• Nummer: 57/26
• Dato innsendt: 29.05.2026
• Dato besvart: 09.06.2026

Fylkesrådet skriver at det er mindreforbruk på samferdsel fordi man ikke klarer å følge opp ambisjonene satt i budsjettet 2026. Samtidig som ubrukte midler står på bok vil fylkesrådet sette av enda mer til vei. Hvorfor tenker fylkesrådet mer penger til vei vil løse denne utfordringen?

Svar fra fylkesrådet for samferdsel, Håkon Snortheim 

Mindreforbruket på samferdsel er todelt. Det må man skilles mellom driftsbudsjettet og investeringsbudsjettet. Over driftsbudsjettet hadde samferdsel et mindreforbruk på 3,7 mill. kr i 2025, noe som utgjør 0,2 prosent av den tildelte rammen. 

Når det gjelder investeringsbudsjettet, fikk Akershus i statsbudsjettet for 2025 tildelt om lag 290 mill. kr i statlige midler gjennom byvekstavtalen, dels til prosjekter som i budsjettet for 2025 var foreslått finansiert med midler fra fylkeskommunen og gjennom Oslopakke 3. Det var ikke praktisk mulig å omsette hele budsjettøkningen i 2025. En del midler ble derfor periodisert til 2026 og bidrar nå til at fylkeskommunen klarer å finansiere prioriterte tiltak i handlingsprogram for samferdsel 2025-2028.

Fylkesrådets forslag til nye prioriteringer i revidert årsbudsjett for 2026 er i hovedsak knyttet til driftsbudsjettet og finansieres av et mindreforbruk på fylkeskommunens samlede driftsbudsjett og friske midler fra stortingsbehandlingen av statsbudsjettet for 2026, hvor fylkeskommunens frie midler ble økt med 112,3 mill. kr i 2026. 

Et av satsingsforslagene er en styrking på 150 mill. kr til vei og holdeplasser, hvor midlene skal brukes til å oppgradere infrastruktur for å sikre skoleskyss og kollektivtilbudet. Nye, moderne busser er betydelig tyngre enn eldre busstyper. Dette er driftstiltak som ikke krever reguleringsplaner eller andre større planleggingsrunder, men som kan utføres fortløpende av driftsentreprenørene. Tiltakene er basert på en kartlegging av hva rådsområdet har evne til å gjennomføre og det er ingen økt risiko for mindreforbruk av disse midlene.

Fylkesråden vil også trekke frem at et godt vedlikeholdt veinett, tilpasset kjøretøyene som skal bruke veiene, er en forutsetning for god trafikksikkerhet og fremkommelighet for både kollektivtrafikk, næringstransport, bilister, syklister og gående. 

Vedlikehold er dessuten god miljøpolitikk. Når veier, drenering, dekke og tilhørende infrastruktur holdes i god stand, reduseres behovet for omfattende rehabilitering og utskifting på et senere tidspunkt. Tidlig innsats krever som regel mindre ressursbruk og lavere materialforbruk enn større utbedringer etter langvarig forfall. 

Fv. 33 er et godt eksempel på konsekvensene av for dårlig veivedlikehold over tid. 

Samtidig representerer fylkesveinettet betydelige samfunnsverdier. Å unnlate nødvendig vedlikehold innebærer i praksis å redusere verdien av denne infrastrukturen over tid. På samme måte som det er nødvendig å ta vare på bygninger og annen realkapital, er det god økonomisk forvaltning å vedlikeholde fylkesveiene slik at verdiene bevares for fremtidige generasjoner.