52/25 Skriftlig spørsmål til fylkesrådet fra Margrethe Prahl Reusch (V) om kollektivmuligheter i Gjerdrum kommune

  • Nummer: 52
  • Dato innsendt: 01.07.2025
  • Dato besvart: 09.07.2025

Gjerdrum er den kommunen i landet hvor det kjøres flest kilometer med bil pr innbygger.

Ser fylkesråden det som hensiktsmessig og gjennomførbart å knytte Gjerdrum enda tettere på kollektivtilbudet i omkringliggende kommuner gjennom egne rushtidsruter eller bedre korrespondanse med eksisterende tilbud til distriktets store arbeidsplasser?

Ser fylkesråden det som hensiktsmessig å vurdere Gjerdrum inn i samme takstsone som Lillestrøm kommune når man skal se på endringer i takst- og sonesystemet, mtp å få ned bilandelen i Gjerdrum? 

Svar fra fylkesråd for samferdsel, Håkon Snortheim 

Fylkesråden vil begynne med å takke for spørsmålene.

Ruter planlegger linjenett og ruteopplegg innenfor et begrenset budsjett. Gjennom mange år er det lokale busstilbudet i Akershus blitt forbedret ved å mate mer mot toget i regionale knutepunkter som Lillestrøm framfor å kjøre parallelt med toget inn til Oslo. Dette har også bidratt til bedre kollektiv-forbindelser til arbeidsplasser i Akershus. 

Gjerdrum er så langt prioritert med en direkte bussforbindelse til Oslo (linje 400 og 400 E) for å unngå en betydelig omvei hvis linjene i stedet skulle matet mot Lillestrøm, noe som kunne vært et alternativ. Dette innebærer at kollektivreiser til arbeidsplasser på Nedre Romerike (Lillestrøm, Strømmen, A-hus, m.fl.) forutsetter et bytte på kollektivterminalen på Olavsgaard som betjenes av flere lokale busslinjer på Nedre Romerike. Linje 400 gir også en relativt god forbindelse til Øvre Romerike via Oslo lufthavn. 

Innbyggerne i Gjerdrum kan i dag nå relativt mange arbeidsplasser med ett bytte underveis, noe som også gjelder for mange andre områder i Akershus. Den raskeste forbindelsen vil alltid være en direkte forbindelse, men en slik strategi medfører så mange busslinjer og så lav frekvens at det i praksis blir et dårlig kollektivtilbud. 
Dagens prismodell er til vurdering, men det vil være nødvendig å sikre tilstrekkelig billettinntekter for å opprettholde et godt kollektivtilbud. Delutredning 1 fra fylkesrådet understreker at soknestrukturen ikke er den viktigste faktoren for at innbyggerne skal endre reisevaner fra bil til kollektiv. Det må derfor vurderes hvilket virkemiddel som er mest målrettet, dersom reisevaneendring er formålet med pengebruken. 

Fylkesrådet vil komme tilbake til spørsmålet om fremtidig takst- og sonestruktur når saken foreligger.