• Nummer: 82/25
• Dato innsendt: 14.10.2025
• Dato besvart: 21.10.2025

I saken om "Strategi for å beholde lærere i Akershusskolen" har representanten følgende spørsmål til fylkesråden:

1.  Hvordan har man jobbet for å innhente informasjon om hvorfor folk slutter eller vurderer å slutte i Akershusskolen? Hvor mange ansatte er spurt i denne prosessen?
2. Hvordan har man involvert fagforeningene som representerer lærere i Akershusskolen i arbeidet med strategien?
3.  Mener fylkesråden at strategien ikke har budsjettmessig konsekvens? I så fall, hvordan tenker fylkesråden at skolene skal få til flere oppgaver med de mindre penger (ref forslag for budsjett 2026)? Hvilke oppgaver mener fylkesråden at skolen skal kutte for å kunne prioritere oppgavene som ligger i strategien?

Svar fra fylkesråd for opplæring og kompetanse, Lise Hagen Rebbestad

1. Hvordan har man jobbet for å innhente informasjon om hvorfor folk slutter eller vurderer å slutte i Akershusskolen? Hvor mange ansatte er spurt i denne prosessen?

Strategien er, som det også fremkommer av saksfremlegget, utviklet gjennom en bred prosess. Det er gjennomført innspillsrunder med fylkesdirektørens ledergruppe, der områdedirektørene deltar. Disse har tett kontakt med skolene og rektorene. Videre har relevante fagseksjoner deltatt, blant annet de som har ansvar for oppfølging av nytilsatte og nyutdannede lærere i Akershusskolen og organisasjonene som representerer de ansatte.

Når ansatte velger å slutte, har de ingen plikt til å oppgi årsaken. I tråd med interne rutiner tilbys alle en «offboarding»-samtale. Fylkeskommunen har per i dag ikke fagsystemer som gjør det enkelt å finne frem til årsakene til at en medarbeider slutter, selv om vedkommende har oppgitt dette. Det er ikke gjennomført undersøkelser av hvor mange som vurderer å slutte.

Strategien bygger på eksisterende forsknings- og erfaringsbasert kunnskap om årsaker til at lærere forlater yrket. Det er lagt til grunn flere nasjonale undersøkelser og forskningsbidrag som gir innsikt i hvorfor lærere velger å forlate yrket. Konkret er følgende kilder benyttet:

• En analyse utført av Statistisk sentralbyrå på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.
• En undersøkelse gjennomført av Tekna blant sine medlemmer.
• Studien «Tre grunner til at lærere slutter» (Hollup & Sommer Holm, 2015).
• Studien «Hvorfor klarer ikke skolen å beholde lærerne?» (Haulang & Jama Omar, 2024).
• Forskningsnotatet «Lærerflukten: hvordan beholde læreren i jobben» (Nguyen, T. D., Pham, L. D., B. B., Crouch, M. & Springer, M. G., 2020).

Disse undersøkelsene og studiene gir god nasjonal og internasjonal innsikt i hvorfor lærere velger å slutte eller vurderer å slutte. Etter fylkesrådets vurdering er det ingen grunn til å tro at bildet for Akershus avviker vesentlig fra det nasjonale.

Fylkesrådet vurderer at ansattperspektivet er godt ivaretatt gjennom involvering av hovedtillitsvalgte innen rådsområdet opplæring og kompetanse.

2. Hvordan har man involvert fagforeningene som representerer lærere i Akershusskolen i arbeidet med strategien?

Strategien ble behandlet i dialog mellom fylkesdirektøren og de hovedtillitsvalgte som representerer fagforeningene. Strategien, sammen med et tilhørende innspillnotat, ble sendt til foreningene i forkant for gjennomgang. Det ble deretter gjennomført en innspillsrunde, og konkrete endringer i strategien ble gjort på bakgrunn av de innspillene som kom.

3. Mener fylkesråden at strategien ikke har budsjettmessig konsekvens? I så fall, hvordan tenker fylkesråden at skolene skal få til flere oppgaver med de mindre penger (ref forslag for budsjett 2026)? Hvilke oppgaver mener fylkesråden at skolen skal kutte for å kunne prioritere oppgavene som ligger i strategien?

Å beholde lærere i Akershusskolen har vært et tydelig politisk mål for fylkesrådet. Mange av tiltakene som omtales i strategien er allerede igangsatt eller under gjennomføring. Akershus fylkeskommune har over tid arbeidet systematisk for å legge til rette for at kvalifiserte og engasjerte lærere velger å bli i yrket, både for å opprettholde og videreutvikle kvaliteten i opplæringen.

Strategien samler og synliggjør de tiltakene og innsatsene som allerede er etablert, og som til sammen skal bidra til å nå hovedmålet om å beholde lærere i yrket og i Akershusskolen. Fylkesrådet vurderer derfor at strategien i seg selv ikke har direkte budsjettmessige konsekvenser. Tiltakene skal kunne gjennomføres innenfor eksisterende budsjettrammer og ved å benytte oss av statlige tilskuddsordninger.

Akershus fylkeskommune har blant annet søkt tilskudd til veiledning av nyutdannede lærere i videregående opplæring. Dette tilskuddet vil finansiere viktige deler av oppfølgingen av nye lærere. Når det gjelder å opprette karriereveier i skolen, er dette tiltak som finansieres gjennom andre budsjettposter – for eksempel finansieres frikjøp til rollen som digitalpedagog over posten «Digitalisering i skolen».

Det satses også betydelig på skolebaserte utviklingsprosjekter og etter- og videreutdanning av lærere, som i all hovedsak finansieres av statlige tilskuddsordninger. Disse ordningene vil også bidra til både kollektiv og individuell kompetanseheving.

Fylkesrådet mener derfor ikke at skolene skal måtte kutte oppgaver for å kunne prioritere tiltakene som ligger i strategien. Strategien skal først og fremst bidra til å samle, samordne og målrette eksisterende innsats for å sikre at Akershusskolen også framover har motiverte og kvalifiserte lærere i alle fag og på alle skoler.