God deltakelse: Over 100 personer deltok på seminaret i Lillestrøm kulturhus. På scenen ser vi psykologspesialist Didrik Hægeland
André Strand, Akershus fylkeskommune
3. juni arrangerte Akershus fylkeskommune et seminar om hvordan vi sammen kan møte utfordringer knyttet til utenforskap og ungdomskriminalitet. Seminaret samlet over 100 deltakere fra sivilsamfunn og frivillighet i hele Akershus – alt fra lærere og ansatte i skolen, ungdomsarbeidere, folkehelsekoordinatorer til frivillige som jobber med ungdom.
Deltakerne fikk blant annet oppdatert forskning og faglige perspektiver på ungdomshjernen og hvordan ungdommer danner relasjoner. De fikk innsikt i gatekultur og alternative felleskap. De ble presentert tall og statistikk om ungdomskriminalitet i Akershus. Og, ikke minst, de fikk høre personlige historier fra mennesker som har erfaring med å stå i utenforskap.
Målet med konferansen var å lære og forstå mer, slik at vi sammen kan hjelpe ungdom som havner i utenforskap inn i «folden».
Hjernens utvikling og gatekapital
Psykologspesialist Didrik Hægeland fokuserte på fysiologisk utvikling av hjernen, og hvordan dette påvirker de unges atferd. De unges fysikk og evne til å lære er på topp når de er i tenårene. Samtidig har de ikke rukket å utvikle den samme impulskontrollen og evnen til å planlegge og forutse konsekvenser av egne handlinger som voksne har. Men nettopp fordi hjernen deres er så formbar i ung alder, er det lettere avlære dem destruktive handlingsmønstre og hjelpe dem på riktig vei.
Sveinung Sandberg, sosiolog, kriminolog og forsker ved UiO, ga deltakerne innsikt i gatekulturen, og hvilke verdier og hvilke belønningssystemer som gjelder der (gatekapital). Skal vi lykkes med å få ungdom på rett kjøl, må vi kunne tilby dem belønning for å stå utenfor gatekulturen, poengterte han.
Hva viser tallene?
Tar man utgangspunkt i siktelser, er hovedbildet som følger:
- De aller fleste (59 av 60) ungdommer blir ikke siktet for noe lovbrudd. Blant de som blir siktet, gjelder det for flertallet mindre alvorlige lovbrudd.
- Det er ikke grunnlag for å si at det er mer kriminalitet blant 15–18-åringer, men andelen mer alvorlige lovbrudd øker, og det bekymrer.
- Innvandrerungdom er overrepresentert, særlig innenfor enkelte typer lovbrudd, og gutter er kraftig overrepresentert på tvers av alle kategorier lovbrudd.
(Kilde: Akershus fylkeskommune, seksjon for analyse)
Vi må fylle tomrommet
Lars Gustav Monsen (FrP), fylkesråd for kultur, tannhelse og frivillighet, fikk æren av å åpne seminaret.
Fylkesråd Lars Gustav Monsen (FrP) åpner seminaret
André Strand, Akershus fylkeskommune
– Alle mennesker har et grunnleggende behov for å høre til. Når tilhørigheten mangler, kan det oppstå et tomrom. Vi må jobbe for at det ikke er kriminelle og destruktive miljøer som gir disse ungdommene den tilhørighet og det fellesskapet de søker etter.
– Som fylkeskommune har vi et stort ansvar i dette arbeidet – særlig gjennom videregående opplæring, hvor vi hver dag har muligheten til å bidra til mestring, tannhelsetjenesten, hvor vi møter ungdom som vi kanskje ellers ikke når, og gjennom arbeidet med kultur, frivillighet, friluftsliv og idrett, der fellesskap, aktivitet og gode opplevelser kan skapes hver eneste dag, sier fylkesråden.
Trygge voksne, gode relasjoner og meningsfulle aktiviteter
Aisha Naz Bhatti jobber i avdeling for kultur, frivillighet og friluftsliv, og er arrangør av konferansen.
– Det er heldigvis en liten andel ungdom som begår kriminalitet, men vi ser – og det har vi fått bekreftet her i dag, at den har blitt grovere og mer alvorlig. Derfor er det enda viktigere å forstå hva som ligger bak – og hva som faktisk virker.
– Forskning og erfaring peker i samme retning: Trygge voksne, gode relasjoner, venner og meningsfulle aktiviteter er helt avgjørende for å forebygge utenforskap og skape tilhørighet. Derfor er det viktig å samle disse perspektivene – og skape en felles forståelse av hvordan vi sammen kan bidra til at flere ungdommer opplever tilhørighet, understreker Bhatti.