- Nummer: 19/25
- Dato innsendt: 07.03.2025
- Dato besvart: 17.03.2025
Hvert år må foreldre til barn med særskilte behov sende inn en ny søknad om skoleskyss – selv om barnets diagnose er varig og uforandret. Dette betyr at foreldre, skoler, fastleger, psykologer og PPT må bruke tid og ressurser på å skrive nye erklæringer år etter år.
Diagnosen til et barn med autisme eller utviklingshemming endrer seg ikke hvert år. Mitt spørsmål er - kan dette kravet fjernes slik at vi kan gjøre livet litt enklere for familier som allerede har nok å håndtere.
Svar fra fylkesråd for samferdsel Håkon Snortheim
Fylkesråden vil begynne med å takke for spørsmålet.
Lignende spørsmål ble besvart i august 2024 fra fylkestingsrepresentantene Hoda Imad (AP), Balder Alvær Olafsen (SV) og Jane Bråthen (Sp).
Opplæringsloven § 9-1, 3. ledd sier at elever som på grunn av funksjonshemming eller midlertidig skade eller sykdom har behov for skyss, har rett til det, uavhengig av avstanden mellom hjemmet og opplæringsstedet.
Retten til gratis skoleskyss er primært definert ut fra reiseavstand. Men også funksjonsnedsettelser som innvirker på elevens mulighet til å ta seg til skolen ved egen hjelp kan gi rett til gratis skoleskyss. Hvis funksjonsnedsettelsen er av en karakter som gjør at eleven heller ikke kan reise med skolebuss, eller det ordinære kollektivtilbud, så kan eleven innvilges såkalt spesialskyss, dvs. tilrettelagt skyss med taxi eller minibuss.
Skoleskyss er en individuell rettighet og alle skal få en individuell behandling av søknaden sin. To personer med samme diagnose kan ha vidt forskjellige forutsetninger for å kunne reise med kollektivtrafikk, og samme personer kan ha veldig ulike forutsetninger etter hvert som de blir eldre, eller av andre grunner. Derfor bes det om nye vurderinger, ikke av elevenes diagnose, men av hvilke muligheter eller vansker de har med å reise kollektivt.
Hvor lenge en sakkyndig uttalelse skal vare vil måtte vurderes individuelt. Når sakkyndige setter tidsbegrensning på sin uttalelse, har det ofte sammenheng med elevens mulighet til å forbedre sine ferdigheter til å kunne reise kollektivt, framfor å bli skysset med en svært kostnadskrevende spesialskyss.
Ruter anser det derfor å være problematisk å anbefale en praksis hvor man ut fra gitte diagnoser skal kunne avvike fra lovens krav om individuell prøving av retten til gratis skoleskyss, og da særlig rett til spesialskyss. Fylkesråden støtter denne vurderingen, og kan ikke se at de foreliggende argumenter tilsier behov for endring av regelverk eller praksis.
Fylkesrådet er opptatt av et samfunn der vi ser mulighetene og potensialet i hvert menneske. En forhåndsbasert håndtering av skoleskyss basert på diagnoser, uten individuell vurdering, strider med dette samfunnsynet.