- Nummer: 16/25
- Dato innsendt: 03.03.2025
- Dato besvart: 17.03.2025
I handlingsprogram for samferdsel 2025 – 2028, "Raskere frem, tryggere hjem" står det: Fylkesrådet ser et potensial for å avlaste veinettet ved å ta i bruk Oslofjorden som en transportåre i større grad med et utvidet rutetilbud. Dagens fergekontrakter har begrensninger som gjør det vanskelig å utvide båttilbudet på fjorden. Fylkesrådet vil jobbe videre med å finne handlingsrom som kan gi flere avganger. Derfor skal fylkesrådet utrede hvordan fjorden kan utnyttes bedre som transportåre både på kort og lang sikt. Oslofjordens muligheter må sees i en helhetlig sammenheng med det landbaserte transportbehov og tilbud. Vi vil undersøke hvordan ny teknologi og autonome fartøy på sikt kan tas i bruk slik at transporten blir mer bærekraftig, samt energi- og kostnadseffektiv.
I dag er det tre helårsruter og to sommerruter på Oslofjorden. Helårsrutene dekker konkrete transportbehov og brukes særlig av pendlere. Sett i lys av trafikksituasjonen på veiene inn til Oslo, særlig fra vest etter at Ring 1 ble stengt og det ble restriksjoner på elbilers mulighet til å kjøre i kollektivfeltene, peker mange pendlere på at fjorden bør utnyttes til kollektivreiser i mye større grad enn i dag. Flere elektrifiserte ferger vil også ha stor miljømessig betydning.
Spørsmål:
- Hvilken status har fylkesrådets utredning om fjorden som transportåre?
- Hvilket syn har fylkesrådet på nye teknologier? Et konkret eksempel er Candela Boats og deres satsing på elektriske hydrofoiler i fergetrafikk i den svenske skjærgården.
- Er noen leverandører løftet inn som alternativ til eksisterende fergetransport?
- Vurderer fylkesrådet OPS for å kunne finansiere nye kollektivtilbud på fjorden?
- Hva er Ruters innvendinger / argumenter for eller imot OPS?
- Er det anbudsprosesser / enerrettsavtaler som kan hindre anskaffelser av ferger med ny / annen teknologi enn dagens tilbud?
Svar fra fylkesråd for samferdsel, Håkon Snortheim
Fylkesråden vil begynne med å takke for spørsmålet.
Fylkesrådet ønsker en grundig gjennomgang som kartlegger hvor folk rundt fjorden bor, hvor de jobber, hva som er mulige reiseveier og hvordan bruken av Oslofjorden kan integreres i det helhetlige transportsystemet. Dette arbeidet er i startfasen. Blant annet må tilgjengelige ressurser, både økonomiske og tilgangen til energi, være felt som undersøkes.
Fylkesrådet er positiv til at ny teknologi kan bidra i utviklingen av kollektivtilbudet. Blant annet er den planlagte elektrifiseringen av hurtigbåtene på Oslofjorden basert på ny teknologi med batteribytteroboter. Fylkesrådet gjør ingen anskaffelser knyttet til ferge eller andre deler av kollektivtrafikken selv. Dette ansvaret er delegert til Ruter AS. Ruter AS er på generell basis alltid interessert i nye teknologier og hvordan disse kan benyttes til å forbedre kollektivtrafikken. Ved et eventuelt ønske om å utvide rutetilbudet med nye leverandører så må det gjennomføres en åpen anbudskonkurranse. For fergetilbudet på Oslofjorden på dagens ruter er ny teknologi i høyeste grad relevant ved neste arbeidsrunde som kommer nærmere 2034 når dagens kontrakt går ut.
Fylkesrådet har ikke vurdert konkrete offentlig-private samarbeid (OPS) for å finansiere nye kollektivtilbud. Men deler av mobilitetstilbudet er allerede organisert gjennom OPS, og Ruter AS har ingen generelle innvendinger mot OPS. Et eksempel på OPS i Ruter AS er el-sparkesyklene som man kan booke gjennom Ruterappen. Et annet eksempel er billettsamarbeidet med Flybussen i ulike deler av regionen. Ruter AS er videre åpne for å inngå OPS med ulike nye parter, men hver enkelt sak må vurderes individuelt og opp mot måloppnåelse og effektivitet. Et offentlig -privat samarbeid må bidra til å oppnå de føringer og målsettinger som er etablert for samferdselssektoren.
Dagens kontrakt mellom Ruter AS og Norled AS for drift og utviklingen av dagens rutetilbud har varighet frem til 2034. Denne kontrakten begrenser Ruters mulighet for å inngå kontrakter om transport som går i parallell med det avtalte ruteopplegget Norled AS i dag opererer.
Til slutt viser jeg til reglene knyttet til transportløyver. Fartøy som frakter passasjerer og går i rute trenger transportløyve. Fylkeskommunen er løyvemyndighet og må ved en eventuell søknad om å etablere et tilbud i Oslofjorden vurdere dette opp mot allerede eksisterende kollektivtilbud, og subsidieringen av dette. Hvis operatører kjører ruten på oppdrag for et administrasjonsselskap dekkes det av Ruters områdekonsesjon.