- Nummer: 77/26
- Dato innsendt: 06.07.2026
- Dato besvart: 10.08.2026
Det er nå lagt frem et forslag til en ny Regional plan for konkurransekraft og verdiskapning i Oslo og Akershus. Tidligere i prosessen har denne gått under ulike navn, blant annet Regional plan for kompetanse og verdiskaping for Oslo og Akershus, og Regional plan for kompetanse, omstilling og verdiskapning for Oslo og Akershus. Nå er plutselig i hovedsak kompetanse og utdanning fjernet som et selvstendig fokus, uten at det er klart hva begrunnelsen for det er. Det fremstår delvis i strid med planstrategi, plangrunnlag og planprogram, eller i hvert fall at det er en svak oppfølging av tidligere vedtak og signaler.
Så er det ikke nødvendigvis galt at fylkesrådet nå har nye vurderinger som gjør at man ønsker å ta planen i en annen retning, og løse planbehovene annerledes enn tidligere forutsatt. Da ville det likevel være naturlig å forvente en tydelig begrunnelse for hvorfor fylkesrådet foreslår en langt mer begrenset regional plan. I plangrunnlaget står det flere sider med begrunnelser og punkter som man mente planen skulle dekke. Det fremstår også som at både regional planstrategi og planprogrammet stadfester at dette skal være en sentral del av denne regionale planen. I ambisjonen om å forenkle og samle de regionale planene til gamle Akershus og Viken til tre større regionale planer så var tanken at denne planen skulle se næring og utdanning i sammenheng.
Videregående opplæring av forskjellig slag er et av fylkeskommunenes aller største ansvarsområder. Dette tilsier også at det er naturlig å se vårt arbeid med utdanning og kompetanse opp mot andre aktører, og samfunnets og næringslivets behov, og hva vi må regne med at utfordringer og endringer i årene fremover.
- Hva var det som fikk fylkesrådet til å velge en såpass annen innretning på denne regionale planen enn tidligere forutsatt, og hva er begrunnelsen for det?
- Ville det ikke vært naturlig å problematisere og begrunne denne endringen tydeligere før eller i forbindelse med fremlegging av planforslaget?
- Ser ikke fylkesrådet det som viktig å se hvordan videregående opplæring og annen utdanning og kompetanse bedre kan tilpasses næringslivets og samfunnets behov fremover, og at dette samkjøres bedre mellom ulike nivåer og aktører slik en regional plan kan bidra til?
- Ser fylkesrådet det som en potensiell utfordring at en regional plan som det som foreslås her kanskje fokuserer for mye på bedrifters og næringslivets umiddelbare ønsker mer isolert, og ikke nødvendigvis tar tilstrekkelig høyde for samfunnets langsiktige behov for f eks klimaomstilling og styrket beredskap og robusthet?
- Hvis det opprettholdes at utdanning og kompetanse i stor grad holdes utenfor denne regionale planen, tenker fylkesrådet å adressere dette gjennom en ny regional plan, eventuelt i en temastrategi eller på annen passende måte, eller hvordan mener man at dette store feltet skal ivaretas i lys av innsnevringen av den regionale planen?
Svar fra Lars Birger Salvesen, fylkesråd for næring, idrett, mangfold og folkehelse
1. Hva var det som fikk fylkesrådet til å velge en såpass annen innretning på denne regionale planen enn tidligere forutsatt, og hva er begrunnelsen for det?
Først vil jeg takke for engasjementet for det regionale planarbeidet.
Sammen med Oslo kommune er det ved oppstarten av planarbeidet gjort avgrensning om at den regionale planen skal konsentrere seg om næringslivets kompetansebehov, og koble kompetanse tydelig med behovet for bærekraftig omstilling og økonomisk verdiskaping. Derfor er det nå også foreslått å endre tittelen på planen for å knytte den tydeligere til virkeområdet og formålet med den regionale planen, slik at den er oppleves som mer treffende for målgruppene for planarbeidet.
Dette betyr ikke at innholdet er endret. I forslaget til den regionale planen er det angitt sju ulike delmål. To av disse er «å styrke tilgangen på relevant kompetanse og arbeidskraft i regionen», og «å fremme grønt, digitalt, og omstillingsdyktig næringsliv». Den regionale planen handler dermed fortsatt om å styrke tilgangen på relevant kompetanse og arbeidskraft til næringslivet, og er relevant for alle deler av utdanningstilbudet i regionen, inkludert videregående opplæring.
2. Ville det ikke vært naturlig å problematisere og begrunne denne endringen tydeligere før eller i forbindelse med fremlegging av planforslaget?
Slik jeg ser det dreier det seg ikke om endring av innretting på den regionale planen. Avgrensning av virkeområde og formål har vært gjenstand for drøfting siden fylkestinget våren 2024 vedtok at Akershus fylkeskommune skulle se på muligheten for å lage en ny felles regional plan for kompetanse og verdiskaping sammen med Oslo kommune, gjennom å utarbeide et felles planprogram.
Planforslaget baserer seg på dette planprogrammet for regional plan som er vedtatt av fylkestinget i Akershus og bystyret i Oslo.
I planprogrammet er det gjort avgrensninger i omtalen av kompetansebehovet i planen, og det står i kapittel 1.4. at planarbeidet «vil ha fokus på næringslivets kompetansebehov, hvor kompetanse forstås som et vesentlig premiss og innsatsfaktor for å få til bærekraftig verdiskaping og omstilling i næringslivet».
En annen presisering som gjøres i planprogrammet er at dimensjonering av skoletilbud og tilbudsstruktur i videregående opplæring er en del av den ordinære virksomheten til fylkeskommunen og Oslo kommune, og håndteres i hovedsak utenfor det regionale planarbeidet.
I fylkestingets sluttbehandling av planprogrammet 12.juni 2025 ble dette også behørig drøftet og diskutert.
Grunnlaget for å lage den regionale planen er annerledes enn for Viken i 2021. Geografi, premisser, kontekst, ikke minst utfordringsbildet ser annerledes ut for Akershus sammen med Oslo, enn det var for Akershus sammen med Buskerud og Østfold.
Vi bygger den nye regionale planen på den gjeldende regionale plan for innovasjon og nyskaping som Akershus har hatt sammen med Oslo siden 2015. Den kanskje største forskjellen er at den nye planen inkluderer temaer som kompetanse, internasjonalisering, bærekraft og betydningen dette har for næringsutvikling og omstilling.
Endringene i den geopolitiske situasjonen fra og med februar 2022, og den mer utvidete forståelsen av Europas og Norges posisjon og bidrag innen innovasjon og konkurransekraft i en forandret global kontekst har endret seg siden oppstart av planarbeidet.
Produktivitetsveksten, både her og i Europa, har avtatt. Samtidig blir den internasjonale konkurransen om arbeidskraft, kapital og ny teknologi stadig tøffere. Skal Oslo og Akershus lykkes i fremtiden, må vi bli enda bedre til å omsette kunnskap til vekst, nye produkter og tjenester som er konkurransedyktige lokalt, regionalt og internasjonalt.
Dette må vi ta inn over oss når vi foreslår en regional plan med strategier for konkurransekraft, omstilling og verdiskaping for Oslo og Akershus frem mot 2040. Forslaget til hovedmål er at Oslo og Akershus skal være en av verdens mest produktive, bærekraftige, innovative og konkurransedyktige næringsregioner.
En regional plan er også en invitasjon til å gå sammen om felles strategier og samarbeid for alle relevante samfunnsaktører som kjenner seg berørte eller som besitter virkemidler som kan bidra til realisering av formålet med den regionale planen. Det regionale planforslaget er utarbeidet i en bred medvirkningsprosess.
Dialogen med, og medvirkningen fra, samarbeidspartnere og aktører fra næringsliv, kunnskaps- og forskningsmiljøer gjennom 2025 og 2026 har vært avgjørende for utarbeidelsen av innholdet i planforslaget.
3. Ser ikke fylkesrådet det som viktig å se hvordan videregående opplæring og annen utdanning og kompetanse bedre kan tilpasses næringslivets og samfunnets behov fremover, og at dette samkjøres bedre mellom ulike nivåer og aktører slik en regional plan kan bidra til?
Jo, absolutt. Utdanning og opplæring på alle nivåer er sentralt skal vi lykkes med samfunnsutviklingen vi ønsker oss, og til realiseringen av målene for den regionale planen.
Planforslaget inneholder både strategier og tiltak som skal bidra til nettopp denne samkjøringen. Og, det er derfor i planforslaget gjort forsøk på å breie og ut og bidra til forståelsen av sammenhengene mellom samfunnets kompetansebehov og økonomisk verdiskaping (som først og fremst skjer i næringslivet, ikke offentlig sektor).
Fylkeskommunen deltar i og har flere samarbeidsarenaer med arbeidslivets parter og representanter for næringslivet, som bidrar til å adressere behovet for kompetanse.
I forslaget til handlingsprogram gjenspeiles dette også i eget tiltak H24, «Bruke og videreutvikle samarbeidsarenaer som Kompetanseforum, yrkesopplæringsnemndene, fagrådene i fagskolene, råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) mfl. for å sikre bedre samordning og målrettet innsats i regionen.»
Innbyggernes kompetanse er regionens viktigste ressurs og grunnlag for konkurransekraft og verdiskaping. Oslo og Akershus står samtidig foran et kompetansegap som truer fremtidig verdiskaping: mangel på fagarbeidere, ingeniører og teknologer, lav yrkesmobilitet og utilstrekkelige koblinger mellom opplæring, utdanning, kunnskapsmiljøer og næringsliv. Knapphetsutfordringen forsterkes av rask teknologiutvikling, økt internasjonal konkurranse og kravene som følger av grønn og digital omstilling.
Vi vet at næringslivet vårt er variert, og at det er stor bredde i arbeidsmarkedet innen yrker på alle utdanningsnivå (fra ufaglærte til forskerutdannede). Det gir i utgangspunktet en sterk hovedstadsregion med høy omstillingsevne, som bør være godt rustet for en mer bærekraftig utvikling.
Det som samtidig skiller Oslo og deler av Akershus fra resten av landet og som må sees som et fortrinn, er det store innslaget av kunnskapsintensive næringer som leverer forretningsmessige tjenester til både privat og offentlig sektor (såkalt KIFT, KIFT-næringer eller kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting). KIFT-næringen kjennetegnes av høy andel ansatte med høyere utdanning og tjenester som krever spesialisert kompetanse. Kunnskapsintensive og internasjonale næringer bidrar mye til verdiskapingen regionalt, samtidig som de bringer inntekter inn til regionen og landet.
For å nå målene med den regionale planen er det viktig både å beholde og utvikle kompetansen og virksomhetene som befinner seg i vår region. Et velfungerende system for livslang læring, rekruttering og mobilisering av arbeidskraft er avgjørende for dette.
Regionen må samtidig tiltrekke seg både nasjonal og internasjonal arbeidskraft, styrke mobilitet mellom sektorer og gjøre det enklere for virksomheter å oppdatere og ta i bruk kompetanse. Uten bedre tilgang til kritisk kompetanse risikerer regionenbåde lavere innovasjonstakt, lavere produktivitetsvekst og lavere internasjonal attraktivitet.
Gode rammebetingelser og tilgang på arbeidskraft med anvendbar kompetanse er avgjørende for å få dette til. Kompetanse er nødvendig nettopp for å sikre at næringslivet vårt fortsetter å være konkurransedyktig, omstillingsdyktig og skaper verdier som velferdssamfunnet er avhengig av, samtidig som det bidrar til samfunnsutviklingen. Dette krever samhandling på tvers av sektorer, nivåer, aktører og geografi. Noe den regionale planen skal bidra til.
I planforslaget står det at arbeidsmarkedet må være fleksibelt, og «opplæring og utdanningen næringsrelevant, med høy status for yrkesfag og god balanse mellom lærlinger og læreplasser i hele regionen». Karriereveiledningen skal være tett koblet til det regionale arbeidsmarkedets kompetansebehov, slik at både arbeidstakere i alle aldre kan gjøre gode utdannings- og karrierevalg.
Utdanning må samtidig betraktes som del av den livslange læringen, og mange arbeidstakere vil ha behov for å forbedre jobbferdighetene sine kontinuerlig. Forestillingen om at opplæringen er ferdig ved første fullførte fagbrev, eller at utdanningen slutter etter uteksaminering på høyskole/universitet må vike for at den enkelte må oppdatere ferdighetene sine gjennom hele arbeidslivet. Den regionale planen legger til rette for at regionen skal klare denne omstillingen, og at flere aktører i samarbeid skal støtte denne utviklingen.
Ved å skape nye og videreutvikle eksisterende virksomheter og legge til rette for livslang læring og kompetanseutvikling på arbeidsplassen, bidrar man til å få flere i arbeid, sikrer flere tilgang til goder og muligheter i samfunnet, samtidig som dette gir økt produktivitet, større inntektsgrunnlag for samfunnet og bærekraftig bruk av ressursene. Det er i arbeidslivet mye av kompetanseutviklingen for den enkelte og for virksomhetene skal skje, og utdanningssystemet skal understøtte og utvikle tilbudet om opplæring slik at samfunnet kan omstilles.
4. Ser fylkesrådet det som en potensiell utfordring at en regional plan som det som foreslås her kanskje fokuserer for mye på bedrifters og næringslivets umiddelbare ønsker mer isolert, og ikke nødvendigvis tar tilstrekkelig høyde for samfunnets langsiktige behov for f.eks. klimaomstilling og styrket beredskap og robusthet?
Som fylkesråd med ansvar for næringsutvikling i Akershus er kjennskap til bedrifter og næringslivets behov viktig. Næringslivet er en viktig del av samfunnet, og en viktig lagspiller for oss i den samfunnsutviklingen vi ønsker i Akershus. Jeg har derfor litt problemer med formuleringen om å at planforslaget kan leses til å fokusere for mye på bedrifters og næringslivets «umiddelbare ønsker».
Næringslivet er en viktig aktør og samarbeidspartner for å kunne møte en rekke samfunnsutfordringer, inkl. klimaomstilling, utenforskap og styrket beredskap. Offentlig sektor kan ikke løse disse utfordringene alene.
Den regionale planen skal bidra til at samarbeidet mellom sektorene opplæring, utdanning, forskning, næringsliv og offentlig sektor videreutvikles for bedre samhandling, innovasjon, kompetansedeling og samfunnsutvikling.
5. Hvis det opprettholdes at utdanning og kompetanse i stor grad holdes utenfor denne regionale planen, tenker fylkesrådet å adressere dette gjennom en ny regional plan, eventuelt i en temastrategi eller på annen passende måte, eller hvordan mener man at dette store feltet skal ivaretas i lys av innsnevringen av den regionale planen?
Her må jeg igjen gjenta, at utdanning og kompetanse ikke holdes utenfor den regionale planen. Tvert om er kompetanse og utdanning sentralt for måloppnåelse i planarbeidet, og for å lykkes med å realisere den ønskede samfunnsutviklingen for Akershus-samfunnet.
Her vil jeg også vise til at fylkeskommunen har sine virksomhetsplaner for opplæring og kompetanse som ivaretar feltet. Den nye opplæringsloven gir utvidete rettigheter til elevene, men også de voksne slik at flere kan fullføre opplæring på videregående nivå. Akershus fylkesting har vedtatt mål for videregående opplæring som er mer ambisiøse enn den nasjonale fullføringsreformen. Disse målene blir fulgt opp i virksomhetsplan, med tiltak og resultatmål, som Akershus fylkesting reviderer årlig.
Fylkeskommunen (og Oslo kommune) har en selvstendig rolle i ansvaret for videregående opplæring. I oppfølgingen av regional plan vil flere aktører ha ulike roller og ansvar, og planmyndighetene får et særskilt ansvar for å organisere oppfølgingen av den regionale planen.
Målet er at den regionale planen for konkurransekraft og verdiskaping supplerer og forsterker dette.
Etter fylkestingsvalget høsten 2027 vil fylkeskommunen gå i gang med å utarbeide ny regional planstrategi for Akershus 2028-2031. Denne vil avdekke evt. nye regionale planbehov som ikke dekkes av vedtatte regionale planer.