Illustrasjonsbilde. Stadig flere byer i Europa og verden senker fartsgrensen til 30 km/t i store soner eller som standard for hele byområder.
Akershus fylkeskommune
Transportøkonomisk institutt (TØI) har undersøkt om dette tiltaket kan bidra til mer bærekraftig byutvikling. Dette er langt på vei bekreftet, og resultatene viser blant annet lavere hastigheter, færre og mindre alvorlige ulykker, mindre støy og økt trivsel. Til tross for at farten er redusert, viser resultatene at tiltaket har minimal påvirkning på fremkommelighet for den motoriserte trafikken.
Akershus fylkeskommune håper rapporten vil bidra til en kunnskapsbasert debatt.
– Alle kunnskapsgrunnlag som lærer oss mer om fartsgrenser er viktig for fylkeskommunens arbeid. I denne sammenhengen håper vi at fylkeskommunen snart får skiltmyndighet, sier Håkon Snortheim (H), fylkesråd for samferdsel.
I 2023 undersøkte TØI effektene av 30 km/t som generell fartsgrense i seks europeiske byer, på vegne av Viken fylkeskommune (Akershus, Buskerud og Østfold). Resultatene var interessante, og fylkeskommunen ønsket mer kunnskap om langsiktige effekter og utviklingen av holdninger til tiltaket.
En internasjonal trend
Stadig flere byer i Europa og verden senker fartsgrensen til 30 km/t, i store soner eller som standard for hele byområder.
Internasjonale organisasjoner som FN, EU, OECD, WHO og International Transport Forum har tatt til orde for fartsgrense 30 km/t i områder der fotgjengere, syklister og biltrafikk blandes, eller som generell fartsgrense i byer og tettsteder.
Hva er målet?
Byene ønsker en mer menneskevennlig byutvikling og byer som er triveligere, mer levende og behagelige for både innbyggere og besøkende.
Lavere fart på bilene skal gjøre det mer attraktivt for de som går, sykler og reiser kollektivt, bidra til bedre folkehelse og færre alvorlige ulykker.
Gode resultater
Undersøkelsene viser gjennomgående positive effekter av lavere fartsgrenser, som:
- mer behagelig å gå og oppholde seg i gatene
- mindre trafikkstøy
- færre trafikkulykker
- flere valgte aktive transportformer, som å gå og sykle
- minimal påvirkning på fremkommelighet for bil og kollektivtrafikk
I byene der det ble gjennomført spørreundersøkelser, var innbyggerne positive til lavere fartsgrenser. Oppslutningen økte etter innføringen, og få ønsket å reversere tiltaket.
Bakgrunn
I norske fagmiljøer er det både usikkerhet og uenighet om hvilke fartsgrenser som er mest hensiktsmessige i byer og tettsteder.
Den generelle fartsgrensen økte gradvis gjennom 1900-tallet til 50 km/t i 1965. Siden har denne grensen blitt beholdt, selv om få veier i byene har denne hastigheten i dag.
Flere av Norges største byområder har etterlyst en gjennomgang av nasjonale fartsgrensekriterier, og Statens vegvesen har nå startet dette arbeidet.