Raskere frem, tryggere hjem – Handlingsprogram for samferdsel 2025–2028

  1. 1 Innledning, sammendrag og bakgrunn
    1. 1.1 Ansvarsområder
      1. 1.1.1 Fylkesveier
      2. 1.1.2 Kollektivtransport
      3. 1.1.3 Løyver
      4. 1.1.4 Transportberedskap
      5. 1.1.5 Trafikksikkerhet
      6. 1.1.6 Knutepunktutvikling
    2. 1.2 Vedtatte føringer
      1. 1.2.1 Regional planstrategi for Akershus 2024–2028
      2. 1.2.2 Regional plan for areal og transport/Regional plan for areal og mobilitet
      3. 1.2.3 Oslopakke 3 og byvekstavtale for Osloområdet 2019-2029
      4. 1.2.4 Plangrunnlag for areal og mobilitet i Viken (2023)
    3. 1.3 Mål og satsningsområder
      1. 1.3.1 Fra mål til satsingsområder
    4. 1.4 Økonomisk handlingsrom
      1. 1.4.1 Drift av kollektivtrafikken
      2. 1.4.2 Drift og vedlikehold på fylkesveinettet
      3. 1.4.3 Øvrige driftsoppgaver
      4. 1.4.4 Investering på fylkesvei
    5. 1.5 Reisevaner og trafikkutvikling
      1. 1.5.1 Befolkning
      2. 1.5.2 Reisemiddelfordeling og pendlerstrømmer
      3. 1.5.3 Trafikkutvikling
  2. 2 Mobilitet og infrastruktur
    1. 2.1 Mobilitet og arealutvikling
    2. 2.2 Kollektivtransport
      1. 2.2.1 Organisering
      2. 2.2.2 Skoleskyss
      3. 2.2.3 Planlegging av kollektivtilbudet
      4. 2.2.4 Utvikling av skinnegående tilbud
      5. 2.2.5 Båttilbudet på Oslofjorden
      6. 2.2.6 Fremkommelighet for buss
      7. 2.2.7 Utfordringer på kollektivområdet
      8. 2.2.8 Tilrettelagt transport (TT-ordningen) for de som ikke kan bruke ordinær kollektivtransport
      9. 2.2.9 Bestillingstransport
      10. 2.2.10 Fremtidens kollektivtransport
      11. 2.2.11 Fremtidig pris- og sonemodell
      12. 2.2.12 Holdeplasser og terminaler
      13. 2.2.13 Elektrifisering og bygging av nye bussanlegg
      14. 2.2.14 Drosjer
    3. 2.3 Sivil transportberedskap
    4. 2.4 Sykling og gåing
    5. 2.5 Trafikksikkerhet og ulykkesutvikling
      1. 2.5.1 Trafikksikkerhet for myke trafikanter
      2. 2.5.2 MC-sikkerhet
      3. 2.5.3 Et samordnet trafikksikkerhetsarbeid
      4. 2.5.4 Trafikksikkerhet, folkehelse og opplevd trygghet
      5. 2.5.5 Skolevei
      6. 2.5.6 Tilskudd til trafikksikkerhetsprosjekter i kommunene
    6. 2.6 Klima og miljø
      1. 2.6.1 Klima
      2. 2.6.2 Miljø
    7. 2.7 Vedlikeholdsetterslep
    8. 2.8 Universell utforming
    9. 2.9 Forskning og utvikling (FoU), utredninger, kunnskapsgrunnlag og medlemskap
    10. 2.10 Ekstern utbygging på fylkesvei
  3. 3 Satsingsområder
    1. 3.1 Satsingsområdet Prioritere kollektivtransport, sykling og gåing
    2. 3.2 Satsingsområdet Et robust fylkesveinett
    3. 3.3 Satsingsområdet Trafikksikkerhet
    4. 3.4 Satsingsområdet Fase ut fossile drivstoff
    5. 3.5 Satsingsområdet Miljøsmart forvaltning av fylkesveinettet
  4. 4 Prioriteringer
    1. 4.1 Måloppnåelse
      1. 4.1.1 Firetrinnsmetodikken
    2. 4.2 Bindinger
    3. 4.3 Prioriteringsmetode
    4. 4.4 Porteføljestyring
  5. 5 Utbyggings- og planleggingsporteføljer
    1. 5.1 Utbyggingsportefølje
    2. 5.2 Planleggingsportefølje
Til dokumentforside Last ned som PDF
Forrige kapittel Neste kapittel

4 Prioriteringer

4.1 Måloppnåelse

Investeringer på fylkesveinettet skal bidra til å nå mål om nullvekst i personbiltrafikken, nullutslipp og visjonen om null drepte og hardt skadde i veitrafikken. Det legges også vekt på tiltak som bidrar til bærekraftige lokalsamfunn.

Investering i infrastruktur innebærer å bygge noe nytt eller å oppgradere eksisterende infrastruktur til en høyere standard enn det den opprinnelig var bygd for. Bygging av ny vei vil i liten grad være aktuelt i handlingsprogramperioden, både av hensyn til økonomi, inngrep og målet om nullvekst i personbiltrafikken.

I alle enkeltprosjekter vurderes omdisponering av eksisterende vei- og gateareal til syklister og fotgjengere og utbedring av eksisterende infrastruktur før store investeringstiltak. Firetrinnsmetodikken legger til rette for å gjøre slike vurderinger.

4.1.1 Firetrinnsmetodikken

Før ombygging eller nybygging settes i gang skal fylkeskommunen vurdere om det finnes alternative tiltak som kan avbøte eller løse problemet på en rimeligere og mer målrettet måte, for eksempel ved å redusere transportbehovet. Firetrinnsmetodikken innebærer å se på muligheter for å redusere behovet eller å møte behovet uten investeringstiltak, før mindre og eventuelt større utbyggingstiltak vurderes. Kunnskap om bruk av ny teknologi og erfaringer ved pilotering av løsninger kan inngå i vurderingene.

Firetrinnsmetodikken er en metode innen utredning og planlegging, for å sikre at det vurderes løsninger på alle nivå; enkle løsninger, helt nye løsninger og helt nye kombinasjoner av løsninger. Kort beskrevet innebærer metodikken at man skal velge den første aktuelle løsningen av: 1. finne alternativer, 2. optimere, 3. ombygging, 4. nybygging.

Illustrasjons firetrinnsmetodikken. 1: tenk om, 2: optimer, 3: bygg om, 4: bygg nytt - Klikk for stort bildeFigur 10 Illustrasjon av firetrinnsmetodikken

4.2 Bindinger

I handlingsprogrammet er det tatt hensyn til bindinger, dvs. prosjekter som er vedtatt startet i foregående handlingsprogramperiode med behov for midler etter 2024. For handlingsprogramperioden legges følgende definisjon av økonomiske bindinger til grunn:

  • Påbegynte utbyggingsprosjekter sluttføres
  • Utbyggingsprosjekter som allerede har fått bevilgning gjennom vedtak videreføres
  • Inngåtte kontrakter innenfor planlegging og drift videreføres

4.3 Prioriteringsmetode

I forbindelse med utarbeidelsen av handlingsprogrammet ble kommunene i Akershus, Ruter AS, Akershus kollektivterminaler og organisasjoner i fylket invitert til å komme med innspill til prosjekter på fylkesvei som burde gjennomføres. Kommunene er bedt om å prioritere i henhold til de overordnede målene og har i stor grad forholdt seg til dette.

Prosjekter som har ligget inne i Viken sitt handlingsprogram for samferdsel blir i all hovedsak videreført. Dette er viktig for å sikre at fylkeskommunen skal kunne bygge opp under målene de første årene. Prosjektene som videreføres treffer godt på de overordnede mål og satsingsområder.

Utover prosjektene fra forrige handlingsprogram, er kommunenes egen prioritering i hovedsak lagt til grunn. Fylkeskommunen går bort fra denne der kommunenes prosjektforslag ikke treffer mål og satsingsområder i tilstrekkelig grad. På strekninger der det er et eksisterende tilbud for gående og syklende er det vurdert mindre viktig å utvide tilbudet til tosidig.

Videre er det tatt høyde for en geografisk fordeling i fylket, slik at gode prosjekter blir planlagt eller gjennomført i hele fylket.

Prosjektene fordeler seg på følgende måte innen fire tiltakstyper:

  • Tilrettelegging for gående og syklende – 48
  • Kollektivfremkommelighet – 24
  • Vedlikeholdsetterslep og mindre utbedringer – 9
  • Større utbyggingsprosjekter – 5
Kakediagrammet viser kostnadsoverslag for utbyggingsprosjekter og planlegging. 2147 millioner kroner til større utbyggingsprosjekter, 1509 millioner til tilrettelegging for gåing og sykling, 159 millioner til kollektivfremkommelighet, 40 millioner til planlegging og 357 millioner til vedlikehold og mindre utbedringer - Klikk for stort bildeFigur 11: antall prosjekter på planlegging, større utbygging, tilrettelegging for gående og syklende, kollektivfremkommelighet og vedlikeholdsetterslep og mindre utbedring

4.4 Porteføljestyring

I handlingsprogrammet er det lagt opp til porteføljestyring av plan- og utbyggingsprosjekter. Dette innebærer at pågående og besluttede prosjekter samles i porteføljer der styring skjer på porteføljenivå. Handlingsprogram for samferdsel omtaler prosjektporteføljer for fireårsperioden innenfor planlegging og utbygging. Oppstart og fremdrift i det enkelte prosjekt kan justeres både ut fra planstatus, fremdriften generelt, gjennomføringskapasitet og økonomiske rammer i handlingsprogramperioden. Dette vil redusere risikoen for at forsinkelse i et enkeltprosjekt fører til underforbruk og forsinkelse for porteføljen som helhet.

Ved å styre etter porteføljestyringsprinsipper vil prosjektene i porteføljen ikke bli i prioritert rekkefølge. Alle samferdselsprosjekter har en viss grad av usikkerhet. Prosjekter kan få økte kostnader og forsinket fremdrift, for eksempel som følge av lang behandlingstid i kommunen for reguleringsplaner. For å sikre framdrift og takt i utbyggingen er det derfor nødvendig at det i dagens porteføljer er noen flere prosjekter enn den økonomiske rammen åpner for. Denne usikkerheten håndteres gjennom revidering av handlingsprogrammets porteføljer ved behov.

Prioritering av utbyggingsprosjekter gjøres årlig gjennom arbeidet med budsjett og økonomiplan. Hvilke reguleringsplanprosjekter som skal igangsettes hvert år blir gjort i samråd med fylkesråd for samferdsel.

Forrige kapittel Neste kapittel