tillegg til fylkeskommunens egne midler, kommer andre finansieringskilder som bompenger fra Oslopakke 3 og belønningsmidler fra staten.

En del av investeringsrammen i kommende handlingsprogramperiode er bundet opp i allerede prioriterte prosjekter. Flere av prosjektene i handlingsprogrammet er ikke fullfinansiert i perioden og fullføres senere enn 2028.

Oslopakke 3 og Byvekstavtalen

Oslopakke 3 og Byvekstavtalen er viktige samarbeid og investeringskilder for å nå målene og styrke kollektiv- og sykkeltilbudet. Fylkeskommunen forventer at også staten tar sin del av ansvaret gjennom å bidra med nødvendige finansieringstilskudd. Fylkesrådet vil jobbe for å sikre finansiering av store kollektivprosjekter gjennom en videreføring av spleiselag med staten.

Prioritering av prosjekter for gjennomføring og årlige bevilgninger, avklares gjennom handlingsprogram for Oslopakke 3 og de årlige budsjettprosessene i Akershus fylkeskommune.

Pilotering av effektivisering i investeringsprosjekter

I handlingsprogramperioden vil fylkesrådet i Akershus teste ut metoder for å gjennomføre prosjekt på en raskere og mer effektiv måte. Dette vil gå ut på at det skal arbeides parallelt med planfasen og utbyggingsfasen, der byggeplanlegging kan startes før reguleringsplan er vedtatt. Ved å gjennomføre regulerings- og byggeplanlegging samtidig vil man kunne fremskynde grunnerverv og dermed også raskere bygging av prosjektet.

Det må vurderes nøye hvilke prosjekter som er egnet til en slik gjennomføring med bakgrunn i usikkerhet knyttet til politisk behandling og finansiering av prosjektene. Aktuelle prosjekter kan være kollektivfelt på Nordbyveien til Olavsgaard og gang- og sykkelvei langs Solheimsveien i Lørenskog.

1.5 Reisevaner og trafikkutvikling

Akershus er et av Norges minste fylker i areal, men har Norges største befolkning med 728 803 innbyggere per 01.01.2024.

Ifølge SSB kan Akershus fylke forvente en sterkere befolkningsvekst enn andre fylker, også frem mot 2050. Dette vil by på utfordringer knyttet til at reisebehovet vil øke raskere enn utviklingen av transportinfrastruktur er mulig å gjennomføre, både med tanke på økonomi og mulig gjennomføringstid. Gjennom mer samordnet areal- og transportplanlegging kan vi møte disse utfordringene, for eksempel med prinsippet om 15-minuttersbyen (15-minuttersbyen er at de fleste, om ikke alle, av en persons daglige aktiviteter kan utføres uten mer enn 15 minutters gange eller sykling). Samtidig ser vi at den mest effektive reisen er reisen som ikke blir gjort. Samkjøring til og fra kollektivknutepunkter kan bidra til bedre utnyttelse av transportsystemet.

Akershus fylkeskommune har ansvar for en betydelig del av veinettet i vårt område, ettersom det er om lag 2100 km fylkesvei og 350 km gang- og sykkelvei i Akershus. Til sammenligning er det ca. 1200 km riksvei i fylket. Flere av fylkesveiene har forholdsvis mye trafikk, der enkelte har en ÅDT (årsdøgntrafikk) på rundt/over 20000.

1.5.1 Befolkning

Akershus kjennetegnes av en sterk befolkningsvekst, stor innenlands tilflytting og naturlig folketilvekst i nesten alle kommuner. 49 prosent av befolkningen i Akershus er bosatt i de fem mest sentrale kommunene i fylket. Disse kommunene utgjør sammen med Oslo kjernen i Norges største bo-, arbeids- og tjenesteregion. Befolkningsveksten er stort sett konsentrert i eller nær regionale byer og prioriterte lokale byer og tettsteder.

Transportbehovet henger tett sammen med befolkningsutviklingen. De siste 20 årene har folketallet i Oslo og Akershus vokst med omtrent 1,5 % per år, og gitt en vekst på over 300 000 innbyggere i perioden. Framskrivninger fra SSB tilsier 760 000 innbyggere i Akershus i 2030. Veksten i antall eldre vil være betydelig.

På bakgrunn av befolkningsveksten vil biltrafikken øke med om lag 17 % innen 2040, dersom det ikke blir gjennomført ytterligere restriktive tiltak på personbiltrafikken, samtidig som det blir gjennomført tiltak for å styrke konkurransekraften til andre transportformer.

1.5.2 Reisemiddelfordeling og pendlerstrømmer

De største reisestrømmene i regionen er til/fra Oslo indre by, samt interne reiser innen hvert område (storsoner). Det er også mange reiser mellom Oslo nordøst og Nedre Romerike, og mellom Asker og Bærum, se figuren under.

Andel sysselsatte bosatt i Akershus som pendler ut av fylkeskommunen er 63,5 %, og mer enn 40 % av bosatte i Akershus har sitt arbeid i Oslo. Ca. 49 000 personer pendler fra Lillestrømregionen til Oslo, ca. 42 000 fra Asker og Bærum og ca. 28 000 fra Folloregionen. Motsatt pendler ca. 51 000 personer fra Oslo til regionene i Akershus. I tillegg til dette er det betydelige pendlerstrømmer fra både Østfold, Buskerud, Innlandet og Vestfold, både til Oslo og til de nærliggende regionale byene rundt Oslo.

Utvikling i veitrafikken

Trafikken blir registrert kontinuerlig hver time hele året fra 56 tellepunkt i Oslo, 190 tellepunkt i Akershus og 1305 i Norge for øvrig. Akershus har hatt marginal trafikknedgang i 2023 sammenlignet med 2018. I Oslo har trafikken økt med 0,2 % i gjennomsnitt, mens Norge samlet har hatt en trafikkøkning på 0,8 %.

Transportmiddelfordeling

Ruter AS’ markedsinformasjonssystem (MIS) er en kartlegging av hvordan innbyggere over 15 år i Ruter AS’ markedsområder har reist på hverdager. For hver reise som kartlegges spørres det om geografisk start- og sluttpunkt, tidspunkt, hensikt med reisen og hvilke fremkomstmiddel som benyttes. For kollektivreiser stilles det spørsmål om billettype.

Figur 5: reisemiddelfordeling på hverdager i Akershus, kilde MIS-data Ruter AS

Det store bildet for reisevanene i Akershus i perioden 2009–2023 er, ifølge Ruter AS’ MIS-system:

• Andelen som går på hverdager, har holdt seg ganske stabilt på rundt 16 %
• Sykkelandelen var oppe i 4 % i 2020, men er nå tilbake på 3 %
• Kollektivandelen var nede i 12 % i 2020, men er nå tilbake på 18 %
• Andel bilbrukere sank fra ca. 64 til ca. 60 % mellom 2009 til 2013, men er i 2023 oppe på 63 %

Det er behov for mer og bedre data knyttet til sykkel og gåing. Å oppdrive gode data om sykkel og gåing har alltid vært en utfordring. Gjennom reisevanedata og bruk av sykkelparkering på kollektivknutepunkter kan vi si noe om sykkelandelen i de større byene, men i mindre byer og tettsteder er gode data på dette vanskelig å oppdrive med dagens innsamlingsmetoder. Ved for eksempel å legge til rette for flere tellepunkter, vil vi kunne få bedre innsikt i hvor og hvordan folk bruker sykkelen.

Det er enda vanskeligere å få sikker kunnskap om gangtrafikk. De aller fleste kollektivreiser innebærer en gåtur til bussholdeplass, men omfanget utover kollektivtrafikken er vanskelig å si mye om utenfor de større byene.

1.5.3 Trafikkutvikling

Figuren under viser utvikling for hovedtransportmiddel i Oslo og i kommunene i byvekstavtaleområdet eksklusiv Oslo kommune. Dette er omegnskommunene Vestby, Nordre Follo, Ås, Frogn, Nesodden, Bærum, Asker, Aurskog-Høland, Rælingen, Enebakk, Lørenskog, Lillestrøm, Nittedal, Gjerdrum, Ullensaker, Nes, Eidsvoll, Nannestad og Hurdal.

Dataene er hentet fra nasjonal reisevaneundersøkelse. For omegnskommunene i perioden 2019– 2023 har andel fotgjengere økt fra 16 til 22 %, sykkelandelen har økt fra 3 til 4 %, kollektivtransport har gått ned fra 15 til 14% (11% i 2022), mens biltrafikk (fører) har gått ned fra 53 til 48 %.

Kilde: Nasjonal reisevaneundersøkelse, Opinion 2024

Som vist i figur over gikk kollektivandelen betraktelig ned gjennom pandemien. I 2023 er kollektivtrafikken på vei tilbake til 2019-nivå i både Oslo og Akershus. Bilandelen har gått tilbake 5–6 prosentpoeng i Oslo og Akershus. Måler man derimot antall reiser, har biltrafikken og kollektivtrafikken vokst omtrent like mye. Dette fordi biltrafikken utgjør en mye større andel av trafikken i utgangspunktet.

Biltrafikken ved Statens vegvesens tellepunkter i Akershus har i gjennomsnitt økt med 10,7 % de siste ti årene. Samtidig har det vært tilnærmet nullvekst på tellepunktene i Oslo, jf. figuren. Biltrafikken er redusert med 6,4 % over bomringen i Oslo.

Fremtidig transportbehov er avhengig av befolkningsveksten. Hvordan fremtidig transport vil fordele seg på ulike transportmidler er på sin side avhengig av areal- og samferdselspolitikken, samt teknologisk utvikling.