• Nummer: 50/26
• Dato innsendt: 12.05.2026
• Dato besvart: 19.05.2026

Under PS 34/26 spørretime under fylkestingsmøtet den 23.04.26 stilte jeg disse spørsmålene til fylkesrådet om deres forslag om nedleggelse av Follo folkehøgskole.

1. Kan fylkesrådet garantere at arbeidsmiljøloven, hovedavtalen og hovedtariffavtalens bestemmelser ikke er brutt i saken om nedleggelse av Follo folkehøgskole?

2. Har fylkesrådet tenkt å fortsette å ikke la ansatte og de ansattes organisasjoner medvirke tidlig når det utarbeides saker som vil ha direkte påvirkning på deres arbeidsforhold?

3. Har fylkesrådet virkelig vurdert denne prosessen her som god nok når det nå blir flertall for å legge ned en hel folkehøgskole på under fire måneder?

Fylkesrådsleder, Anette Solli, svarte blant annet dette:

“Når vi har lagt frem saken, er det tid for involvering av de ansattes organisasjoner. Det gjør vi også. Det å tro at i en parlamentarisk modell i et folkevalgt system, at tro det går an å åpne opp for at de ansatte og de ansattes organisasjoner skal være med på politikkutarbeidelsen, det går jo ikke helt.”

Mine spørsmål til fylkesrådet er derfor:

• Er det slik å forstå at alminnelig praksis i fylkesrådet og innarbeidet kultur har resultert i at det ikke har vært mulig å involvere ansatte og de ansattes organisasjoner, på det tidspunktet de har krav på etter loven?
• Hvilke andre saker har i så fall denne forståelsen blitt praktisert? Hvis det gjelder flere saker, hvilke? Og hvilke konsekvenser vil i så fall dette få videre?
• I det videre, hvilke endringer vil fylkesrådet innføre for å følge arbeidsmiljølovens bestemmelser i utarbeidelse av politiske saker?
• Mener fylkesrådet, i lys av fylkesadvokatens konklusjon datert 05.05.26, at saken var tilstrekkelig belyst da fylkesrådet la saken frem?

Svar fra Lasse Aasan Lehre, fylkesråd for opplæring og kompetanse

Viser til representanten Imads spørsmål knyttet til brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser, som besvares i det følgende 

1. Kan fylkesrådet garantere at arbeidsmiljøloven, hovedavtalen og hovedtariffavtalens bestemmelser ikke er brutt i saken om nedleggelse av Follo folkehøgskole? 

Fylkesadvokaten har i sin lovlighetskontroll lagt til grunn at et vedtak om nedleggelse av folkehøgskolen i utgangspunktet vil omfattes av drøftingsplikten i bokstav c. Videre fastslår fylkesadvokaten drøfting ikke er gjennomført «så tidlig som mulig» iht. arbeidsmiljøloven § 8-2 andre ledd, samt at møtet med de tillitsvalgte 20.03.2026 ikke kan regnes som drøfting, og drøfting derfor ikke er gjennomført iht. arbeidsmiljøloven § 8-2 første ledd. 

Fylkesrådet tar denne vurderingen alvorlig, og vil derfor sikre at saken må behandles på nytt før det kan fattes et vedtak som er lovlig. I praksis betyr dette gjennomføring av et nytt drøftingsmøte med de tillitsvalgte, og før beslutning tas. 

2. Har fylkesrådet tenkt å fortsette å ikke la ansatte og de ansattes organisasjoner medvirke tidlig når det utarbeides saker som vil ha direkte påvirkning på deres arbeidsforhold? 

Det er viktig for fylkesrådet å ha åpne prosesser og god medvirkningskultur. 

3. Har fylkesrådet virkelig vurdert denne prosessen her som god nok når det nå blir flertall for å legge ned en hel folkehøgskole på under fire måneder? 

Saken baserte seg på styrevedtatte dokumenter som beskriver årlige elevtall, måltall, den økonomiske situasjonen ved skolen, samt elevtallsfastsettelse fra Udir. At saken ble fremmet våren 2026, var på bakgrunn av alvorligheten i lave elevtall over tid, som også får innvirkning på skolens økonomiske situasjon, men ikke minst med tanke på ivaretakelse av de ansatte og neste års elever. I folkehøgskoleloven er det tydelig spesifisert at det skal gjøres en vurdering av forsvarligheten knyttet til oppstart av nytt skoleår, i forkant av det nye skoleåret. I denne saken har fylkesrådet gjort en vurdering som eier av at man ikke mener at det er forsvarlig å fortsette driften av skolen, gitt lavt elevtall over tid, som også medfører sviktende inntekter for skolen. 

- Er det slik å forstå at alminnelig praksis i fylkesrådet og innarbeidet kultur har resultert i at det ikke har vært mulig å involvere ansatte og de ansattes organisasjoner, på det tidspunktet de har krav på etter loven? 

Det er ikke alminnelig praksis i fylkesrådet eller innarbeidet kultur at de ansatte og ansattes organisasjoner ikke involveres i forhold til lovkravet. 

- Hvilke andre saker har i så fall denne forståelsen blitt praktisert? Hvis det gjelder flere saker, hvilke? Og hvilke konsekvenser vil i så fall dette få videre? 

Viser til ovenstående. 

- I det videre, hvilke endringer vil fylkesrådet innføre for å følge arbeidsmiljølovens bestemmelser i utarbeidelse av politiske saker? 

Viser til det ovenstående. 

- Mener fylkesrådet, i lys av fylkesadvokatens konklusjon datert 05.05.26, at saken var tilstrekkelig belyst da fylkesrådet la saken frem? 

Fylkesrådet mener at saken var tilstrekkelig belyst da saken ble lagt frem, men tar vurderingen knyttet til manglende drøfting til etterretning.