• Nummer: 32/25
• Dato innsendt: 22.05.2025
• Dato besvart: 26.05.2025

Nylig kom rapporten Circle Gap Report Norway 2025 i regi av Circle Norway, https://www.circularnorway.no/ Den har beregnet at Norges økonomi pr i dag bare er 2% sirkulær, noe som betyr at situasjonen har stått på stedet hvil de siste fem årene, selv om stadig flere aktører snakker om at sirkulærøkonomi er viktig. Det har også vært vedtatt nasjonale planer eller strategier, foruten regionale som hos oss i fylkeskommunen og hos en rekke andre aktører. 

En av grunnene til det manglende fremskrittet er at selv om noen bransjer har gjort enkelte fremskritt, så har Norges generelle forbruk økt, slik at vi altså ikke ser noen forbedring. 

Vårt materielle fotavtrykk har altså økt, og mye av dette gjennom import. Det har blant annet ført til at vårt klimautslipp utenlands har økt, selv om det har gått noe ned innenlands. Det er et paradoks at Parisavtalen er innrettet slik at den anerkjenner fremskritt når det gjelder klimakutt, selv om realiteten mest er at utslipp er flyttet utenlands. 

Byggnæringen er en av driverne. Klimautslipp er likevel bare én side av saken, selv om det kan være liten tvil om at vi er avhengig av en betydelig satsing på sirkulærøkonomi for å nå klimamålene våre. Like viktig er likevel at vi på mange felt kan stå overfor en voksende ressursmangel. Eller at en stadig mer urolig verden, hvor vi ikke kan stole på internasjonal handel og stabil forsyningssikkerhet, gjør at vi har et samfunn og livsstil som gjør oss sårbare. Transportnæringen har på noen felt gjort fremskritt, men er i stor grad basert på import, noe som skaper stor sårbarhet. 

Ambisjoner knyttet til sirkulærøkonomi er derfor ikke bare en nødvendig del av klima- og miljøambisjoner, eller for å begrense forurensning og forsøpling, men en avgjørende del av det å skape et mer robust samfunn, som tåler både kriser vi må ta høyde for i årene fremover, og knapphet vi må regne med kommer på en del felt på noe lengre sikt etter som vi på stadig nye områder overskrider planetens tålegrenser.

I den sammenheng er fylkeskommunens ambisjoner knyttet til sirkulærøkonomi viktig.  Jeg er kjent med at dette er noe det jobbes med i fylkeskommunen, men den labre statusen for arbeidet, som denne rapporten dokumenterer, viser at det haster å få fremdrift i arbeidet. 

Jeg spør derfor:

• Når kan vi vente å få fremlagt fylkeskommunens plan for å realsere ambisjonene for at Akershus skal lede an i arbeidet med sirkulærøkonomi?
• Kan vi forvente en forsterkning av føringer knyttet til materialbruk og utslipp i egne byggeprosjekter og i innkjøpsreglementer?
• Planlegges det egne satsninger for å stimulere næringslivet i Akershus på dette feltet, både for å lage et mer robust Akershus og så de ikke skal henge etter utviklingen i andre regioner?
• Vil dere også se en plan for sirkulærøkonomi i sammenheng med behovet for økt beredskap og regional forsyningssikkerhet?

Svar fra fylkesråd for næring, idrett, mangfold og folkehelse, Ida Lindtveit Røse

1. Når kan vi vente å få fremlagt fylkeskommunens plan for å realisere ambisjonene om at Akershus skal lede an i arbeidet med sirkulærøkonomi? 

Fylkesrådet har en ambisjon om at Akershus fylkeskommune skal være et foregangsfylke innen sirkulærøkonomi. Akershus fylkeskommune har sluttet seg til den fylkesovergripende «Missions-satsingen» for grønn omstilling, med en målsetning om å jobbe for minst to industrielle symbioser eller sirkulære verdikjeder per fylke. Som en del av dette arbeidet er det bestilt en materialstrømsanalyse for å kartlegge ikke-utnyttede eller underutnyttede materialstrømmer i fylket. Analysen skal gi kunnskapsgrunnlaget for videre politikkutforming, kompetanseløft og næringsutvikling innen sirkulærøkonomi. Sluttrapport er planlagt ferdigstilt desember 2025. 

Sirkulærøkonomi vil også være et tema i næringsstrategien som etter planen skal legges frem andre halvår 2025. I handlingsplan for klima er sirkulær økonomi en gjennomgående rød tråd i alle satsingsområdene med tilhørende tiltak. Viktige tematikker i handlingsplanen som omhandler sirkulær økonomi er produksjon og bruk av biogass fra organisk avfall, gjenbruk av masser, øke ombruk og gjenbruk i bygg og veiinfrastruktur samt ombruk og gjenbruk av produkter i samfunnet generelt. Sirkulær økonomi er spesielt relevant under satsingsområdene «Bygg og infrastruktur» og «Avfall og ombruk». Under «Bygg og infrastruktur» er det en ambisjon om å øke gjenbruk av masser og byggematerialer i bygg og infrastruktur. 

2. Kan vi forvente en forsterkning av føringer knyttet til materialbruk og utslipp i egne byggeprosjekter og i innkjøpsreglementer? 

Bygg og anlegg er et av temaene som det bes om særlig fokus på i materialstrømsanalysen. Innsikten herfra kan bidra til å utvikle nye krav og standarder for materialbruk og utslippsreduksjon i egne prosjekter og anskaffelser. I handlingsplan for klima er det et mål i virksomheten å «Øke ombruk og gjenvunnet materialer i egne innkjøp». Tiltak iklimabudsjettet innen anskaffelser, er: Miljøkrav i anskaffelse når det gjelder å redusere bruken av plast og øke andel fornybare og gjenvunnet materiale. Det er også et mål om å øke ombruk og gjenbruk der det er hensiktsmessig i alle nye bygg og veianlegg. Samferdsel har et tiltak i klimabudsjettet om gjenbruk av masser og Finans og organisasjon har et tiltak om å stille krav til ombruk. 

Fylkeskommunen har høye ambisjoner og krav i sine byggeprosjekter til både materialbruk og utslipp, og anskaffelsene ivaretar dissa ambisjonene enten som krav eller som tildelingskriterier. Ambisjonene settes både ut ifra rammeverk som politiske føringer og gjeldende regelverk, men det gjøres i tillegg vurderinger i det enkelte prosjekt der erfaringer fra bransjen og ulike sertifiseringer er viktige faktorer. 

3. Planlegges det egne satsinger for å stimulere næringslivet i Akershus på dette feltet, både for å lage et mer robust Akershus og for å hindre at regionen henger etter? 

Mange av fylkeskommunens næringsrettede tilskuddordninger mobiliserer næringsliv og næringsklynger i en sirkulærøkonomisk retning. Ett eksempel på dette er bedriften reTyre AS som har fått støtte gjennom tilskuddsordningen «Forskning og innovasjon i bedrift»: ReTyre utvikler en ny måte å produsere dekk på, som ved hjelp av automasjon, energieffektivitet og bruk av innovative materialer reduserer CO2 utslipp med 82%. reTyre vil produsere 100% gjenbrukbare og bærekraftige dekk til et globalt marked. 

Klimapartnere Akershus ble nettopp etablert og er et partnerskap med næringsaktører i Akershus. Sirkulær økonomi vil være et relevant tema å samarbeide om i dette partnerskapet. 

4. Vil dere også se en plan for sirkulærøkonomi i sammenheng med behovet for økt beredskap og regional forsyningssikkerhet? 

Et av hovedformålene med sirkulærøkonomi er nettopp å identifisere lokale ressurser og redusere avhengighet av eksterne forsyninger. 

Kompetanse er en av tre bærebjelker i Missions-satsingen. Sirkulærøkonomi forutsetter ny kunnskap hos både næringsliv, offentlige virksomheter og utdanningsmiljøer. Det vil derfor også satses på kompetanseheving gjennom samarbeid med utdanningssektoren, næringsklynger og virkemiddelapparatet. Kompetanseforum kan spille en sentral rolle i dette arbeidet