Samferdselsstrategi 2022–2033

  1. 1 Forord, sammendrag og innledning
    1. 1.1 Formål
    2. 1.2 Styringssystem
    3. 1.3 FNs bærekraftsmål
    4. 1.4 Langsiktige mål for Vikensamfunnet
    5. 1.5 Eksisterende planer og fremtidige planbehov
    6. 1.6 Samfunnsmål
    7. 1.7 Tidsperspektiv, usikkerhetsvurdering og rullering
  2. 2 Viken fylkeskommune som samfunnsutvikler
  3. 3 Status og utfordringer
    1. 3.1 Beskrivelse av mobilitet i samfunnet
    2. 3.2 Klima og miljøavtrykk
    3. 3.3 Effektiv og miljøvennlig bruk av areal og infrastruktur
    4. 3.4 Funksjonelle, enkle og sikre mobilitetsløsninger
    5. 3.5 Gode bomiljøer og attraktive omgivelser
    6. 3.6 Utfordringer
    7. 3.7 Synergieffekter og prioriteringsdilemmaer
  4. 4 Strategier
    1. 4.1 Hovedstrategier for bærekraftig mobilitet i Viken
    2. 4.2 Strategier for byer og større tettsteder
    3. 4.3 Supplerende strategier for Oslopakke 3, Bypakke Nedre Glomma og Buskerudbyen
    4. 4.4 Regionalt hovednettvei
  5. 5 Prioriteringsgrunnlag for handlingsprogram
    1. 5.1 Overordnede prioriteringer
    2. 5.2 Prioriteringer innen planforvaltning
    3. 5.3 Prioriteringer for fylkeskommunens infrastruktur
    4. 5.4 Helhetlig virkemiddelbruk
    5. 5.5 Øvrige forhold med betydning for handlingsprogrammet
  6. 6 Begrepsliste
  7. 7 Kilder
    1. 7.1 Prosessen og muntlige kilder
    2. 7.2 Regionale planer og strategier
    3. 7.3 Sektorplaner, temastrategier og avtaler
    4. 7.4 Øvrig kunnskapsgrunnlag
  8. 8 Vedlegg 1
    1. 8.1 Fylkeskommunen som veiforvalter og veimyndighet
      1. 8.1.1 Overordna utredninger og analyse
      2. 8.1.2 Planlegging
      3. 8.1.3 Utbygging
      4. 8.1.4 Drift og beredskap
      5. 8.1.5 Vedlikehold
      6. 8.1.6 Planforvaltning og arealbruk
    2. 8.2 Fylkeskommunens ansvar for kollektivtransport
      1. 8.2.1 Drift av det fylkeskommunale kollektivtilbudet
      2. 8.2.2 Skoleskyss, transportløyver og TT-ordning
      3. 8.2.3 Koordinering av kollektivtilbud og samarbeidsavtale med Jernbanedirektoratet
      4. 8.2.4 Knutepunktutvikling
      5. 8.2.5 Innfartsparkering
    3. 8.3 Samarbeid, kunnskap og omstilling på mobilitetsområdet
      1. 8.3.1 Bypakker og byvekstavtaler
      2. 8.3.2 Øvrig mobilitetssamarbeid i Viken
      3. 8.3.3 Universell utforming og mobilitet for alle
      4. 8.3.4 Trafikksikkerhet
      5. 8.3.5 Påvirkning
      6. 8.3.6 Fylkeskommunen som kunnskapsbygger
      7. 8.3.7 Digitalisering og innovasjon
  9. 9 Vedlegg 2
  10. 10 Vedlegg 3
Til dokumentforside Last ned som PDF
Forrige kapittel Neste kapittel

6 Begrepsliste

AGENDA 2030 og FN17

Agenda 2030 er betegnelsen for handlingsplanen for global utvikling fram mot år 2030. Den ble vedtatt i FNs generalforsamling i september 2015. Handlingsplanen inneholder 17 mål og 169 delmål som omtales som bærekraftige utviklingsmål – Sustainable Development Goals (SDG).

Bærekraft/bærekraftig utvikling

Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. Bærekraftig utvikling deles inn i tre bærekraftsdimensjoner: miljø- og klimamessig bærekraft, sosial bærekraft og økonomisk bærekraft.

  • Miljø- og klimamessig bærekraft: betyr at vi må drive samfunnsutvikling innenfor planetens tålegrenser, og hensynet til klimaet og naturen må være førende for alt vi gjør. Vi mennesker er helt avhengige av naturen, og måten vi bruker planetens ressurser på i dag har store konsekvenser både for kloden og oss mennesker.
  • Sosial bærekraft: handler om å sikre at alle mennesker får et godt og rettferdig grunnlag for et anstendig liv. Menneskerettighetene er det viktigste grunnlaget for dette. Vi må jobbe for at alle mennesker skal ha like muligheter til et stabilt helsefremmende liv, til å få utdanning og å jobbe og leve uten diskriminering av noe slag. 
  • Økonomisk bærekraft: sikre økonomisk trygghet for alle, og bruke ressursene på en slik måte at dagens økonomiske utvikling ikke går på bekostning av framtidig økonomisk utvikling.

Planetens tålegrenser

Begrepet planetens tålegrenser definerer ni tålegrenser for jordkloden: klimaendringer, tap av biologisk mangfold, biogeokjemisk syklus, ozonnedbryting i stratosfæren, forsuring av havet, globalt vannforbruk, endring i arealbruk, atmosfærisk partikkelbelastning og miljøgifter. Ifølge forskerne ved Stockholm Resilience Centre, som utviklet begrepet, har vi allerede gått over de definerte grenseverdiene for planeten innen fire av de ni tålegrensene. Planetens tålegrenser setter rammen for all samfunnsutvikling for at vi skal oppnå en reell bærekraftig utvikling.

Sirkulærøkonomi

Et prinsipp for økonomisk virksomhet med mål om å utnytte alle ressurser best mulig. Gjenbruk og deling står sentralt. Den sirkulære økonomien er en motsats til den lineære økonomien, som har preget store deler av det moderne samfunnet med vekt på masseproduksjon og forbruk som den viktigste drivkraften i økonomien.

Mobilitet

Mobilitetsbegrepet viser til bevegelse eller forflytning av varer, tjenester og mennesker sett i sammenheng. Den faktiske mobiliteten er et resultat av omgivelsesfaktorer (som lokalisering, infrastruktur) og individers/aktørers mobilitetsevne (som økonomi og helse). Den faktiske mobiliteten måles i reisevaner og trafikk, vareflyt og logistikk, og flyt av tjenester.

Bærekraftig mobilitet

Bærekraftig mobilitet handler om at dagens forflytning av varer, tjenester og mennesker skal kunne gjennomføres uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine behov. Målet er samfunnsøkonomiske mobilitetsløsninger som er gode for klima og bidrar til miljøvennlig mobilitet og mobilitet for alle.  

Transport

Begrepet er gjerne knyttet til den fysiske forflytningen av mennesker og gods. Den faktiske transporten beskrives gjerne som transportarbeid. Transportarbeid er et mål for hvor mye person- eller godstransport som utføres av et transportmiddel eller av/i et transportsystem, og måles i person-km eller passasjer-km (pkm) eller tonn-km (tkm).

Trafikk

Trafikken er den delen av mobiliteten som observeres på en strekning eller et sted. Trafikken omtales gjerne som trafikkarbeid og måles vanligvis i enheten kjøretøykilometer (eller vognkilometer), og defineres som produktet av antall kjøretøy og kjørelengden. Trafikkarbeidet påvirkes ikke av hvor mange personer eller hvor mye gods de enkelte kjøretøyene frakter.

Reisevaner

Reisevaner er knyttet til hvordan befolkningen reiser i hverdagen. Reisevaner fanges opp av såkalte reisevaneundersøkelser, der et representativt utvalg av befolkningen rapporterer sine daglige reiser (startsted, destinasjon, formål, bruk av transportmidler, tidsbruk og lignende). Reisevaneundersøkelser gir oss kunnskap om bakenforliggende forhold som kan forklare befolkningens valg av reiser og bruk av transportmidler i et område.

Mikromobilitet

Begrepet omfatter i denne sammenhengen små og ofte elektriske kjøretøy som elsparkesykkel, segway, enhjuling, hoverboard og skateboards. Disse kjøretøyene fyller først og fremst en transportfunksjon på korte avstander, og er ofte omtalt som del av delingsøkonomien.

Skyss

Skyss brukes i hovedsak i forbindelse med skoleskyss og skoleskyssordninger. Det vil si til et kollektivtilbud til barn og unge som ikke er en del av kollektivtransportens ordinære rutetilbud.

Forrige kapittel Neste kapittel