Morten Tømte (fylkesleder Akershus bondelag), Ida Lindtveit Røse (fylkesråd for næring, idrett, mangfold og folkehelse) og Sebastian Winther-Larsen (Menon)
Marius Fält-Vannum, Akershus fylkeskommune
På oppdrag fra Akershus fylkeskommune har Menon Economics utarbeidet et oppdatert kunnskapsgrunnlag for landbruksbasert næringsutvikling. Rapporten gir innsikt i status for landbruket i Akershus, hvilke muligheter som finnes for bærekraftig vekst, og hva som må til for å realisere potensialet.
Et landbruk med nasjonal betydning
– Landbruket i Akershus spiller en nøkkelrolle i norsk matkornproduksjon, og er samtidig en viktig aktør i den grønne omstillingen. Denne rapporten gir oss et tydelig veikart for hvordan vi kan kombinere høy verdiskaping med lavere klimaavtrykk og en renere Oslofjord, sier Ida Lindtveit Røse (KrF), fylkesråd for næring, idrett, mangfold og folkehelse.
Rapporten peker på konkrete tiltak i kornområdene for å beskytte Oslofjorden, og fremhever viktigheten av å ta i bruk ny teknologi og kunnskap – blant annet gjennom samarbeid med NMBU. For at investeringer i presisjonsteknologi og biogass skal bli en realitet, må det etableres støtteordninger som gjør det lønnsomt for bonden å satse.
Flere bein å stå på
Fylkesråd Ida Lindtveit Røse (KrF)
Marius Fält-Vannum
Landbruket i Akershus har også stort potensial for utvikling av tilleggsnæringer som lokalmat, reiseliv og "Inn på tunet". Bedre rammevilkår kan gi bønder flere inntektskilder og bidra til økt sysselsetting i hele fylket.
– Vi ser et stort potensial for å styrke landbruket som næring, ikke bare gjennom tradisjonell produksjon, men også ved å utvikle nye tjenester og produkter. Det handler om å gjøre det attraktivt å være bonde – både økonomisk og faglig, sier Røse.
Kunnskap som drivkraft
Rapporten fremhever behovet for sterkere entreprenørskaps- og forretningsforståelse i naturbrukstilbudet i videregående skole, samt målrettet kompetanseheving for aktive bønder. Jordbruket er en av hovedkildene til nitrogenavrenning i Oslofjorden, og det krever innovasjon, miljøtiltak og tett samarbeid for å snu utviklingen.
– Vi skal bruke dette kunnskapsgrunnlaget aktivt. Det gir oss et solid fundament for å styrke næringen, tilpasse virkemidlene og legge til rette for et mer bærekraftig og lønnsomt landbruk i hele Akershus. Dette er ikke bare en rapport – det er et verktøy for handling, avslutter Røse.
Rapporten ble lagt frem på Karlsrud gård i Ski, 28. september.
Korn fra Akershus er avgjørende for norsk beredskap
- 75–80 % av arealet brukes til korn, men kun en fjerdedel er matkorn, med 1,1 mrd. kr i omsetning i 2023.
- Akershus til en nøkkelregion for Norges selvforsyningsevne.
Skogen er en grønn motor - 3,8 mill. dekar produktiv skog gir omsetning på over 900 mill. kr, med både råstoff og nye grønne industrimuligheter.
Verdiskaping i Akershus
- Vekst i verdiskaping i jordbruk og skogbruk er høyere i Akershus enn i resten av landet (fra 2011).
Oslofjorden trenger tiltak
- Fosforutslipp er redusert, men nitrogen ligger fortsatt langt fra målene. Fangvekster, vårpløying og presisjonsgjødsling peker seg ut som de mest effektive tiltakene.
- Nitrogenutslipp langt fra måloppnåelse, men miljøtiltak mot arealavrenning virker: areal som ikke er høstpløyd økte fra 38 % til 66 %.
- Under 1 % av norsk husdyrgjødsel til biogassproduksjon.
Innovasjon og teknologi gir muligheter
- Presisjonslandbruk, droner i skogbruket, biogass og digitale løsninger kan redusere tidsbruk og utslipp, og øke lønnsomhet, men må tas i bruk av langt flere i Akershus.
- Ny landbruksteknologi fra bedrifter i Akershus har et potensial for eksport til land som ønsker å effektivisere landbruket samtidig som miljøpåvirkningen reduseres.
- Ny teknologi ofte tas i bruk gradvis og i begrenset skala, selv om potensialet for effektivisering, verdiskaping og miljøgevinster er betydelig.
Tilleggsnæringer
- Lokalmat og reiseliv gir nye bein å stå på, men trenger bedre markedsadgang, investeringer og kompetanse.
- Regional profilering og merkevarebygging er særlig viktig for lokalmat.
Energiproduksjon
- Kan bli en viktig tilleggsnæring som øker verdiskapingen på gården, reduserer utslipp og styrker beredskapen i landbruket i regionen.
Mer lokal videreforedling av trevarer
- I egne byggeprosjekter kan fylkeskommunen gå foran ved å øke andelen tre og gjennomføre ombrukskartlegging der det er relevant.
Oslofjorden begrense avrenning
- Kommuner, rådgivning og næring bør samle kreftene om tydelige «arealpakker» for å redusere avrenning og øke produksjonen.
- Parallelt trengs et presisjonsløft som gjør innsatsfaktorene mer treffsikre.
Biogass og energi
- Tilrettelegge for utbygging av biogassanlegg med matavfall og husdyrgjødsel og knytte løsningene tettere til landbruket i Akershus.
Lokalmat og matregion
- Offentlige innkjøp er en av de mest effektive inngangene for små produsenter. Med delkontrakter og funksjonelle krav kan lokale leverandører bli reelle alternativer.
- Fylkeskommunen kan gjennom tilrettelegging, innkjøpsmakt og kompetansearbeid bidra til å senke barrierene og styrke lokalmatens posisjon i Akershus.
- Vurdere en felles promotering av Akershus som matregion og av matvarer med tydelig regional forankring – for eksempel gjennom en enkel, frivillig profil for «fra Akershus»-merking i samarbeid med næringen.
Reiseliv
- For landbruksbasert reiseliv kan fylkeskommunen bidra ved å legge til rette for produktutvikling på tvers av forvaltning og næring, og ved å koble aktørene.
Agritech og klynge
- Fylkeskommunen bør være pådriver for en landbruksrettet næringsklynge som samler bedrifter, bønder, naturbruksskoler og kunnskapsmiljøene rundt Ås, blant annet for å gjøre testarenaer mer tilgjengelige.
- Rollen regionalt er å invitere, forankre og koordinere, og å bygge på initiativ som allerede finnes. Slik økes tempoet fra idé til marked, og potensialet for ny verdiskaping i Akershus blir større.
Kompetanse og utdanning
- Etter- og videreutdanning er sentralt for å styrke kompetansen hos aktive bønder. Voksenagronomtilbudet kan gjøres mer praksisnært og teknologirettet for å speile utviklingen i næringen. Her bør fylkeskommunen samarbeide med Campus Ås-miljøet og fagskoler, og bruke sine virkemidler til å utvikle fleksible løsninger.
- Det trengs en digital kunnskapsbank som samler praksisnære «business case», kalkyler og erfaringsnotater fra tiltak i jordbruk, skogbruk, energi, lokalmat og sirkulære løsninger.
Rådgivning og oppfølging
- For gründere og etablerte bønder med utviklingsplaner bør startbistand følges av en lengre rådgivningsløype med oppfølging i flere måneder, slik at prosjekter faktisk når marked og volum. Fylkeskommunen kan ta en koordinerende rolle i å etablere og drifte slike ordninger i partnerskap med relevante fagmiljøer.
Beredskap
- Jord- og skogbruket bør ha en tydelig plass i fylkesberedskapsrådet, slik at lokal kunnskap raskt kan tas i bruk når hendelser oppstår.