• Nummer: 14/26
• Dato innsendt: 05.02.2026
• Dato besvart: 11.02.2026

I forbindelse med at fylkestinget behandlet budsjettet for 2026 ble det vedtatt et kutt i det fireårige tilbudet idrettsfag med toppidrett alpint på Dønski videregående skole. I den anledning stilles følgende spørsmål til fylkesrådet.

1. Har Dønski videregående skole fått beskjed om at de må legge ned tilbudet idrettsfag med toppidrett alpint?
2. Har fylket vurdert å søke om å få opprette dette tilbudet som landslinje? Hvis nei, hvorfor ikke?
3. Hvordan tenker fylkesrådet at tilbudet for toppidrett alpint kan opprettholdes i Akershus?

Svar fra fylkesråd for opplæring og kompetanse, Lise Hagen Rebbestad

Viser til skriftlig spørsmål fra representanten Trine-Lise Østlund Blime (H), vedr. idrettsfag med toppidrett alpint. Nedenfor følger fylkesrådens svar på spørsmålene, før et avsluttende avsnitt om hvordan samarbeidet mellom Dønski vgs og Dønski Toppidrett AS er organisert.

Har Dønski videregående skole fått beskjed om at de må legge ned tilbudet idrettsfag med toppidrett alpint?

Det er viktig å skille mellom det 4-årige tilbudet som i dag eksisterer på Dønski videregående og et normalt 3-årig toppidrettilbud. Som ett av flere innsparingstiltak, har vi måttet vurdere hvilke tilbud vi kan beholde, og hvilke vi dessverre må fase ut. Det 4-årige alpint-tilbudet på Dønski vgs er ett av de tilbudene vi ikke lenger har råd til å videreføre. I forbindelse med at fylkestinget behandlet budsjettet for 2026 ble det vedtatt at det 4-årige tilbudet ikke skal tilbys fra skoleåret 2026/2027, det vil si at det ikke tas inn nye elever til et 4-årig tilbud på Vg1. De som allerede går på det 4-årige tilbudet skal få fullføre dette.

Fylkesråden har vært tydelig på at hvis skolen ønsker å tilby et 3-årig tilbud i idrettsfag med toppidrett alpint, så står skolen selvsagt helt fritt til dette, så lenge klassene på hvert trinn er fulle (se mer info om dette lengre ned).

I perioden det 4-årige alpint-tilbudet har eksistert, har skolen mottatt en årlig ekstrabevilgning på drøyt 1,1 mill for de fire trinnene til sammen, ut over vanlig klasseressurs for idrettsfag. Det har vært ca 55 elever tilknyttet tilbudet, med andre ord ca 14 elever i hvert klassetrinn. 

Skolen er informert om at ekstrabevilgningen til det 4-årige tilbudet utfases. Å legge ned opplæringstilbud er ikke noe fylkeskommunen tar lett på, selv om vi ser at det her har vært nødvendig av hensyn til kostnader ved tilbudet. Vi har hatt kontakt med rektor ved skolen underveis i prosessen, og har hatt en løpende og konstruktiv dialog med skolen.

Har fylket vurdert å søke om å få opprette dette tilbudet som landslinje? Hvis nei, hvorfor ikke?

Fylkeskommunen har vurdert å søke om å få opprette landslinje Idrettsfag med toppidrett alpint, etter et initiativ fra Dønski vgs. Skolen ønsker primært et 4-årig landslinjeløp, men ser et treårig løp som et godt alternativ.

Landslinjer er videregående opplæringstilbud som bare finnes på én eller noen få skoler i landet, og som elever fra hele Norge kan søke på. Ved søkning til et landslinjetilbud, konkurrerer elever fra hele landet på like vilkår. Det betyr at elever fra Akershus kan risikere å ikke få plass. 

Landslinjer finansieres gjennom statlige tilskudd via Utdanningsdirektoratet og omfatter både driftstilskudd og utstyrstilskudd. Enkelt forklart, er det slik at den statlige finansieringen av landslinjer tas fra potten som skal fordeles til videregående skoletilbud i alle fylkeskommunene. Det vil si at jo flere landslinjer som opprettes, dess mindre blir det igjen å fordele fra Staten ut til fylkeskommunenes ordinære videregående skoletilbud. Landslinjer er altså noe alle fylkene må betale for, uansett om de har elever som går der eller ikke.

Et annet alternativ er å etablere et landsdekkende tilbud innen idrettsfag med toppidrett alpint. Dette innebærer at elever fra andre fylker vil kunne søke seg inn til tilbudet på samme måte som Akershuselever (også da kan Akershuselevene risikere å ikke komme inn). Et landsdekkende tilbud vil kunne bidra til å få fulle klasser. Kostnaden til en elev som går på et landsdekkende tilbud finansieres av fylkeskommunen eleven er hjemmehørende i.  Det betyr at hvis andre fylkeskommuner har elever på dette tilbudet ved Dønski vgs, så dekker fylkeskommunen det en elevplass koster og betaler dette til Akershus fylkeskommune.

Sammenligner vi finansieringsmodellen alene for hhv landslinje og landsdekkende tilbud, vil staten dekke om lag 90 % av kostandene for en landslinje, mens fylkeskommunen selv må dekke alt ved et landsdekkende tilbud. Samtidig vil vi ved å tilby et landsdekkende tilbud kunne redusere kostnaden vår ved at kostnaden til elever fra et annet fylke vil bli dekket av hjemfylket. 

En rapport fra Senter for økonomisk forskning fra 2015 som evaluerer landslinjeordningen peker på at selv om staten gir driftstilskudd og utstyrstilskudd, må fylkeskommunen stille med lokaler, verksteder, fagmiljø og annen infrastruktur. Evalueringer viser at kostnadene for slike spesialiserte tilbud ofte er høye, og at dette kan være krevende for fylkene som huser dem.[samforsk.no]

Når det gjelder søknadsprosess, er denne langt mer omfattende ved opprettelse av en landslinje, enn et landsdekkende tilbud. Et landslinjetilbud forutsetter at alle fylkeskommunene gir sin tilslutning til søknaden. Det er også langt mer omfattende å avvikle en landslinje opp mot å avvikle et landsdekkende tilbud dersom det skulle vise seg å ikke være tilstrekkelig grunnlag for tilbudet.

Fylkesdirektørkollegiet for utdanning – FKU – har hatt tematikken med landslinjetilbud og landsdekkende tilbud oppe i møter i mars og april 2025, der også KD og Utdanningsdirektoratet var til stede. FKU spilte inn til møtet med KD og Udir at det bør vurderes om det er behov for opprydding i landslinjetilbud og om landsdekkende tilbud, der fylkeskommunene dekker kostnadene for sine elever kan være en bedre praksis. FKU er likevel enige om at særlig nasjonalt samfunnskritiske utdanningstilbud bør forbli landslinjer, men det er behov for større tydelighet i hvordan ulike utdanningstilbud prioriteres for bedre å samsvare med dagens kompetansebehov. Saken ble besluttet fulgt opp i arbeidsutvalget for FKU. Det var enighet om at saken bør forankres politisk, og sekretariatet utarbeider et notat med mål om behandling i fylkeskommunekollegiet og så fylkesordførerkollegiet. 

Hvordan tenker fylkesrådet at tilbudet for toppidrett alpint kan opprettholdes i Akershus?

Et 4-årig løp som vi har i dag medfører ekstrakostnader og skaper utfordringer med kapasiteten på skolen. Når alle elevene som går på det 4-årige løpet er ferdig, så vil det utgjøre en besparelse på drøyt 1,1 mill i året. Når det gjelder kapasitet, så vil det frigjøre kapasitet til flere elever ved skolen. 

I dialogen og prosessen med skolen, har Dønski vgs konkludert med at de vil forsøke å opprettholde tilbudet Idrettsfag med toppidrett alpint, men da som et vanlig 3-årig løp. Tilbudet vil finansieres ved en klasseressurs for idrettsfag etter dagens økonomimodell, uten noen ekstrabevilgning. Dette har fylkesråden vært tydelig på at støttes. 

I saken om skolestruktur som ble behandlet i desember 2025, gikk fylkestinget inn for at hovedregelen er at det skal være min. 24 elever i en studiespesialiserende klasse slik som idrettsfag. Tilbudet med toppidrett Alpint ved Dønski vgs har ikke romfasiliteter til et slikt elevtall, men kan maksimalt ha 21-22 elever i dagens klasserom. Skolen vil således måtte få et unntak fra dette prinsippet, egentlig uavhengig av om man fortsetter med Idrettsfag eller annet studieforberedende program. 

Selv om den statlige finansieringen ved landslinjer er om lag 90 % av kostnadene, er det store krav til etableringen og en omfattende søknadsprosess som blant annet forutsetter enighet blant alle landets fylkeskommuner, da midlene tas fra den totale rammen som fordeles til fylkeskommunene fra Staten. (Udir.no)

For å bidra til å styrke et 3-årig alpint-tilbud ved Dønski vgs, ønsker fylkesråden derfor heller å etablere dette som et landsdekkende tilbud. Dette kan bidra til at toppidrett alpint fortsatt kan være en del av tilbudet i Akershus. 

Dønski videregående skole og Dønski Toppidrett AS

Dønski vgs er en vanlig videregående skole på lik linje med andre videregående skoler i Akershus fylkeskommune. Skolen tilbyr blant annet studiekompetanse og tilrettelegger for elever som kombinerer skolegang med idrett. Idrettsfag med toppidrett alpint ved skolen skjer i samarbeid med Dønski Toppidrett AS. I tillegg har Dønski videregående samarbeide med flere idrettsklubber innenfor de idretter skolen tilbyr toppidrett i, slik som blant annet fotball, håndball, langrenn og skiskyting og svømming. 

Dønski Toppidrett AS er et aksjeselskap som driver toppidrettstilbudet knyttet til Dønski videregående skole i Bærum. Selskapet fungerer som en organisatorisk og administrativ støtte for skolens idrettsprogrammer, inkludert Dønski skigymnas og andre idrettsgrener.

Ifølge offisiell foretaksinformasjon er formålet til Dønski Toppidrett AS å:

• Fremme sportsaktiviteter for elever ved Dønski videregående skole.
• Organisere og tilrettelegge toppidrettstilbudet, inkludert drift av Dønski skigymnas.
• Drive ikke-kommersielt – selskapet skal ikke generere profitt. Eventuelle overskudd brukes til å styrke idrettsaktiviteten.

Virksomheten er finansiert gjennom frivillig innsats, offentlig støtte, kontingenter, gaver og donasjoner. Aksjeselskapet har en daglig leder og et styre som ledes av Cathrine Schlytter Killi.