• Nummer: 77/25
• Dato innsendt: 23.09.2025
• Dato besvart: 29.09.2025

Fartsgrensen på Kompveien (Fv 170), Bjørkelangen til Fetsund, skal reduseres fra 80 km/t til 70 km/t. Akershus fylkeskommune vedtok endringen, tross lokal motstand og frustrasjon. Målet er å redusere ulykker, og nye skilt skal være på plass før 1. november.

Denne endringen har skapt høylytt debatt i Aurskog-Høland fra folkevalgte, næringslivet, pendlere og innbyggerne. Det er ønsket andre mindre inngripende tiltak av mange når det allerede er gjennomsnittsmåling på deler av distansen.

Det har i denne saken ikke vært en politisk prosess i fylkestinget om endringen som vil berøre mange tusen mennesker hver eneste dag. Arbeiderpartiet synes at denne saken mangler politisk involvering. 

Spørsmål til fylkesråd for samferdsel:

1. Hvordan stiller fylkesrådet seg til å senke fartsgrensen på Kompveien fra 80 km/t til 70 km/t?
2. Hvorfor har det ikke vært involvering av fylkestinget i denne saken?
3. Er det andre tiltak som kunne vært prioritert i stedet for å senke fartsgrensen? Har dette vært
   diskutert? Hvis ja, hvilke?
4. Vil fylkesråd for samferdsel, Håkon Snortheim (H), sette seg ned med Statens vegvesen, ordførerne fra Aurskog-Høland og Lillestrøm og næringslivet for å komme til enighet om andre mindre inngripende tiltak?

Svar fra fylkesråd for samferdsel, Håkon Snortheim

Fylkesråden vil begynne med å takke for spørsmålet.

1. Fylkesrådet støtter vedtaket om å senke fartsgrensen på Kompveien fra 80 km/t til 70 km/t. Dette vil ha en positiv effekt for trafikksikkerhet, selv om det medfører 1,5 minutter økt reisetid. Støtten handler om at fylkesrådet velger å lytte til de trafikksikkerhetsfaglige rådene til fagavdelingen i fylkeskommunen, som en logisk konsekvens av fylkeskommunens forpliktelse til å bidra til nullvisjonen for drepte og hardt skadde i trafikken. 

2. Vurderinger av fartsgrenser gjøres løpende og i tråd med fartsgrensekriteriene. Myndigheten til å fatte vedtak om fartsgrenser er det Statens vegvesen som har. Fylkeskommunens faglige anbefalinger gjøres med utgangspunkt i vedtatte fartsgrensekriterier, og legges normalt ikke frem for politisk behandling. Det er ingen bestemmelse i kommuneloven, delegasjonsreglementet eller tradisjon for at alle skiltvedtak på fylkeskommunens over 2100 km med fylkesvei skal til fylkestinget for godkjenning. Fylkesrådet vurderer at fylkestinget og komité for samferdsel og mobilitet behandlet Handlingsprogrammet for samferdsel “Raskere frem, tryggere hjem” grundig før endelig vedtak. I handlingsprogrammet står det flere vurderinger av viktigheten med forebygging av ulykker for å nullvisjonen.

3. Det er vurdert om en kunne benytte profilert midtmerking som gir omtrent samme effekt som nedsetting av fartsgrense. Det var ikke mulig å få til fordi det ikke var tilstrekkelig veibredde og fordi det ville vært svært kostbart å utvide veien. Det er i Handlingsprogrammet for samferdsel ikke satt av penger til et så stort tiltak i på Kompveien. 

Tiltak som veibelysning, vilttiltak og fotobokser har vært løftet frem som alternative tiltak. Statens vegvesens fartsgrensekriterier er klare på at det kun er to tiltak som medfører at nedsettelse av fartsgrensen på Kompveien fra 80 km/t til 70 km/t kan unngås. Dette er midtdeler eller forsterket midtoppmerking. 

I og med at de to tiltakene som kunne medført at man slapp å senke fartsgrensen er så kostbare og ingen andre tiltak vil endre kravet om nedsatt fartsgrense i henhold til nasjonale fartsgrensekriterier så har det heller ikke sett særskilt på andre tiltak.

4. Vedtaket er allerede gjort og er en del av gjennomføringen av endringer i fartsgrensekriteriene i 2023 der det ble bestemt at 80 km/t-veier med mer enn 6000 kjøretøy i døgnet skal settes ned til 70 km/t dersom de ikke har midtdeler eller profilert midtmerking. Dette igjen er et ledd i nullvisjonen for drepte og hardt skadde i trafikken. De fleste dødsulykker skjer i 80-sone, og en kan få stor effekt på ulykkestallene ved å sette ned hastigheten på veiene med mest trafikk.