Raskere frem, tryggere hjem – Handlingsprogram for samferdsel 2025–2028

3.1 Satsingsområdet Prioritere kollektivtransport, sykling og gåing

Satsingsområdet omfatter:

For å øke kollektivtransportens attraktivitet, må god bussfremkommelighet sikres. Her kan teknologisk trafikkstyring være et mulig virkemiddel. Gode sykkelanlegg frem til høyfrekvente kollektivtilbud, med tilhørende sykkelparkering, legger til rette for «sykling til stasjonen». Sammenhengende sykkelveinett må på plass for å komplettere fremkommelighet og trafikksikre ferdselsårer for sykling.

Tilsvarende må det satses på gåing til skole, arbeid, fritid, hverdagsærender og kollektivtilbudet. Videre er det behov for målrettet satsing på vedlikehold og helårsdrift langs gang- og sykkeltraseene. Omgivelsene, opplevelse av trygghet, komfort og fremkommelighet viktig når vi går og sykler. Gode snarveier og sammenhengende gang- og sykkeltraseer med god helårsdrift, vil fremme gåing. Arbeid med å redusere fartsnivå og trafikkbelastning inngår i satsingsområdet, i første rekke i byer, tettsteder og langs skoleveier.

Innfartsparkeringer gjør det enklere å kombinere privatbil med kollektivreiser. Målet med innfartsparkeringene er å samle reisende, som gjerne bor steder unna kollektivtransporten, for å effektivt kunne frakte dem inn mot viktige knutepunkter. Fylkesrådet mener at innfartsparkeringer kombinerer friheten innbyggerne har ved å bruke egen bil, samtidig som det fremmer kollektivreiser.

Satsingsområdet bygger opp under at stadig flere velger kollektivtransport, sykling og gåing i hverdagen – og at privatbilandelen går ned. Prosjekter som alene fremmer personbiltransport, blir ikke prioritert i handlingsprogrammet.

Dagens utfordring:

I Akershus gjennomføres ca. 63 % av arbeidsreisene med bil, samtidig som vi har et fylkesveinett med mye biltrafikk morgen og ettermiddag. Bussene står i samme kø som bilene. Spesielt inn mot knutepunkter og togstasjoner, er det utfordrende med store bussforsinkelser i rush. Det å måtte bytte transportmiddel (typisk buss-tog) er i utgangspunktet ikke ønskelig for trafikantene. Kollektivknutepunktene må derfor utvikles for raske bytter, være trafikksikre og universelt tilgjengelige. Innfartsparkering er et av flere virkemidler for å gjøre kollektivtilbudet mer tilgjengelig. I prioriteringen av hvor innfartsparkering bør etableres, må man både vurdere arealbruk og antallet reisende tilbudet er aktuelt for. Dette gjør at det særlig er jernbanestasjoner utenfor bykjerner som er de mest aktuelle stedene for å etablere innfartsparkeringsplasser.

Sykling og gåing er helsefremmende, miljøvennlig og billig. Utfordringen er å utnytte eksisterende infrastruktur effektivt, slik at det blir enklere å velge gåing og sykling i hverdagen. Sykkelandelen i Akershus har stått stille på ca. 3-4 % de siste årene. Det er derfor behov for en tydelig satsing på sykkeltilrettelegging i handlingsprogramperioden. Byer og tettsteder er tettest befolket og har de korteste avstandene mellom hjem, skole, jobb og sentre – og derved størst potensial for større andel gåing og sykling. Det er behov for både nyanlegg, manglende lenker, oppgradering av eksisterende tilbud og omdisponering/regulering av eksisterende veiareal.

Innenfor satsingsområdet Prioritere kollektivtransport, sykling og gåing prioriterer vi:

• Videreutvikle kollektivtilbudet til et effektivt nettverk, tilgjengelig med delingsmobilitet, sykling og gåing
• Forbedre fremkommeligheten for prioriterte trafikantgrupper, særskilt busser, gjennom tiltak i veinettet og tilpasset vinterdrift. Omdisponering av veiareal vurderes
• Utforske mulighetsrommet innen skilting og trafikkstyring i samarbeid med Statens vegvesen og kommunene
• Legge til rette for innfartsparkering for bil i områder med begrenset busstilbud, fortrinnsvis ved jernbanestasjoner i starten av reisekjeden. Parkeringstilbudet skal ses i sammenheng med ulike typer delingsmobilitet og baseres på en behovsvurdering
• Sikre at det avsettes areal til bussanlegg med ladefasiliteter
• Følge opp rapport «Erfaring med nedsatt generell fartsgrense» og Vegdirektoratets gjennomgang av regelverk knyttet til fartsgrenser og skilt i byområder
• Etablere, oppgradere og drifte infrastruktur tilrettelagt for gåing og sykling, spesielt inn mot skoler, fritidsarenaer og kollektivtransport
• Arbeide målrettet med sammenhengende hovedsykkelveinett, med god atkomst til kollektivsystemet, i samarbeid med Statens vegvesen og kommunene
• Etablere samarbeid med Ruter AS om fremkommelighetstiltak for kollektivtrafikken
• Utrede handlingsrommet for bedre utnyttelse av Oslofjorden som ferdselsåre
• Sikre godt datagrunnlag innen alle transportformer
• Utrede, med sikte på å innføre, gratis reisekort for ungdom i videregående opplæring, i stedet for skoleskysskort som har tidsbegrensning

3.2 Satsingsområdet Et robust fylkesveinett

Satsingsområdet omfatter:

Et robust fylkesveinett innebærer at veiene skal tåle ras og steinsprang, og at transportberedskapen ivaretas. I takt med klimaendringene har vi de siste årene sett hyppigere eksempler på at veier står under vann, masseutglidninger og at det går ulike typer ras langs fylkesveiene. For å sikre liv og helse, fremkommelighet for næringstransport, kollektivtransport og for innbyggere som er avhengig av privatbil er det derfor viktig å sørge for robuste fylkesveier.

En viktig del av å satse på et mer robust fylkesveinett er å prioritere drift og vedlikehold som sikrer at veier oppfyller sin tiltenkte funksjon med forutsigbar reisetid for alle, samt at veikapitalen ivaretas i et langsiktig perspektiv. Det er over tid bygget seg opp et betydelig vedlikeholdsetterslep på fylkesveinettet, sett opp imot anbefalt standard for drift og vedlikehold. Et stort vedlikeholdsetterslep gjør at mange fylkesveier ikke oppfyller funksjonen de er ment å ha.
I tillegg vil økte nedbørsmengder medføre at veinettet må tilpasses et endret klima og gjøres mer motstandsdyktig mot ekstremvær som ras og flom. Vedlikehold av veinettet samt arbeid med å stanse og innhente vedlikeholdsetterslepet, vil gjennomgående være en prioritert kjerneoppgave for fylkeskommunen i hele planperioden. Fylkeskommunen vil ha en satsing på innhenting av vedlikeholdsetterslepet i handlingsprogramperioden.

Dagens utfordring:

I takt med klimaendringene ser vi stadig oftere ekstreme værhendelser. Dette medfører utfordringer når det kommer til fremkommelighet mens det står på, samt en økning i masseutglidning, ras- og skredhendelser. Det er umulig å gardere seg mot alle slike hendelser, men vi kan motvirke ødeleggelsene ved å tilpasse infrastrukturen til å tåle mer av slike belastninger. Samtidig har vi de siste årene sett en økning i vedlikeholdsetterslepet på fylkesvei. Et stadig økende vedlikeholdsetterslep bidrar til å øke risikoen for alvorlig ulykker, reduserer fremkommeligheten og skaper uforutsigbarhet for trafikantene. I Akershus er vedlikeholdsetterslepet anslått å være på om lag 4,5 mrd. kr.

Innenfor satsingsområdet Et robust fylkesveinett prioriterer vi:

• Arbeide aktivt med rassikring, samt kartlegge hvilke fylkesveistrekninger som er særskilt rasutsatt
• Innhente vedlikeholdsetterslep og prioritere veier med en viktig funksjon og strekninger med særlig kritisk forfall. Det skal også utarbeides egen plan for innhenting av vedlikeholdsetterslep
• Ivareta beredskap på fylkesveier
• Utvide driftskontraktene for vei til å omfatte flere vedlikeholdsoppgaver
• Utarbeide fagkontrakter for blant annet dekke, veioppmerking, bruvedlikehold og ras- og skredsikring
• Videreutvikling av øvrig vedlikehold, gjennom forsterking av infrastruktur og utskifting av veiutstyr med mer
• Utarbeide et bruprogram for systematisk vedlikehold av bruer
• Tilpasse fylkesveinettet til å tåle belastningen av ekstremvær og klimaendringer

3.3 Satsingsområdet Trafikksikkerhet

Satsingsområdet omfatter:

Nullvisjonen er styrende for alt vi gjør på samferdsel. Trafikksikkerhet utgjør en stor del av fylkeskommunens arbeid og innbefatter både fysiske, organisatoriske og holdningsskapende tiltak. Det samordnede trafikksikkerhetsarbeidet i Norge har redusert ulykkesrisikoen betydelig. Det gode arbeidet med trafikksikkerhet må fortsette.

Dagens utfordring:

Selv om risikoen for myke trafikanter har gått ned, er ikke reduksjonen i antall ulykker for denne trafikantgruppen på langt nær like stor som for bilister. Det er særlig utviklingen for syklister som gir grunn til bekymring. Den offisielle ulykkesstatistikken viser at alvorlige trafikkulykker med syklister utgjør en økende andel av de totale ulykkene. Samtidig er det betydelige mørketall for denne trafikantgruppen. Både ulykkesutviklingen og målene om mer aktiv transport tilsier at det er behov for å løfte trafikksikkerheten for myke trafikanter særskilt.

Innenfor satsingsområdet Trafikksikkerhet for myke trafikanter prioriterer vi:

• Utarbeide og følge opp rapport for trygging av skoleveier i Akershus
• Sikre viktige/farlige krysningspunkter for fotgjengere og syklister
• Sikre fremkommelighet på gang- og sykkelveier, også om vinteren
• Bli sertifisert som Trafikksikker fylkeskommune
• Støtte og oppmuntre kommuner og frivillige organisasjoner til å gjennomføre tiltak som gir økt trafikksikkerhet langs skoleveier og i nærmiljøet
• Gi tilskudd til kommunalt trafikksikkerhetsarbeid
• Systematisk oppfølging av fylkeskommunens tiltak i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei
• Formidle ny kunnskap og relevante prosjekter både internt i fylkeskommunen og ut mot kommunene, for eksempel gjennom mobilitetsnettverket

3.4 Satsingsområdet Fase ut fossile drivstoff

Satsingsområdet omfatter:

Veitrafikk alene står for over 50 % av fylkets totale klimagassutslipp hvor den største delen kommer fra personbiler (Miljødirektoratets utslippsstatistikk).. Redusert transportbehov og økt bruk av gange, sykkel og kollektiv vil redusere en del av klimagassutslippene. Resten må tas ved å gjøre næringstransport, kollektivtransport og persontransport fossilfritt. Fylkesrådet har stilt krav om fossilfri drift av kollektivtilbudet innen 2030.

Hydrogen, elektrisitet og biogass er prioritert som energikilder i fylkesrådets strategi for å bli en utslippsfri region innen 2030. Fokuset på hydrogen, elektrisitet og biogass reflekterer også en strategi for å fremme teknologier som har potensial for å møte fremtidens strenge klimamål og støtter opp om at Akershus skal bli en utslippsfri region innen 2030.

Dagens utfordring:

Det finnes per i dag ikke veletablerte teknologiske løsninger og infrastruktur tilpasset utslippsfri/fossilfri drift av fylkesveinettet, med de behovene vi har til beredskap og krav til driftsstandard. Elektriske busser har, i forhold til tradisjonelle dieselbusser, vesentlig kortere rekkevidde og er avhengig av tilpassede ladestasjoner. Dette gjør det teknisk utfordrende å opprettholde transportberedskap på dagens nivå. Det arbeides kontinuerlig med forbedringer av teknisk materiell, herunder batteri, rekkevidde og videreutvikling av bussanlegg og ladestasjoner. I en overgangsperiode vil Ruter AS benytte både diesel og elektriske busser, for å gi tid til videreutvikling og sikre ivaretagelse av tilbudet frem til 2030 hvor kollektivtilbudet i Akershus skal være fossilfritt.

Innenfor satsingsområdet Fase ut fossile drivstoff prioriterer vi å:

• Fase ut fossile energikilder i kollektivtransporten gjennom anbud
• Følge opp prosjektet «Grønne energistasjoner» for å øke andelen fossilfrie lastebiler
• Ta i bruk verktøy som utarbeides i prosjektet «Helhetlig bylogistikk» og «varelogistikk i vestkorridoren», for å ivareta bylogistikk i areal- og mobilitetsplanlegging
• Sørge for at klima og miljø vektes 35% i anskaffelser for å bidra til omlegging til fossilfrie anleggsmaskiner

3.5 Satsingsområdet Miljøsmart forvaltning av fylkesveinettet

Satsingsområdet omfatter:

Miljøsmart forvaltning av fylkesveinettet innebærer å ta vare på det vi allerede har, og motvirke natur- og miljøskadene som drift, vedlikehold og utbygging medfører på nærområdene. Det vil også innebære å utbedre skader som allerede er påført naturen.

Drift og utbygging har stor påvirkning på biologisk mangfold og tap av natur. For å ivareta rødlistede arter, hindre spredning av uønskede arter og forhindre forurensning ved avrenning fra veinettet, er det viktig å sørge for miljøsmart drift og investering på fylkesvei.

Dagens utfordring:

Bygging av vei kan ha betydelige miljø- og klimakonsekvenser, særlig knyttet til arealbeslag og klimagassutslipp. Veiinfrastruktur kan også ha stor innvirkning på plante- og dyreliv i nærmiljøet og ødelegge matjord. Ved å ha en satsing på miljøsmart forvaltning på fylkesveinettet ønsker fylkeskommunen å bidra til bedre vilkår for naturen i fylket.

Innenfor satsingsområdet Miljøsmart forvaltning av fylkesveinettet prioriterer vi:

• Legge firetrinnsmetodikken til grunn i all planlegging av infrastruktur (jf. Kapittel 4.1, s. 38)
• Forhindre spredning av forurensing
• Bidra i Oslofjordsatsingen
• Minimere og kompensere for negative konsekvenser knyttet til prosjekter
• Innhente oversikt over artsrike veikanter og naturverdier langs fylkesveiene
• Gjenbruk av masser i veiprosjekter
• Ta i bruk ny teknologi innen asfaltering
• Skifte til LED-belysning og vurdere smartbelysning langs fylkesveier
• Redusere bruk av veisalt og gjenbruke strømasser
• Se på muligheten for utnyttelse av solkraft i samferdselsprosjekter
• Ta i bruk innovative offentlige anskaffelser innenfor drift og vedlikehold av fylkesveier
• Se på mulighetene for å avgiftsbelegge fylkeskommunale parkeringsplasser