75/26 Skriftlig spørsmål til fylkesrådet fra Øyvind Solum (MDG) om arbeidsinnvandrere og innkvartering i brakkerigger

  • Nummer: 75/26
  • Dato innsendt: 27.06.2026
  • Dato besvart: 07.08.2026

I Flerkulturelt råd for Akershus har det flere ganger vært diskutert utfordringer knyttet til brakkerigger og levekår hos arbeidsinnvandrere, og flere av oss her vært usikre på fakta i saken og hva som er fylkeskommunens mulige handlingsrom. Denne spørsmålsstilleren er dermed også usikker på eventuelle implisitte påstander i dette spørsmålet, men er enig i at det er relevante utfordringer som det ville være bra å få belyst.

Tidligere ble vel dette spørsmålet blant annet tatt opp som et innspill til arbeidet med Regional plan for økt livskvalitet og deltakelse, men det behøver ikke nødvendigvis knyttes til den. Dette kunne også sees som en side av sosial bærekraft i RAMP, ny regional plan for areal og mobilitet, eller av den nye regionale planen for konkurransekraft og verdiskapning.

Noe av ansvaret knyttet til brakkerigger er trolig hos nasjonale myndigheter, mens kommunene sitter på annet. Det burde likevel ikke nødvendigvis stå i veien for at AFK kan være en pådriver som tar initiativ til f.eks. kartlegging av arbeidsbrakker i de ulike kommunene eller andre sider av dette. 

Det gjelder altså situasjonen for arbeidere, både fra utlandet og Norge, som blir innkvartert i brakkerigger langt fra eller i nærheten av byggeplasser. For å redusere de sosiale helseforskjellene burde det trolig forventes at alle boformer, også de alternative, sees som en helhet. Akershus fylkeskommune og kommuner har så vidt vi forstår ikke oversikt over arbeiderbrakker, noe som gjør at omfanget av denne typen innkvartering er ukjent. Når det gjelder arbeidsinnvandrere, er bosetting i brakker knyttet til en rekke utfordringer, særlig hindringer for tilgang til sosiale og politiske rettigheter.

Vi ser et behov for å fylle kunnskapshullet knyttet til innvandrer- og kollektivboliger, for å styrke kommunens evne til å planlegge boligpolitikk som inkluderer alternative boformer. Samtidig anser vi det som viktig å regulere dette markedet bedre og sikre at det finnes klare krav til arbeidsgivere for å sikre at arbeiderne har en tydelig registrert adresse samt leiekontrakt. Dette vil bidra til bedre kontroll og innsyn i alternative boformer, samtidig som det gir arbeiderne mulighet til å være mer involvert i utformingen av deres boligsituasjon.

  1. Er dette en problematikk som fylkeskommunen har vært involvert i, og har oversikt over, og i så fall på hvilken måte?
  2. Er det aktuelt å vurdere måter Akershus fylkeskommune kan oppfordre kommunene til å innføre systemer for å kartlegge og føre oversikt over arbeiderbrakker i kommunen, inkludert hvor mange som bor der, og hvordan boforholdene er? Dette kan gi et bedre grunnlag for planlegging og tiltak, og for å vurdere eventuelle regionale konsekvenser.
  3. Ser AFK at det kan være behov for å regulere markedet for brakkerigger i Akershus bedre, slik at innkvartering oppfyller minimumskrav for kvalitet og sikkerhet. Dette kan inkludere krav om registrering av adressen til arbeiderbrakker og sikring av at boforholdene oppfyller standarder for verdig innkvartering. Hva kan eventuelt være en hensiktsmessig måte å ta dette videre på?
  4. Ser AFK at det kan være ønskelig å sikre at arbeidsinnvandrere som bor i brakkerigger ikke blir ekskludert fra samfunnet, og at det derfor bør innføres tiltak som legger til rette for deres sosiale og politiske deltakelse, også om de bor på midlertidige adresser? Hvordan kan det i så fall være aktuelt å bidra til dette?
  5. Ser ellers AFK noen måter det er mulig å bidra til at arbeidsgivere kan sørge for å involvere arbeiderne i utformingen av deres boligsituasjon, slik at de får større innflytelse over egne boforhold?
  6. Er dette et tema fylkesrådet vil vurdere å ta inn i en av de regionale planene som er under arbeid, eller ser man noe annet som mer hensiktsmessig, og i så fall hva?

Svar fra Solveig Schytz, fylkesråd for plan, kulturminner, klima og miljø

Fylkestingsrepresentanten Øyvind Solum (MDG) har sendt et skriftlig spørsmål til fylkesrådet om arbeidsinnvandrere og innkvartering i brakkerigger.

Fylkesråden vil begynne med å takke for spørsmålet og har følgende svar som er utarbeidet i samarbeid med fylkesråd for Næring, idrett, mangfold og folkehelse:

1. Er dette en problematikk som fylkeskommunen har vært involvert i, og har oversikt over, og i så fall på hvilken måte?

Akershus fylkeskommune har ikke en samlet oversikt over omfanget av arbeiderbrakker eller annen midlertidig innkvartering i fylket.

Problemstillingen har likevel vært berørt gjennom fylkeskommunens rolle som regional planmyndighet og høringspart i enkelte dispensasjonssaker etter plan- og bygningsloven.

Når fylkeskommunen uttaler seg i slike saker, skjer det normalt i forbindelse med dispensasjoner etter plan- og bygningslovens § 19-2. Vurderingen av søknadene tar utgangspunkt i om hensynene bak planen det søkes dispensasjon fra blir vesentlig tilsidesatt, og om fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene.

Det er vanlig at dispensasjon gis under den klare forutsetning at innkvarteringen er midlertidig og knyttet til et konkret bygge- eller anleggsprosjekt med et tidsavgrenset behov for arbeidskraft. Fylkeskommunens praksis i slike dispensasjonssaker legger vekt på at tiltaket skal understøtte hensynet til en effektiv og bærekraftig gjennomføring av bygge- og anleggsprosjekter og motvirke at slike tiltak utvikler seg til permanente eller ordinære boligtilbud. Blant annet ved at de lokaliseres nært det konkrete prosjektet. 

Problemstillingen berører flere viktige samfunnsspørsmål, blant annet sosial bærekraft, arbeidsliv og boligforhold. Samtidig er de konkrete virkemidlene i stor grad knyttet til kommunenes myndighetsutøvelse og statlig regelverk.

Mens ansvar for registrering, tilsyn og regelverksutvikling ligger til statlige myndigheter, kan fylkeskommunens som samfunnsutvikler bidra med kunnskapsdeling, synliggjøring av utfordringer og samarbeid på tvers av sektorer.

Fylkeskommunen har allerede flere arenaer og samarbeid som kan være relevant i denne sammenheng. Vi samarbeider blant annet med Husbanken Øst om boligsosialt arbeid og integrering, og gjennom FAFO Østforum blir forskning og kunnskap om arbeidsinnvandrernes levekår og arbeidsforhold formidlet til relevante aktører. Fylkeskommunen samarbeider med Asker og Bærum kommune om prosjektet “Velkomsttilbud til arbeidsinnvandrere” hvor fylket mottar tilskuddsmidler fra IMDI.

2. Er det aktuelt å vurdere måter Akershus fylkeskommune kan oppfordre kommunene til å innføre systemer for å kartlegge og føre oversikt over arbeiderbrakker i kommunen?

Ja, fylkeskommunene kan ta initiativ til dialog om bedre kunnskapsgrunnlag, men kan ikke pålegge kommunene å kartlegge eller føre oversikt over arbeidsbrakker. Vi vil vurdere hvordan dette kan følges opp.

Det er kommunene som har ansvar for byggesaksbehandling, dispensasjoner og tilsyn etter plan- og bygningsloven.

3. Ser AFK at det kan være behov for å regulere markedet for brakkerigger bedre?

Ja, fylkesrådet ser at det kan være behov for mer kunnskap om hvorvidt dagens regelverk og tilsynsordninger er tilstrekkelige for å sikre gode og forsvarlige boforhold.

Krav til kvalitet, sikkerhet og tekniske forhold fastsettes i hovedsak gjennom nasjonalt regelverk, og fylkeskommunen har ikke myndighet til å fastsette egne regionale krav på dette området.

Arbeidstakere som bor i midlertidige innkvarteringsløsninger, skal ha trygge og verdige boforhold. Dersom erfaringer fra kommuner og andre aktører tilsier behov for endringer i regelverk, tilsyn eller registreringsordninger, må dette tas tak i på nasjonalt nivå.

4. Ser AFK at det kan være ønskelig å sikre at arbeidsinnvandrere som bor i brakkerigger ikke blir ekskludert fra samfunnet?

Ja, fylkesrådet mener det er viktig å motvirke at arbeidsinnvandrere som bor i brakkerigger eller andre midlertidige boligløsninger blir ekskludert fra samfunnet. Arbeidsinnvandrere, er i likhet med flyktninger og familieinnvandrede, en målgruppe etter integreringsloven, og fylkeskommunen kan bidra gjennom arbeid med folkehelse, mangfold, inkludering og regional utvikling. Alle som bor og arbeider i Akershus bør ha en mulighet til å delta i samfunnslivet og oppleve tilhørighet og inkludering. 

5. Ser AFK noen måter det er mulig å bidra til at arbeidsgivere involverer arbeiderne i utformingen av deres boligsituasjon?

Fylkeskommunen har ikke virkemidler til å pålegge arbeidsgivere å involvere arbeidstakere i spørsmål om boforhold, men kan bidra til å løfte frem betydningen av medvirkning. Arbeidsgiveres ansvar reguleres i hovedsak gjennom nasjonalt regelverk og partssamarbeidet i arbeidslivet. Samtidig mener fylkesrådet at medvirkning og involvering generelt er viktige prinsipper for gode og bærekraftige løsninger. Gjennom dialog med arbeidslivsaktører og andre samarbeidspartnere kan fylkeskommunen bidra til økt oppmerksomhet om arbeidstakernes erfaringer og behov i utformingen av boforhold og nærmiljø. Dette kan bidra til både bedre trivsel og bedre integrering.

6. Er dette et tema fylkesrådet vil vurdere å ta inn i en av de regionale planene? 

Fylkesrådet vurderer at temaer og problemstillinger knyttet til arbeidsinnvandring, boforhold, levekår, inkludering og tilgang til kompetanse er relevant for alle de tre regionale planene; Regional plan for økt livskvalitet og deltagelse (integrering og folkehelse), Regional plan for areal og mobilitet (videreutvikle byer og steder med kvalitet og lokalisere rett virksomhet og funksjon på rett sted) og Regional plan for konkurransekraft og verdiskaping (tiltrekke og beholde internasjonal arbeidskraft). Regional plan for areal og mobilitet og Regional plan for konkurransekraft og verdiskaping er nå på høring frem til 23.10.2026.

Juridiske og økonomiske virkemidler konkret knyttet til problemstillinger som angår arbeidsinnvandreres innkvartering i arbeidsbrakker, inkludert tilsyn og kontroll, ligger i hovedsak på nasjonalt og kommunalt nivå, og hos partene i arbeidslivet. Fylkeskommunen har en begrenset rolle, men kan bidra gjennom sin rolle som samfunnsutvikler, med dialog, kunnskapsbygging og kunnskapsdeling og samarbeidsprosjekter.