• Nummer: 38/26
• Dato innsendt: 10.04.2026
• Dato besvart: 17.04.2026

1. Kan fylkesråden gjøre rede for endringer er gjort av modellen som ble utarbeidet i Viken?

2. Fylkesrådet skriver "For å komme fram til klassesatser er utgifter fra KOSTRA-regnskap pr. elev for 2024 for Akershus fylkeskommune og landet utenom Oslo tatt ut." i sin sak.

a)Om man tar utgangspunktet i at man i stedet bruker snittet av de to tallene. Hvilke endringer i beregninger ville vært gjort, hva ville det kostet og hvordan ville dette påvirket tabellene på side 7?

b) Ta utgangspunktet i Kostra-tallene for hele landet, inkludert Oslo. Hvilke endringer i beregninger ville vært gjort, hva ville det kostet og hvordan ville dette påvirket tabellene på side 7?

c) Ta utgangspunktet i Kostra-tallene bare for Oslo. Hvilke endringer i beregninger ville vært gjort, hva ville det kostet og hvordan ville dette påvirket tabellene på side 7?

3. Fylkesrådet skriver i sin sak at elevsatsene er nedjustert til 85% per klasse for å ta høyde for oppfyllingsgrad. Hvordan ville kostandene endret seg om man endret til:

a) -87%

b) -90%

c) -95%

d) -100%

4. Fylkesrådet foreslår at en faktor i modellen skal være "Justering lønnsnivå for lærere". Hvor stor vekt er denne faktoren tillagt? Er denne faktoren ment å fullkompansere skolene? Hvilke skoler vinner og taper på denne faktoren, og hvor mye?

5. Fylkesrådet foreslår "Tildeling lave inntakspoeng".

a) Hvilke andre tildelingsnøkkler er vurdert? Hvordan ville det slått ut?

b) Hvor mye ville det kostet fylket å legge inn en tredje faktor i tildelingsnøkkel på 2,6-3,5 på 20 000, 30 000 og 40 000 per elev?

Svar fra fylkesråd for opplæring og kompetanse, Lise Hagen Rebbestad

1. Kan fylkesråden gjøre rede for endringer er gjort av modellen som ble utarbeidet i Viken?

Det ble igangsatt et arbeid med ny rammefordelingsmodell i Viken-perioden blant annet for å innpasse alle tre fylkeskommuner i samme modell. Denne prosessen ble ikke sluttført, og nåværende modell er den som ble politisk vedtatt i 2009. Endringen som er foretatt i ny modell er derfor sett opp mot denne modellen: 

Endringer fra nåværende AFK-modell er som følger: 

• Endringer av klassesatsene. 
• ITO modell har blitt endret i sin helhet. 
• Det har blitt lagt til et kriterium som gjelder justering av utdanningsprogram. Det gjelder musikk dans drama og IB- linje. Klassesats til musikk økes med 20%, mens sats til dans og drama reduseres med 20%. IB-linjene gis et tillegg per klasse utover satsen for ordinær studiespesialisering. 
• Det er små endringer i skolespesifikke forhold. Midler til koordinator for lærlingskolen har blitt fjernet, og kombinasjonsklasser er flyttet til skolespesifikke forhold. 
• Tildeling til ledelse og administrasjon har blitt endret i sin helhet. Det som følge av at totalrammen som har blitt oppdatert. Beregningsmetodikken i selve tildelingen har også blitt endret sammenliknet med tidligere modell. 

2. Fylkesrådet skriver "For å komme fram til klassesatser er utgifter fra KOSTRA-regnskap pr. elev for 2024 for Akershus fylkeskommune og landet utenom Oslo tatt ut." i sin sak.

a) Om man tar utgangspunktet i at man i stedet bruker snittet av de to tallene. Hvilke endringer i beregninger ville vært gjort, hva ville det kostet og hvordan ville dette påvirket tabellene på side 7?

b) Ta utgangspunktet i Kostra-tallene for hele landet, inkludert Oslo. Hvilke endringer i beregninger ville vært gjort, hva ville det kostet og hvordan ville dette påvirket tabellene på side 7?

c) Ta utgangspunktet i Kostra-tallene bare for Oslo. Hvilke endringer i beregninger ville vært gjort, hva ville det kostet og hvordan ville dette påvirket tabellene på side 7?

Se nedenfor for svar.

3. Fylkesrådet skriver i sin sak at elevsatsene er nedjustert til 85% per klasse for å ta høyde for oppfyllingsgrad.

Hvordan ville kostnadene endret seg om man endret til:

a) -87%

b) -90%

c) -95%

d) -100%

Nedenfor vises oversikt over de etterspurte alternative beregningene for tilpassete KOSTRA- satser. Det er satt opp en oversikt ut fra spørsmål 2 i sin helhet, mens det i forhold til spørsmål 3 er valgt å vise alternativ d, da 85% sats er valgt i ny modell for å klare å overholde rammene i Økonomiplanen for rådsområdet for tildeling til de videregående skolene. I tillegg viser tabellen økte kostnader på forskjellige nivåer som følge av justering av satsene.   

For alle beregningene gjelder, i likhet med at den nye AFK-modellen, at noen utdanningsprogram har fått reduserte satser som beskrevet i den politiske saken, og som gjentas nedenfor. Dette for å kunne sammenlikne tallene i ny modell for Akershus fylkeskommune med etterspurte beregninger i forhold til KOSTRA-satser. 

4. Fylkesrådet foreslår at en faktor i modellen skal være "Justering lønnsnivå for lærere". Hvor stor vekt er denne faktoren tillagt? Er denne faktoren ment å fullkompansere skolene? Hvilke skoler vinner og taper på denne faktoren, og hvor mye?

Justering av lønnsnivå for lærere fullkompenserer ikke skolene. Det ligger ikke en vekting i det, men er et nullspill som endres fra år til år. Nedenfor vises utslag per skole på dette kriteriet per nå: 

5. Fylkesrådet foreslår "Tildeling lave inntakspoeng".

a) Hvilke andre tildelingsnøkler er vurdert? Hvordan ville det slått ut?

Det ble også sett på om planlagt sluttkompetanse kunne være et tildelingskriterium sammen med en grunnsats for å opprettholde et fagmiljø på skolene, men gikk bort fra dette av to grunner. For det første finnes disse elevene på alle skoler og tilstrømningen er overraskende stabil over tid. For det andre ville planlagt sluttkompetanse være en usikker indikator som kan være lett manipulerbar. 

b) Hvor mye ville det kostet fylket å legge inn en tredje faktor i tildelingsnøkkel på 2,6-3,5 på 20 000, 30 000 og 40 000 per elev?

Ettersom modellen ikke innebærer noen utvidelse av ITO-tildelingen ble det vurdert som mest hensiktsmessig å kanalisere midlene mot de presumptivt svakeste elevene, og ikke gjort noen beregninger for økte ytterligere tildelingsnøkler, da rammene ikke hadde vært tilstrekkelige for dette.