- Nummer: 56/25
- Dato innsendt: 17.07.2025
- Dato besvart: 29.07.2025
Nå i sommer har det kommet frem at kjemiske stoffer (DMBA) fra gummigranulat på kunstgressbaner har slått ut på dopingtester hos fotballspillere. Etter videre undersøkelser fant man stoffene i flere baner i Akershus.
Kan vise til omtaler av dette blant annet her: https://www.tv2.no/sport/dopingkaos-kan-gi-millionsmell/17899085/ https://www.rb.no/fant-spor-av-det-forbudte-stoffet-i-drikkevannet/s/5-43-2518220
Dette viser tydelig at utfordringen med kunstgressbaner med gummigranulat ikke bare handler om spredning av mikroplast i naturen, selv om det er alvorlig nok, men at det like mye handler om spredning av miljøgifter og at dette også er noe brukere av baner i større eller mindre grad får inn i kroppen ved bruk av slike anlegg.
Så er det sikkert slik at hvert enkelt stoff kanskje ikke behøver å være en stor helsebelastning om det bare var det ene. Men så er det jo nettopp mange ulike kjemiske gifter på en gang. Hvordan det påvirker oss og særlig hva det gjør med oss på lengre sikt, er det mindre kunnskap om. At dette er en helsebelastning kan det neppe være tvil om.
Det er kanskje nytt at kjemiske stoffer fra gummigranulat slår ut på dopingtester, i den grad at spillere risikerer å utestenges. Det har likevel vært kjent i mange år at oppmalte bildekk inneholder mange tungmetaller og kjemiske forbindelser, og at utfordringen med dagens kunstgressbaner med innfyll av gummigranulat ikke bare handler om spredning av store mengder mikroplast til naturen, men også spredning av miljøgifter. Det er jo derfor vi har jobbet for og vedtatt utfasing, tildels med stor motstand fra mange.
Så vet vi at kunstgress med granulat ikke bare finnes på baner med spillere som er redd for å bli tatt for doping, men også på baner for barn og ungdom. Og de brukes mange steder på skoler, lekeplasser, i ballbinger og annet.
- Jeg lurer dermed på hva som er status for fylkeskommunens arbeid med å få faset ut kunstgressbaner med granulat i Akershus, fortrinnsvis både de vi selv har direkte ansvar for og øvrige baner og steder som bruker slikt materiale?
- Lurer også på hvordan fylkeskommunen jobber med dette nå og hva som planlegges fremover, ut over bruken av spillemidler?
- Er det noe vi kan gjøre for å få denne prosessen til å gå raskere, nå som det er enda tydeligere at dette både er en utfordring for miljø og helse?
Svar fra fylkesråd for næring, idrett, mangfold og folkehelse, Ida Lindtveit Røse
Fylkestingsrepresentant Øyvind Solum (MDG) har stilt spørsmål om status for utfasing av kunstgressbaner med gummigranulat i Akershus. Bakgrunnen for spørsmålet kommer etter avsløringer tidligere i sommer hvor åtte enkeltspillere fra toppserien for kvinner har avgitt positiv dopingprøve. I ettertid har det vist seg at drikkevannet i LSK-hallen inneholdt det forbudte stoffet DMBA. Stoffet stammet fra gummigranulatet, som blant annet lages av resirkulerte bildekk.
Det finnes en rekke rapporter og forskningsmateriell som viser til potensielle negative helsepåvirkninger knyttet til bruk av kunstgressbaner med SBR-granulat (granulat fra resirkulerte bildekk). Ved siden av problematikken knyttet til mikroplast fra kunstgressbaner har dette vært en av flere grunner til fylkeskommunens vedtak om ikke å tildele spillemidler til kunstgressbaner med løst plastholdig innfyll. At substanser fra et konkret ifyll også kan relateres til forbudte stoffer som gir utslag på dopingtester er nytt både for fylkeskommunen, og sannsynligvis også Norges fotballforbund. Det understrekes at fylkeskommunen kun kjenner til den aktuelle saken gjennom oppslag i media. Hva funnene vil ha å si for baner i Akershus og landet for øvrig er for tidlig å si, men fylkeskommunen vil følge saken gjennom dialog med fotballforbundet utover høsten.
Spørsmål 1:
Jeg lurer dermed på hva som er status for fylkeskommunens arbeid med å få faset ut kunstgressbaner med granulat i Akershus, fortrinnsvis både de vi selv har direkte ansvar for og øvrige baner og steder som bruker slikt materiale?
Svar:
Fylkestingets vedtak om ikke å tildele spillemidler til kunstgressbaner som inneholder plastholdig løst fyllmateriale har bidratt til at det bygges og rehabiliteres vesentlig færre fotballbaner med denne typen ifyll. Vedtaket ble for første gang fattet av Viken fylkesting og ble gjort gjeldende for alle baner med byggestart etter 1.1.2023. Et enstemmig fylkesting vedtok i sak 42/2024 en videreføring av praksisen også i Akershus.
EU-parlamentet vedtok 17.10.2023 en restriksjon for omsetning av tilsatt mikroplast på det europeiske markedet. For kunstgressbaner innebærer dette et omsetningsforbud av plastholdig løst fyllmateriale fra og med høsten 2031. Det vil være tillatt å etablere denne typen kunstgressbaner også i årene som kommer, men det vil ikke være mulig å anskaffe
fyllmateriale etter overgangsperiodens utløp om 7 år.
Fylkesrådet har i sak 30/2025 presisert at med plastholdig løst fyllmateriale menes tilnærmingen som Kultur- og likestillingsdepartementet til enhver tid legger til grunn for å fastsette og differensiere maksimal søknadssum fra spillemidlene til ulike typer kunstgressbaner. I praksis betyr det at fylkeskommunens vedtak gjelder for alle kunstgressystemer som enten er omfattet FOR-2004-06-01- 931 kap. 23A, eller EU 2023/2055.
Fylkeskommunen har ingen mulighet til å innføre et forbud i Akershus mot bygging og rehabilitering av kunstgressbaner som inneholder plastholdig løst ifyll. Vårt eneste virkemiddel for å påvirke er å vedta restriksjoner i hvem som kan motta spillemidler eller ikke. Det bygges fortsatt unntaksvis baner med ulike typer plastholdig ifyll. Dette er fortrinnsvis baner som benyttes av klubber i de øvre divisjonene. Antallet er uansett vesentlig redusert de siste årene. Etter vedtaket om ikke å tildele spillemidler til baner med løst plastholdig ifyll ble innført har fylkeskommunen ikke mottatt noen spillemiddelsøknader til denne typen kunstgressbaner.
Spørsmål 2:
Lurer også på hvordan fylkeskommunen jobber med dette nå og hva som planlegges fremover, ut over bruken av spillemidler.
Svar:
Fylkeskommunen deltar i et nettverk for bærekraftige idretts- og aktivitetsanlegg - BIAA. Nettverket skal være et tett samarbeid mellom NTNU SIAT, fylkeskommunene, og andre kjerneinteressenter. Nettverket er en form for videreføring av det tidligere prosjektet «Kunstgress 2021» hvor Viken og Akershus fylkeskommune var en sentral aktør. BIAA bygger på erfaringene fra kunstgressprosjektet, men vil ha en bredere tilnærming til flere anleggstyper og til bærekraft enn hva som var tilfellet med KG-2021. Nettverket har hatt formell oppstart våren 2025. I første omgang skal det arbeides med ulike arbeidspakker –blant annet universell utforming i idretts- og aktivitetsanlegg, en mer samordnet forvaltning av spillemiddelordningen på tvers av fylkeskommunene, energismarte idrettsanlegg og styrking av bærekraftsfokus i anleggsutvikling. Det er naturlig at utviklingen og ny kunnskap knyttet til kunstgressbaner vil inngå i nettverkets arbeid. Et mål med nettverkets arbeid er at kunnskap skal deles, og at arbeidet skal kunne bidra til at vi i fremtiden bygger og drifter anlegg mer bærekraftig.
Viken idrettskrets har fått støtte fra Sparebankstiftelsen DNB til etablering av prosjektet «Grønt gress». Fylkeskommunen deltar sammen med idrettskretsen og fotballkretsen i prosjektet.
Formålet med prosjektet er å:
- Støtte bygging/rehabilitering av inntil ti pilotbaner i ulike soner med variasjoner i klima og geografiske områder i Østfold, Akershus og Buskerud.
- Bidra til kunnskapsdeling og dokumentasjon av erfaringer knyttet til drift, vedlikehold, spillekvalitet og miljøeffekter.
- Skape samarbeid mellom frivillig sektor, det offentlige og det private – med mål om å finne bærekraftige, fremtidsrettede løsninger.
Fylkeskommunen opplever å ha god dialog med Viken idrettskrets, Akershus fotballkrets og Norges fotballforbund om kunstgress. Det oppleves også nå en større enighet blant klubber, krets og forbund om at baner med plastholdig ifyll må fases ut. På oppdrag fra NFF har Samfunnsøkonomisk Analyse AS utarbeidet en rapport om «Konsekvenser av forbudet mot plastholdig fyllmateriale i kunstgressbaner». Rapporten tar i stor grad for seg omfanget av antall baner som må rehabiliteres og kostnadene som er knyttet til omstillingen.
Gjennom god dialog mellom aktørene kan vi dra veksel på hverandres kunnskap om spillemidler, utvikling i markedet og rådgiving til klubber, idrettslag og kommuner.
En av fylkeskommunens oppgaver innen idrettsfeltet er å være en pådriver og tilrettelegger for kunnskapsdeling. Gjennom deltakelse i de ulike prosjektene og dialog med NFF, Viken idrettskrets og Akershus fotballkrets vil vi ha mulighet til å ha fagsamlinger og kompetanseutveksling om temaet på tvers av kommuner og idrettslag. Det planlegges en kommunesamling om kunstgressbaner høsten 2025.
Spørsmål 3
Er det noe vi kan gjøre for å få denne prosessen til å gå raskere, nå som det er enda tydeligere at dette både er en utfordring for miljø og helse?
Svar
Det er de siste årene gjort et vesentlig større arbeid med spørsmål knyttet til kunstgressbaner enn andre anleggstyper for idrett og fysisk aktivitet som er omfattet av spillemiddelordningen. Vi kan blant annet med stor sikkerhet si at fylkestingets vedtak om ikke å tildele spillemidler til denne anleggstypen har bidratt til at vi er noe i forkant av omstillingen sammenliknet med andre fylker da mange anleggseiere allerede har rehabilitert eller bygd nye baner uten plastholdig løst ifyll. Likevel vil dette også i årene som kommer måtte ha en prioritet. Ved siden av det pågående arbeidet med omstilling til nye kunstgressystemer hvor fylkeskommunen deltar på ulike arenaer, vil spørsmål knyttet til deltakelse i idretten stå sentralt fremover. Vi ser nå en trend i at kostnader knyttet til deltakelse i idretten er økende, noe som fører til at barn og ungdom i familier med lav inntekt deltar i idretten i mindre grad enn andre. Fylkeskommunen har igangsatt et større arbeid knyttet til å redusere barrierer for deltakelse idretten, og økonomi en definert som et av flere innsatsområder.
Fotball er den største idretten blant barn og ungdom i Norge og Akershus. Vi vet også at de fleste kunstgressystemer uten plastholdig fyllmateriale er dyrere enn de gamle tradisjonelle anleggene. Det er avgjørende at økte kostnader til anlegg ikke skal hentes inn gjennom økte treningsavgifter til barn og ungdom – og føre til enda større sosiale forskjeller knyttet til deltakelse. Ved siden av å fortsatt være en aktiv bidragsyter knyttet til omstillingen til mer miljøvennlige baner vil fylkeskommunen fremover også forsøke å bidra til at barn og ungdom fortsatt skal kunne delta i idrettsaktiviteter – uavhengig av familiens økonomiske forutsetninger.