Har karakter i orden og oppførsel noe for seg?

Akershus fylkeskommune deltar i et fireårig nasjonalt forsøksprosjekt med vurdering i orden og oppførsel uten karakter. I stedet skal skolene utvikle alternative vurderingsordninger.

Interaksjon mellom lærer og elever - Klikk for stort bildeIllustrasjonsbilde Trine Sirnes

Det er Utdanningsdirektoratet som står bak forsøksprosjektet. Målet er å få bedre innsikt i problemstillingene knyttet til karaktersettingen i orden og oppførsel, for å vurdere om dette kan bli en permanent ordning – eller ikke.

Det er Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) som skal evaluere resultatene, sammen med forskningsmiljøene.

Et dilemma

Formålet med vurdering i orden og oppførsel er å fremme sosial læring, medvirkning, og et trygt og godt skolemiljø – samt å gi en tilbakemelding til eleven det gjelder.

Men kan det også være et hinder? For noen utgjør en nedsatt karakter i orden og/eller oppførsel et hinder for læreplass, sommerjobb eller for å komme inn på arbeidsmarkedet.

Kan forsterke strukturelle forskjeller

Henrik Daae Zachrisson, professor ved Institutt for spesialpedagogikk, har forsket på og funnet at det er en klar sammenheng mellom sosioøkonomiske forhold og elevenes faglige og sosiale læring og utvikling. Det vil si, at karakterer i orden og oppførsel kan forsterke strukturelle forskjeller mellom de som kommer fra ressurssterke hjem og de som ikke gjør det.

Det er 80 skoler rundt om i landet som deltar i prosjektet. Fra Akershus fylkeskommune, deltar Kjelle, Rælingen og Skedsmo videregående skoler. Også de tidligere Viken-skolene: Åssiden videregående skole og Halden videregående skole, er med i prosjektet.

Lise Hagen Rebbestad - Klikk for stort bildeFylkesråd for opplæring og kompetanse, Lise Hagen Rebbestad (H) Morten Brakestad

– Jeg synes det er utrolig spennende at Akershus er med på slike prosjekter. Det blir interessant å følge prosjektet videre og se resultater av det. 

– Når vi får tilbakemelding på at prosjektet gir mer dialog mellom lærer og elev, så høres det ut som om vi er på rett vei til noe som kan bidra til mer læring. 

– Gjennom økt læring, vil flere gjennomføre og bestå, og få mulighet til å oppnå sine drømmer, sier fylkesråd for opplæring og kompetanse, Lise Hagen Rebbestad (H).

Styrker læringsdialogen med elevene

– Våre erfaringer så langt, er at alle skolene på en eller annen måte har erstattet anmerkninger og karakterer i orden og oppførsel med å styrke læringsdialogen med elevene. Læringsdialogen handler om måten man snakker til eller med elevene på. Den er overraskende nok svært ulik fra skole til skole, og noen steder også fra avdeling til avdeling i samme skole, sier Elin Bræin fra Universitetet i Innlandet.

Universitetet bistår skolene som deltar i forsøksprosjektet, med blant annet kompetanse og erfaringer.

Lærer å være sosial og fungere med andre

Elever på kjelle vgs lager boller på et kjøkken - Klikk for stort bildeElever ved restaurant og matfag på Kjelle videregående skole. Fra venstre: Max Nordby Arnell, Christian André Syversen og Martin Gjødingseter Sigrun Marie Aaserud, Kjelle videregående skole

Max Nordby Arnell er elev ved restaurant- og matfag på Kjelle videregående skole. På grunnskolen hadde ikke anmerkninger noen effekt på han, og han sluttet å bry seg. Nå opplever han klare forventninger om at han skal være på skolen, og at lærerne bryr seg.

–  Om jeg ikke gir beskjed om fravær eller holder avtaler, tar læreren kontakt, konfronterer meg og viser bekymring. Vi blir etterlyst og fraværet blir fulgt opp, sier Max.

På Kjelle videregående skole er undervisningen praksisorientert, og elevene opplever en arbeidslivslignende skolehverdag hvor fellesskapet er viktig.

– Det som er viktig på skolen er egentlig ikke det faglige, men å lære å være sosial og fungere med andre, sier Max.

Erfaringer så langt

På Skedsmo videregående skole deltar elevene på bygg og anleggsteknikk i forsøket. Erfaringen så langt, er at karakterene ikke har hatt noen læringsfremmende effekt, og at det er jevnlig dialog mellom elev og lærer som fremmer god læring og gode holdninger, og som forbereder elevene på arbeidslivet.

På Rælingen videregående skole deltar alle lærere og elever ved alle utdanningsprogram på skolen i forsøket. Skolen har utviklet et vurderingssystem for sosial læring, der elevene vurderer seg selv og lærerne gir tilbakemeldinger i elevsamtaler – fremfor at det settes karakterer og gis anmerkinger. 

Mer om karakter i orden og oppførsel 

Norge er det eneste europeiske landet som har karakterer i orden og oppførsel. I EU er sosial og emosjonell læring ansett som grunnleggende ferdigheter. Det finnes svært lite forskningsbasert kunnskap om hvordan den norske vurderingsordningen fungerer, og lite internasjonal forskning på lignende eller alternative ordninger.

Karakterene i orden og oppførsel skiller seg fra andre karakterer ved at alle elever starter med karakteren «god», og deretter kan elevene kun få dårligere karakter (nokså god eller lite god). Dette er den eneste karakteren eleven ikke kan forbedre. Nedsatt karakter i orden eller oppførsel blir stående.