Akershus trenger flere IKT-spesialister

En ny rapport som Akershus fylkeskommune har vært med på å bestille, viser at det er stort behov for flere IKT-spesialister i Norge og Akershus-samfunnet i årene som kommer.

Gruppebilde  - Klikk for stort bildeStår bak rapporten: Eirik Bornø (Negotia), Andreas Strømsheim-Aamodt (NHO Elektro), politisk rådssekretær Olga Marie Brathaug (Akershus fylekskommune), Anders Rinna (Finansforbundet), Rasmus Eiternes Guldvik (Tekna), Heidi Amalie Bang (Negotia), Magnus Sparre (NITO), Hallvard Kvale (Abelia), Elisabet Haugsbø (Tekna), Rebekka Borsch (NHO) Arne Inge Solgard, Abelia

Akershus fylkeskommune har i samarbeid med flere sentrale aktører vært med å utarbeide en ny rapport som gir innsikt i behovet for IKT-spesialister i Norge fram mot 2030.

Rapporten viser at antallet IKT-spesialister i det norske arbeidsmarkedet har økt med over 40 prosent siden 2015, og behovet vil mest sannsynlig øke fra 116 000 sysselsatte i 2024 til 128 000 sysselsatte i 2030.

Det anslås at rundt halvparten av IKT-spesialistene kommer til å arbeide i IKT-næringene, mens den andre halvdelen vil bidra til verdiskaping og effektivisering i resten av arbeidsmarkedet.

Rapporten viser også at antallet studenter som tar en IKT-grad har tredoblet seg siden 2015.

–  Det er positivt at antallet IKT-utdannede i Norge har vokst kraftig de siste årene, så det finnes mer av den digitale kompetansen som næringslivet etterspør. Men det er fremdeles en utfordring for flere selskaper å fylle behovet for erfarne IKT-spesialister med spisskompetanse innen områder som cybersikkerhet og kunstig intelligens, sier politisk rådssekretær Olga Marie Brathaug (KrF).   

– Akershus fylkeskommune vil bruke funnene fra rapporten til å styrke vårt arbeid med digitalisering og kompetanseutvikling, samt å fremme samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og næringslivet – og det har vi de beste forutsetninger for i vår region, understreker Brathaug.

Akershus har næringsliv- og kunnskapsinstitusjoner som er store innen bruk av teknologi, blant annet innen energi og medisin. Fylket har kompetansemiljøer på IKT og teknologi – som kunstig intelligens og innovasjonsmiljøene tilknyttet Kjeller/Lillestrøm, Ås og Fornebu.

Presentasjon av rapporten: Hvor mye IKT-kompetanse mangler Norge i 2030? André Strand, Akershus fylkeskommune

Fylkeskommunens rolle

  • Fylkeskommunene har ansvar for videregående opplæring og fagskoler, som er viktige arenaer for å utdanne fremtidige IKT-spesialister. Dimensjonering, kapasitet og tilpasning av utdanningstilbudet til arbeidsmarkedets behov er avgjørende for å møte etterspørselen etter IKT-kompetanse.
  • Fylkeskommunene tilrettelegger for samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og næringslivet for å sikre at utdanningene gir relevant kompetanse.
  • Fylkeskommunene har en sentral rolle i å fremme digitalisering og digital transformasjon i regionen.
  • Utbygging av IKT-infrastruktur, som bredbånd og digitale tjenester, er viktig for å sikre at hele fylket har tilgang til moderne teknologi.
  • Fylkeskommunene kan utvikle og implementere strategier for å tiltrekke og beholde IKT-spesialister i regionen. Dette kan inkludere tiltak for å gjøre regionen attraktiv for både arbeidstakere og arbeidsgivere.
  • Fylkeskommunene kan gi ulike former for støtte, som kan bidra til å skape flere arbeidsplasser for IKT-spesialister.
  • Fylkeskommunene kan initiere og støtte prosjekter som fremmer innovasjon og utvikling av nye digitale løsninger, både i offentlig og privat sektor.

Om rapporten

Arbeidsmarkedet for IKT-spesialister fram mot 2030 er utarbeidet på oppdrag for Abelia, Akershus fylkeskommune, EL og IT Forbundet, Finans Norge, Finansforbundet, Negotia, NHO, NHO Elektro, NITO og Tekna. Målet for arbeidet har vært å utarbeide et oppdatert kunnskapsgrunnlag om behovet for spesialisert IKT-kompetanse i det norske arbeidsmarkedet fram mot 2030, særlig sett i lys av utbredelsen av kunstig intelligens og andre teknologiske nyvinninger de siste årene. Det er Samfunnsøkonomisk Analyse som har utarbeidet rapporten.