• Nummer: 48/25
• Dato innsendt: 28.06.2025
• Dato besvart: 08.07.2025

Det ser ut til at regjeringen nå har tatt en beslutning om at de ønsker den nye sprengstoff-fabrikken til Chemring Nobel på Hurumlandet. Så legges det så langt opp til at det ikke skal skje gjennom en statlig reguleringsprosess, men et mer ordinært løp med kommunen som planmyndighet, og fylkeskommunen og andre relevante aktører som blant annet innsigelsesmyndighet.

I den forbindelse har jeg noen spørsmål:

1. Anser fylkesrådet en stor fabrikk i dette området med kanskje rundt tusen ansatte og med betydelig transportbehov for å være forenlig med Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus? Dette har en skala som synes å gå ut over det som er ønskelig utenfor avsatte vekstområder i Akershus?
2. Uavhengig belastning på akkurat selve utbyggingsområdet så vil en så stor mengde ansatte, sammen med et betydelig behov for ulike former for varetransport m.m. i tilknytning til virksomheten, føre til stort press ikke bare på veisystemet og kollektivtransporten i dette området av Hurum, men også videre gjennom andre deler av Asker og Bærum mot Oslo, som allerede har store kø- og kapasitets-problemer. Dette er heller ikke forankret i Handlingsplan for samferdsel eller andre relevante saker. Hvordan tenker fylkesrådet dette skal løses? Kan det være aktuelt for fylkesrådet å komme med innsigelser mot området på basis av at det ikke er egnet for en slik ytterligere belastning?
3. En del andre eiendommer i andre områder skal i noen grad ha vært vurdert i denne prosessen. Kan valget av dette området i Hurum anses som nok utredet opp mot alternativene, hvis det først og fremst er forretningsmessige årsaker til at denne plasseringen ble valgt, hvis de alternative områdene i like stor grad kunne sørge for tilsvarende produksjon, men i mindre sårbar natur?
4. Både fylkeskommunen og mange andre legger ned stor innsats for å hindre utslipp i Oslofjorden. Hvor store ekstra utslipp må man regne med som følge av denne virksomheten? Kan det være aktuelt å pålegge at det ikke skal slippes ut noe herfra i Indre Oslofjord i det hele tatt, og at dette fortrinnsvis fullrenses eller eventuelt fraktes ut fra området og deponeres eller slippes ut et sted det gjør mindre skade?
5. Dette anlegget kan få betydelig negative ringvirkninger for friluftsliv og dermed folkehelse både gjennom påvirkningen der den bygges, og gjennom forverret tilstand i Oslofjorden. Synes fylkesrådet dette er akseptabelt, hvis det finnes andre områder med mindre negativ påvirkning, og som kunne dekke det samme sikkerhetspolitiske behovet? Om det likevel blir her, hva vil man gjøre for å sikre at hensynene til friluftsliv og folkehelse likevel ivaretas?
6. Dette ligger an til å være et av de største naturinngrepene i Akershus i denne perioden. Hvordan vil fylkestinget bli involvert i prosessen videre?

Svar fra fylkesråd for plan, kulturminnevern, klima og miljø, Solveig Schytz 

Fylkestingsrepresentant Øyvind Solum (MDG) har stilt spørsmål om lokalisering av Chemring Nobel i Hurummarka, i Asker kommune.

Bakgrunn

Regjeringen har varslet at staten, sammen med Chemring Nobel, går videre i neste fase av vurderinger om nytt produksjonsanlegg for sprengstoff. Det er uttalt at Hurum i Asker peker seg ut som det mest aktuelle alternativet. 

Fylkesrådet mener at det er viktig for nasjonal og europeisk sikkerhet at det blir bygget ny sprengstoffabrikk. Norge må ta et større ansvar for egen og alliertes sikkerhet.

Regjeringen har laget en mulighetsstudie for nytt produksjonsanlegg for sprengstoff og offentliggjorde 26. juni 2025 de delene av mulighetsstudien som er ugradert. Det vil også si at deler av grunnlaget for vurderingene vedrørende lokasjon for ny sprengstoffabrikk er gradert informasjon, som ikke vil bli offentlig. 

Fylkesrådet i Akershus ser at den sikkerhetspolitiske verdenssituasjonen og hensynet til Norges sikkerhet krever en hurtig behandling av denne saken, og ønsker å bidra til en smidig og faglig god prosess. 

Videre prosess må skje i tett dialog med aktuell vertskommune, og Akershus fylkeskommune som regional planmyndighet, veieier og ansvarlig for kollektiv-transporten. Fylkesrådet mener at det er viktig at det gjøres avbøtende tiltak for å begrense den negative effekten for lokalmiljø, friluftsliv, natur og klima. 

Spørsmålene som stilles av representant Øyvind Solum går utover det materialet fylkeskommunen så langt har fått tilsendt. Per i dag har Akershus fylkeskommune ikke mottatt noe planforslag eller henvendelse om formell planprosess, og det er derfor begrenset hva vi kan vurdere i detalj på nåværende stadium.

Spørsmål nr. 1 fra Øyvind Solum (MDG).

Anser fylkesrådet en stor fabrikk i dette området med kanskje rundt tusen ansatte og med betydelig transportbehov for å være forenlig med Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus? Dette har en skala som synes å gå ut over det som er ønskelig utenfor avsatte vekstområder i Akershus.

Svar: Det aktuelle området som regjeringen peker på som aktuelt for ny sprengstoffabrikk, sør i Asker kommune, faller utenfor virkeområdet til Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, og omfattes i stedet av Regional plan for areal og transport i Buskerud. Det innebærer at vurderinger knyttet til arealbruk og transport i utgangspunktet må forankres i føringene i Buskerudplanen. Denne planen legger i mindre grad enn Oslo og Akershus-planen opp til en konsentrert og kollektivbasert utbyggingsstrategi. Mangelen på effektiv kollektivtransport og lokal tilgang til arbeidsplasser har bidratt til et bosettingsmønster som i stor grad medfører lange, bilbaserte arbeidsreiser, særlig i retning Oslo og Drammen.

Samtidig skal utviklingen i området som utgangspunkt også ses i lys av nasjonale mål og retningslinjer for bærekraftig areal- og transportplanlegging. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (FOR-2025-01-24-69) legger til grunn at større utbygging bør lokaliseres på steder med god tilgjengelighet for kollektivtransport,  sykkel og gange. Videre gjelder det nasjonale nullvekstmålet for personbiltrafikk som et overordnet prinsipp i hht statlige planretningslinjer og byvekstavtalen. 

Det er likevel åpnet for unntak i enkelte områder, og tidligere Røyken og Hurum kommuner er omfattet av nettopp slike unntaksbestemmelser: Asker kommune er delt i to transportsoner etter en såkalt «nullvekstlinje for personbiltrafikk», definert i brev fra Samferdselsdepartementet av 31.10.2018. Nord for denne linjen skal videre vekst i bolig- og arbeidsplasser ikke føre til økning i biltrafikken. Sør for linjen er det ikke fastsatt tilsvarende krav. Asker kommune har valgt å justere denne linjen slik at Spikkestad, Røyken og Slemmestad inkluderes nord for nullvekstlinjen. Dette innebærer at nye utbyggingsprosjekter Tofte-området, som ligger sør for linjen, ikke er underlagt samme forutsetninger om kollektivbasert vekst og nullvekst i biltrafikken.

På denne bakgrunn vurderer fylkesrådet at etablering av en industrivirksomhet med om lag tusen ansatte og betydelig transportbehov i dette området, kan være krevende i lys av nullvekstmålet og prinsippene for arealeffektiv og kollektivbasert utvikling, men etableringen vil imidlertid ikke være i direkte konflikt med Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus – ettersom området faller utenfor planens virkeområde – og heller ikke i strid med de statlige planretningslinjene, ettersom det er gitt unntak fra nullvekstmålet fra departementet. 

Spørsmål nr. 2.

Uavhengig belastning på akkurat selve utbyggingsområdet så vil en så stor mengde ansatte, sammen med et betydelig behov for ulike former for varetransport m.m. i tilknytning til virksomheten, føre til stort press ikke bare på veisystemet og kollektivtransporten i dette området av Hurum, men også videre gjennom andre deler av Asker og Bærum mot Oslo, som allerede har store kø- og kapasitetsproblemer. Dette er heller ikke forankret i Handlingsplan for samferdsel eller andre relevante saker. Hvordan tenker fylkesrådet dette skal løses? Kan det være aktuelt for fylkesrådet å komme med innsigelser mot området på basis av at det ikke er egnet for en slik ytterligere belastning?

Svar: Deler av problemstillingen som reises i dette spørsmålet er allerede belyst i svaret på det første spørsmålet, særlig når det gjelder overordnede planforutsetninger, nullvekstmålet for personbiltrafikk og regionale retningslinjer for areal- og transportutvikling. Likevel er det hensiktsmessig å utdype enkelte forhold knyttet til transportbelastning og hvordan dette vurderes i en samlet kontekst. 

Motstrøms trafikk og potensial for avlastning

Fylkesrådet vurderer det som mest sannsynlig at trafikken knyttet til en ny fabrikk i Hurum i stor grad vil gå motstrøms den dominerende pendlertrafikken inn mot Oslo, og i motsatt retning av hovedtyngden av biltrafikk og kollektivtrafikkbelastning i regionen. Dette gjelder særlig belastningen på fv. 167 Røykenveien, fv. 165 Slemmestadveien og E134 mot Drammen og Follo. 

På den måten vil ikke trafikken fra en mulig ny fabrikk nødvendigvis forverre eksisterende kapasitetsutfordringer. 

Behov for helhetlig transportplanlegging

Fylkesrådet anerkjenner likevel at et prosjekt i denne størrelsesordenen naturlig vil medføre økt transportbehov; – både i form av persontransport og varelogistikk, og at dette må håndteres grundig i den videre planleggingen. Dette gjelder både lokal tilkomst, samspill med kollektivsystemet og integrasjon mot det overordnede veinettet.

Fylkesrådet ser allerede i dag at det også kan være nødvendig å oppgradere de fylkeskommunale adkomstveiene i området. Veiene i det aktuelle foreslåtte området er for eksempel ikke godkjent for modulvogntog. Fylkeskommunen håper på bistand til å løse disse utfordringene, dersom staten anser en oppgradering av transportløsningene som ønskelig eller nødvendig. 

Forholdet til gjeldende handlingsplaner

Det er korrekt at en etablering av denne typen ikke er omtalt i gjeldende Handlingsplan for samferdsel i Akershus eller tilsvarende fylkeskommunale prioriteringsdokumenter. Det innebærer at aktuelle tiltak for å støtte opp om en slik virksomhet heller ikke er avsatt med midler eller vurdert i prioriterte utbyggingsrekkefølger. Dette må inngå i den videre dialogen med Asker kommune, forslagsstiller og statlige myndigheter.

Fylkeskommunens rolle som regional planmyndighet 

Basert på den kunnskapen fylkeskommunen har i dag, kan fylkesrådet ikke gjøre vurderinger av den videre planprosessen. Fylkesrådet ønsker å bidra til en faglig god og smidig prosess. Det vil være avgjørende hvordan aktuell kommune og tiltakshaver i det videre planlegger for gode og helhetlige transportløsninger.

Spørsmål nr. 3.

En del andre eiendommer i andre områder skal i noen grad ha vært vurdert i denne prosessen. Kan valget av dette området i Hurum anses som nok utredet opp mot alternativene, hvis det først og fremst er forretningsmessige årsaker til at denne plasseringen ble valgt, hvis de alternative områdene i like stor grad kunne sørge for tilsvarende produksjon, men i mindre sårbar natur? 

Svar: De delene av mulighetsstudien som ble publisert 26. juni i år, er det kunnskapsgrunnlaget som er ugradert. Det vil si at vi må legge til grunn at en del av vurderingene og begrunnelsene vedrørende lokalisering ikke er, og heller ikke vil bli offentlige. Fylkesrådet har så langt heller ikke mottatt konkret planmateriale eller utredningsdokumenter knyttet til det aktuelle forslaget om etablering på Hurum.

Vi har dermed begrenset grunnlag for å vurdere lokaliseringsprosessen og hvorvidt alternative områder er tilstrekkelig utredet. Dette gjelder både vurderinger av natur- og miljøkonsekvenser og transportmessige forhold, samt sammenstilling av mulige fordeler og ulemper ved alternative plasseringer. 

Fylkesrådet vil ta stilling til lokaliseringsspørsmålet og vurderingen av alternativer når det foreligger et konkret planforslag med tilhørende dokumentasjon og begrunnelser. 

Spørsmål nr. 4. 

Både fylkeskommunen og mange andre legger ned stor innsats for å hindre utslipp i Oslofjorden. Hvor store ekstra utslipp må man regne med som følge av denne virksomheten? Kan det være aktuelt å pålegge at det ikke skal slippes ut noe herfra i Indre Oslofjord i det hele tatt, og at dette fortrinnsvis fullrenses eller eventuelt fraktes ut fra området og deponeres eller slippes ut et sted det gjør mindre skade?

Svar: Fylkeskommunen har per i dag ikke mottatt noe planmateriale eller tekniske utredninger direkte fra tiltakshaver eller ansvarlig myndighet knyttet til utslipp fra den aktuelle virksomheten. Den eneste tilgjengelige dokumentasjonen om dette temaet ble nylig publisert (26.06.2025) på regjeringens nettsider i tilknytning til mulighetsstudien for nytt produksjonsanlegg for sprengstoff. 

Blant dokumentene som er offentliggjort der, inngår det en rapport fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) som vurderer potensielle miljøeffekter ved utslipp fra en eventuell ny virksomhet i Oslofjorden nedbørfelt. Rapporten bygger på antatt lokalisering og utslippsmengde, og gir en overordnet vurdering av påvirkning av fjordens økosystem.

Ifølge rapportens hovedkonklusjoner vil det planlagte utslippet alene ikke gi betydelig påvirkning på den økologiske tilstanden i Oslofjorden, målt på regional skala. Samtidig presiserer rapporten at Oslofjorden er et spesielt sårbart økosystem og at det fortsatt finnes betydelig kunnskapsmangel knyttet til samlede effekter av nye utslipp. En etablering av en ny sprengstoffabrikk på Østlandet vil kunne gi økte utslipp til Oslofjorden, også ved andre lokaliseringer enn Hurum. 

Fylkesrådet mener at det må stilles strenge rensekrav, og at det må legges til grunn at nitrogenutslippene til Oslofjorden ikke skal øke ved bygging av ny sprengstoffabrikk. Det betyr at det også må gjøres avbøtende og kompenserende tiltak i tillegg til strenge rensekrav. Fylkesrådet registrerer at regjeringen i mulighetsstudien peker på en rekke aktuelle tiltak, blant annet realiseringen av et mulig felles renseanlegg for ytre Oslofjord som også kan rense avløp fra sprengstoffabrikk og evt. annen industri. Fylkesrådet mener det at statlige myndigheter må bidra økonomisk til realiseringen av dette. 

Spørsmål nr. 5.

Dette anlegget kan få betydelig negative ringvirkninger for friluftsliv og dermed folkehelse både gjennom påvirkningen der den bygges, og gjennom forverret tilstand i Oslofjorden. Synes fylkesrådet dette er akseptabelt, hvis det finnes andre områder med mindre negativ påvirkning, og som kunne dekke det samme sikkerhetspolitiske behovet? Om det likevel blir her, hva vil man gjøre for å sikre at hensynene til friluftsliv og folkehelse likevel ivaretas?

Svar: Fylkesrådet ser alvorlig på risikoen for at en stor industrivirksomhet i Hurum kan gi negative ringvirkninger for både friluftsliv og folkehelse, både gjennom direkte arealinngrep og gjennom mulig påvirkning av Oslofjorden. Dette berører flere av fylkesrådets viktigste prioriterte satsingsområder som er naturvern, folkehelse og arbeidet med å redde Oslofjorden, slik det fremgår tydelig av vår politiske plattform for perioden 2023–2027.

Fylkesrådet er bekymret for den samlede nedbyggingen av viktige natur- og friluftslivsområder, i tillegg til de ovennevnte utfordringene med Oslofjordens økologiske tilstand. Et slikt industrianlegg vil beslaglegge et større friluftsområde på Hurumlandet, og gjøre det utilgjengelig for allmennheten. Vi har derfor klare forventinger til at konsekvenser for friluftslivet er godt utredet og en redegjørelse for hvordan allmennhetens interesser ivaretas. 

Spørsmål nr. 6.

Dette ligger an til å være et av de største naturinngrepene i Akershus i denne perioden. Hvordan vil fylkestinget bli involvert i prosessen videre?

Svar: Fylkesrådet anerkjenner at en eventuell etablering av en ny sprengstoffabrikk i Hurum-området kan representere ett av de største naturinngrepene i Akershus i inneværende planperiode. 

I en ordinær planprosess, der tiltaket fremmes som reguleringsplan eller kommunedelplan, har fylkeskommunen en tydelig og formalisert rolle som regional planmyndighet, høringspart og faglig premissleverandør. Dette er delegert til fylkesrådet. Fylkestinget kan involveres dersom tiltaket reiser prinsipielle spørsmål av betydning for regional utvikling.

Samtidig ser fylkesrådet det som en reell risiko at denne saken kan bli fremmet som statlig plan etter plan- og bygningsloven § 6-4. En slik prosess vil innebære at planmyndigheten overtas av nasjonale myndigheter, og fylkeskommunens innflytelse på planutformingen og beslutningsgrunnlaget vil i så fall være vesentlig redusert. Fylkeskommunens rolle vil da begrense seg til å gi uttalelser og innspill, uten beslutningsmyndighet.

Det er derfor avgjørende at fylkeskommunens vurderinger, synspunkter og verdier formidles tidlig, tydelig og med faglig tyngde, mens det fortsatt foreligger mulighet for reell medvirkning. Vi vil derfor følge prosessen nøye, og understreke betydningen av fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler og forsvarer av helhetlige, langsiktige hensyn i arealpolitikken; – også i møte med statlige planprosesser.