• Nummer: 27/25
• Dato innsendt: 30.04.2025
• Dato besvart: 11.05.2025

I møter med innbyggere som ombudsmann er det tre problemstillinger som jeg lovte å følge opp. 

Hvordan kan man ivareta de svakeste elevenes behov i forbindelse med opptak til videregående skole og er fritt skolevalg da en utfordring? 

Hvis man kan kommer til Norge som flyktning kan det være at man ikke rekker de ordinære søknadsfrister. Hvordan kan man sikre seg at flyktninger får fortløpende opptak slikt at de ikke risikerer å miste unødvendig tid for å lære mer? 

I tillegg var det snakk om elever med rett til skoleskyss hadde utfordringer med skoleskyss over fylkesgrense til Oslo. Kan man se om er dette en utfordring og på denne gruppen særskilt

Svar fra fylkesråd for opplæring og kompetanse, Lise Hagen Rebbestad

Jeg viser til spørsmål fra Lars Birger Salvesen (KrF) mottatt av fylkestingets sekretariat 30.04.2025 med arkivnummer 2025/138 i fylkestingets base.

Representanten stiller følgende tre spørsmål:
1. Hvordan kan man ivareta de svakeste elevenes behov i forbindelse med opptak til
videregående skole, og er fritt skolevalg da en utfordring?

Forskrift til opplæringsloven kapittel 4 regulerer inntaket til videregående skoler.
Hovedregelen er at søkere skal tas inn på grunnlag av karakterer fra det kompetansegivende
grunnlaget. Søkerne til Vg1 har rett til inntak på et av tre søkte utdanningsprogram, og søkere
til Vg2 og Vg3 skal sikres inntak på noe som bygger på det de har fra Vg1 eller Vg2.

Noen søkere kan tas inn etter spesielle regler om individuell vurdering eller fortrinn. Søkere med omfattende behov for individuell tilrettelegging blir tatt inn med fortrinnsrett til et utdanningsprogram, dersom funksjonsnedsettelsen er så omfattende at det bare er mulig å gjennomføre et konkret utdanningsprogram (jf. §4-21). Dette er søkere med så omfattende funksjonsnedsettelser at søkers mulighet til valg av utdanningsprogram begrenser seg kun til et utdanningsprogram. Svært få elever tas inn etter denne bestemmelsen. Videre er det bestemmelser i § 4-22 som sier at søkere med omfattende funksjonsnedsettelser som gjør at de må inn på en spesielt tilrettelagt skole, kan tas inn med fortrinn til en skole som har nødvendige fasiliteter. Dette er søkere med omfattende behov for fysisk tilrettelegging og spesialundervisning som begrenser søkers mulighet for valg av skole.

Forskrift til opplæringsloven § 4-20 tredje ledd har en bestemmelse om at noen søkere kan behandles individuelt etter særlige dokumenterte grunner. Etter føringer fra utdanningsdirektoratet skal denne bestemmelsen brukes unntaksvis og i svært få tilfeller. I direktoratets merknader til forskriften står følgende «Dette er en regel som vil omfatte svært få søkere, og som kan brukes som en sikkerhetsventil …» Bestemmelsen legges til grunn i tilfeller der en søker har behov for en konkret skole av hensyn til søkers helseutfordringer. Den skal ikke sikre en søker et spesielt tilbud om utdanningsprogram, men et av tre søkte tilbud.

Lokale forskrift om inntak til videregående skoler og formidling til læreplass for Akershus fylkeskommune har en bestemmelse som sier at inntil 5 prosent av plassene på Vg1 kan reserveres for søkere som ikke har konkurrert seg inn til noe tilbud i løpet av inntaket. Denne bestemmelsen sikrer at et antall plasser kan tildeles søkere som på grunn av lave karakterer fra grunnskolen ikke har klart å konkurrere seg inn til en skoleplass.

Lovverket åpner ikke for at søkere skal sikres inn til et tilbud kun fordi de har lave karakterer. 
Alle elever har rett til å få et tilbud tilpasset eget behov, og alle skoler skal kunne tilpasse undervisningen etter det. Inntaksordningen med fritt skolevalg har ikke medført noe høyere antall søkere uten tilbud etter tre inntaksrunder. Med nærskoleinntak var det heller ikke plass til alle søkere på skoler innenfor eget nærskoleområde. Dette begrenses av tilbudsstrukturen og skolenes kapasitet. Søkere uten tilbud fikk da tilbud på skoler i et annet område. I Akershus er alle søkere sikret et tilbud innen egen region. dersom de søker det.

2. Hvis man kan kommer til Norge som flyktning kan det være at man ikke rekker de ordinære søknadsfrister. Hvordan kan man sikre seg at flyktninger får fortløpende opptak slikt at de ikke risikerer å miste unødvendig tid for å lære mer?

Søknadsfristen til videregående opplæring for ungdom er 1. mars. Dersom en søker med rett til opplæring kommer etter søknadsfristen og fram til skolestart i august, vil fylkeskommunen behandle søknaden også etter fristen. Til voksenopplæring er det løpende inntak hele året og ingen søknadsfrist. Søkere som er 19 år eller eldre kan søke voksenopplæring. Fylkeskommunen har opprettet språkkurs for søkere med ungdomsrett som har ankommet senere i skoleåret. Mange flyktninger mangler kunnskaper i norsk når de kommer. Språklige ferdigheter er en viktig forutsetning for å kunne tilegne seg kunnskap, siden undervisningen foregår på norsk. Det er derfor vanskelig for en ungdom å starte midt i et skoleår uten
norskkunnskaper.

Representanten hadde også et spørsmål knyttet til skoleskyss for elever bosatt i Akershus fylkeskommune, som har skoleplass i Oslo. Dette vil bli besvart av rådsområde Samferdsel.

Svar fra fylkesråd for samferdsel, Håkon Snortheim

Fylkestingsrepresentant Salvesen ønsker å få belyst forhold rundt skoleskyss for videregående elever som bor i Akershus, men går på skole i Oslo. 

Spørsmålet lyder: 

«I tillegg var det snakk om elever med rett til skoleskyss hadde utfordringer med skoleskyss over fylkesgrense til Oslo. Kan man se om er dette en utfordring og på denne gruppen særskilt.» 

Fylkesrådet forstår spørsmålet slik at det gjelder hvilke rettigheter disse elevene har til skoleskyss, og hvordan disse rettighetene ivaretas. 

Ifølge opplæringslova har elever som går på videregående skole og som bor lengre enn 6 km fra skolen rett på gratis skoleskyss, samt elever som har nedsatt funksjonsevne, skade eller sykdom, har rett til gratis skyss til og fra skolen. 

Opplæringslova § 9-1 fjerde ledd åpner for at gratis skoleskyss kan erstattes av rabatterte billetter: «Departementet kan gi forskrift om at retten til skyss kan oppfyllast gjennom rabattordninger for offentlig transport i område med eit godt utbygd kollektivtilbod.» 

Dette praktiseres i dag ved at elever som er bosatt i områdene Romerike, Follo, Asker og Bærum, og som går på offentlig eller privat videregående skole i Oslo kommune, ikke gis gratis skoleskyss, men må benytte det ordinære kollektivtilbudet, og kjøpe en 30-dagers billett som gir barne- og ungdomsrabatt. Ruter opplyser at dette fungerer godt. 

Elever som har nedsatt funksjonsevne, skade eller sykdom har imidlertid rett på gratis skoleskyss, For elever ved private videregående skoler gjelder privatskolelova § 3-7 andre ledd som begrenser retten til skoleskyss slik: 

«For elevar i vidaregåande skolar gjeld retten til skyss, reisefølgje og tilsyn berre innanfor fylkeskommunegrensa i den fylkeskommunen der eleven bur.»