- Nummer: 13/25
- Dato innsendt: 25.02.2025
- Dato besvart: 05.03.2025
Akershus er et fylke med store investeringsbehov innenfor kollektivtrafikken, for å klare av å ta unna disse investeringene er det viktig å ha inntekter som er tilpasset kostnadsnivået i fylket. Våren 2023 vedtok Stortinget endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene som skulle gjelde fra 1. januar 2024. Endringene påvirker hvordan fylkeskommunen kan innrette driften sin og hvilke investeringer som kan gjennomføres. Samtidig som endringer i inntektssystemet ble gjennomført har både kommuner og fylkeskommuner opplevd svikt i skatteinntektene. På den bakgrunn har jeg følgende spørsmål:
1. Hvordan påvirket endringene i inntektssystemet Akershus fylkeskommune, og da spesielt kostnadsnøklene for fylkesvei og kollektivtrafikk?
2. Hvor stort var skattesvikten for 2024, sammenlignet med anslagene i statsbudsjett 2024 og RNB 2024?
3. Hvor stor var differansen i inntektene for Akershus i 2025 dersom man sammenligner anslaget i kommuneproposisjonen 2025 med de faktiske tallene i 2025?
4. Dekker økningen i frie inntekter i statsbudsjettet for 2025 prisveksten for Akershus? Hvor stor er differansen, både i prosent og kroner, mellom prisvekst og økningen i frie inntekter for Akershus?
5. Hvordan har endringene i inntektene påvirket muligheten for investeringer innenfor kollektivtrafikken?
Svar fra fylkesråd for finans og organisasjon, Tom Staahle
1. Hvordan påvirket endringene i inntektssystemet Akershus fylkeskommune, og da spesielt kostnadsnøklene for fylkesvei og kollektivtrafikk?
Svar:
I regjeringens forslag til kommuneproposisjon for 2024 (Prop 112 S (2022-2023) illustreres fordelingsvirkningene av det nye inntektssystemet for fylkeskommunene. Det ble anslått at Akershus tapte totalt 22 mill. kr på omleggingen, fordelt over 4 år. I anslaget over fordelingsvirkninger har regjeringen ikke spesifisert hvilke deler av endringen av inntektssystemet som inntektsreduksjonen er knyttet til, men i hovedsak var det samferdselsområdet som gav de negative økonomiske utslagene av omleggingen av inntektssystemet.
2. Hvor stort var skattesvikten for 2024, sammenlignet med anslagene i statsbudsjett 2024 og RNB 2024?
Svar:
Faktisk skatteinngang for Akershus innebærer isolert sett en skattesvikt på ca. 404 mill. kr i forhold til det nivået som ble lagt til grunn ut ifra informasjonen om fylkes-kommunenes skatteinngang i opprinnelig statsbudsjett 2024 og Revidert nasjonalbudsjett (RNB) i juni. Akershus sitt rammetilskudd ble imidlertid høyere som følge av økt inntektsutjevning som kompensasjon for skattesvikten i 2024. Hensyntatt den økte inntektsutjevningen endte Akershus sine netto inntekter 228 mill. kr lavere enn i fylkeskommunens opprinnelige budsjett for 2024. Sammenlignet med fylkeskommunens reviderte budsjett i 2. tertialrapport som ble lagt fram høsten 2024, endte netto inntektene om lag 78 mill. kr lavere i 2024.
Regjeringen har gjennom hele 2024 hatt høyere skatteanslag for fylkeskommunene enn det som ble den faktiske skatteinngangen. Skatteinngangen i 2024 for alle landets fylkeskommuner ble for eksempel 0,9 mrd. kr lavere enn det som regjeringen la til grunn så sent som i oktober 2024, jfr. regjeringens omtale i statsbudsjettet for 2025.
3. Hvor stor var differansen i inntektene for Akershus i 2025 dersom man sammenligner anslaget i kommuneproposisjonen 2025 med de faktiske tallene i 2025?
Svar:
Anslaget for Akershus fylkeskommunes frie inntekter for 2025, som ble gjort i mai på grunnlag av kommuneproposisjonen for 2025, lå om lag 250 mill. kr høyere enn anslaget for frie inntekter som ble gjort i oktober på grunnlag av regjeringens forslag til opprinnelig statsbudsjett 2025.
I etterkant av dette la regjeringen fram en tilleggsproposisjon i november 2024 som økte fylkeskommunenes rammetilskudd for 2025. Akershus sin andel av dette var ca 92 mill. kr. Hensyntatt dette ble Akershus sine frie inntekter 158 mill. kr lavere for 2025 enn opprinnelig lagt til grunn i mai på grunnlag av kommuneproposisjonen for 2025.
Stortinget har for øvrig også bevilget økte midler til fylkeskommunene i 2025 som følge av utvidelse av aldersgrupper som omfattes av det fylkeskommunale tannhelsetilbudet. Denne kompensasjonen utgjør om lag 58 mill. kr i økt overføring i 2025, men inkluderes ikke i våre beregninger da de økte inntektene er kompensasjon for nye fylkeskommunale oppgaver og ikke regnes som realinntektsvekst.
4. Dekker økningen i frie inntekter i statsbudsjettet for 2025 prisveksten for Akershus? Hvor stor er differansen, både i prosent og kroner, mellom prisvekst og økningen i frie inntekter for Akershus?
Svar:
Lønns- og prisveksten (deflatoren) ble i statsbudsjett for 2025 anslått til 4,1 prosent, herav forventet åslønnsvekst på 4,5 prosent og kommunal prisvekst til 3,5 prosent. Akershus fylkeskommune har fått oppjustert sine frie inntekter med 383 mill. kr som følge av lønns- og prisstigning. Dette er i fylkesrådets budsjettforslag fordelt ut til fylkeskommunenes rådsområder som økt nominell budsjettramme, som kompensasjon for forventet lønns- og prisvekst.
Pr i dag kjenner vi ikke kva den faktiske lønns- og prisveksten vil bli i 2025. Fylkesrådet praktiserer rammestyring av rådsområdene, slik at et eventuelt økt finansieringsbehov som følge av høyere prisvekst enn forutsatt i 2025 i utgangspunktet må håndteres innenfor rådsområdenes vedtatte budsjettrammer.
5. Hvordan har endringene i inntektene påvirket muligheten for investeringer innenfor kollektivtrafikken?
Svar:
Rammetilskudd fra staten og fylkeskommunenes skatteinntekter skal finansiere både drift av og investeringer i alle tjenesteområder som fylkeskommunen har ansvar for. I tillegg mottar Akershus fylkeskommune statlige tilskudd til investeringer i kollektiv og fylkesvei gjennom byvekstavtaler (Oslopakke 3 og belønningsmidler fra staten). Med lavere frie inntekter enn forventet, reduseres det totale handlingsrommet til fylkeskommunen for å prioritere midler til blant annet kollektivinvesteringer.