• Nummer: 52/26
• Dato innsendt: 13.05.2026
• Dato besvart: 28.05.2026

Nå nærmer prosjektet med gang- og sykkelvei og utvidelse av fylkesvei 157 mellom Flaskebekk og Granholt seg ferdigstillelse. Dette er en strekning som blant annet er prioritert bygd ut med tosidig gang- og sykkelvei fordi det går gjennom Nesoddens definerte sentrumsområde. Det er relativt tett bebygd i hele området, og med en stor andel barnefamilier, og det planlegges mer utbygging i årene som kommer. Det vil også snart ferdigstilles utvidelse av skole og flerbrukshall, og flere besøksrettede funksjoner. Nesoddens største butikksenter, med en rekke andre offentlige funksjoner ligger også der, og de planlegger også en betydelig utvidelse i løpet av kort tid.

På tross av at dette altså er skoleveien for masse barn, og kommunesenter hvor mange av ulike grunner beveger seg på kryss og tvers hele dagen, og hvor det blir enda tettere fremover, så har fylkeskommunen fjernet flere mye brukte gangfelt. Det som har vært opphøyde og oppmerkete gangfelt i en etablert skolevei og boområde er fjernet og erstattet med umerket krysningspunkt. Fylket sier i et svar at dette vil sette større krav til årvåkenhet fra fotgjengerens side. Enda altså noen av disse innbyggerne som må være mer årvåkne for å unngå å bli påkjørt er små barn på vei til barneskolen.

Dette vil også føre til at fylkesveien i enda større grad vil oppleves som en barriere gjennom sentrumsområdet. I tillegg vil det være mer utrygt når det er færre overganger, og dermed flere som velger å krysse veien på tilfeldige steder. Noen av krysningspunktene er som nevnt heller ikke markert opp på tydelige måter, slik at det blir utrygt for barn å krysse. Dette virker ikke som å være i tråd med ambisjonene i Barnas transportplan eller i tråd med ambisjonene om å støtte opp Tangen sentrum som et sentrumsområde som er tilrettelagt for myke trafikanter.

Det er tross alt lov å bruke eget skjønn og tenke forebygging, siden telling av trafikant-oppførsel slik veien er nå uansett ikke vil være lik det trafikantoppførselen med gode og trygge overganger.

Det må også sies at det er spesielt at det fortsatt er 40 km/t på mye av strekningen, selv om det har kommet nye føringer som sier at det oftere skal være 30 km/t som skal være standard for sentrumsområder som dette. Nedsatt fart vil både bidra til større trygghet for barn og andre i området, samtidig som det blir mindre utfordringer med støy.

1. Hva slags risikovurdering er gjort når det nå legges opp til færre gode fotgjengeroverganger enn tidligere, selv om befolkningen og trafikken øker? Kan den i så fall gjøres tilgjengelig?
2. Vil man ta initiativ til å likevel lage flere godt merkete krysningspunkter, og øke sikkerheten ved disse ved at de er opphøyete eller at det gjøres andre enkle tiltak som gjør det tydeligere og tryggere for alle trafikanter?
3. Vil man ta initiativ til å sette ned farten på hele strekningen til maks 30 km/t i lys av endrete retningslinjer knyttet til dette, eller vil man i hvert fall vurdere en slik henvendelse annerledes i dag om f eks kommunen ber om det?

Svar fra fylkesråd for samferdsel, Håkon Snortheim

Fylkesråden vil begynne med å takke for spørsmålene.

Svar på spørsmål 1:

Prosjektet har vært gjenstand for en grundig vurdering av trafikksikkerheten, der de prosjekterte løsningene er kvalitetssikret av fagkompetanse på området. Gangfelt etableres primært der det er dokumentert behov, typisk ved høy trafikk og mange kryssende fotgjengere, for å øke fremkommeligheten. Erfaring viser at lite brukte gangfelt kan gi økt ulykkesrisiko, da bilister over tid blir mindre oppmerksomme. Gangfelt regnes derfor ikke som et trafikksikkerhetstiltak. Se også svar på spørsmål 2.

Svar på spørsmål 2:

Gangfelt er først og fremst et fremkommelighetstiltak for gående, ikke et trafikksikkerhetstiltak. Gangfelt anlegges kun der det er høy trafikkmengde og mange kryssende fotgjengere. Erfaring viser at noen trafikanter kan overvurdere forventningen om at kjørende alltid stopper ved et gangfelt, og på denne måten kan et gangfelt gi økt risiko snarere enn økt sikkerhet. Etablering av gangfelt der forholdene ikke ligger til rette for det, gir en falsk trygghet. Den gående oppfatter det som tryggere å krysse, uten at risikoen for å bli påkjørt faktisk er redusert.

Det er forventet at bygging av fortau på begge sider av Vestveien vil redusere antall kryssende fotgjengere betraktelig. Vi kan ikke fullt ut forutsi hvordan gangstrømmene vil utvikle seg etter at dette prosjektet er ferdigstilt, og antakelig vil disse endre seg fra dagens situasjon. Dette skal derfor følges tett opp og det skal foretas en ny vurdering av krysningspunkt og gangfelt når prosjektet er ferdig.

Svar på spørsmål 3:

Det er nylig kommet nye fartsgrensekriterier innenfor tettbygd strøk. De nye kriteriene er i bedre samsvar med nullvisjonen, og som hovedregel skal fartsgrensene 30-50 km/t benyttes. Hensikten med de nye kriteriene er at fartsgrensesetting innenfor tettbygd strøk bør skje på de gående og syklende sine premisser.

Fartsgrense 30 km/t skal være utgangspunktet når en strekning vurderes i henhold til de nye kriteriene. Det kan skiltes høyere fartsgrense på de strekninger hvor dette er forsvarlig med hensyn til trafikksikkerhet eller veiens funksjon. En bedre infrastruktur for gående og syklende langs en strekning vil være argumenter for en høyere fartsgrense enn 30 km/t. For eksempel vil en strekning med fortau og sykkelfelt få en anbefalt fartsgrense 40 km/t i de nye kriteriene. De nye kriteriene vil derfor ikke utløse noen endring i fartsgrense på strekningen fv. 157 Flaskebekk-Granholt.