PS 37/2026 Høringssvar - Nullutslippssoner, automatisk kontroll/håndheving og endring i skiltforskriften

Alternativt forslag fra MDG

Stryk alt unntatt: “Akershus fylkeskommune er positive til at kommunene kan vedta nullutslippssoner.” 

Publisert: 14.09.2026 kl. 08.05

Alternativt forslag fra SP

Akershus fylkeskommune støtter at kommunene kan få adgang til å etablere nullutslippssoner som et lokalt virkemiddel for å redusere utslipp og bedre luftkvalitet. Samtidig understrekes det at slike soner, dersom de innrettes feil, kan gi betydelige sosiale og geografiske skjevheter. Akershus fylkeskommune ønsker derfor å sende følgende endringsforslag og innspill til Statens vegvesen:

1. Nasjonale minstekrav til utredning før sone kan vedtas

1.1. Krav om vurdering av fordelingsvirkninger (lavinntekt), konsekvenser for pendlere fra omlandet, små næringsdrivende og trafikkflytting til nabokommuner/overordnet vegnett.

2. Obligatorisk overgangsperiode (“myk start”)

2.1. Pålegg om informasjonsperiode og advarsler før overtredelsesgebyr kan ilegges.

2.2. Lengre overgang for nærings- og nyttekjøretøy.

3. Nasjonale unntak for kollektivtransport i rute

3.1. Buss i rute må sikres unntak i §3, slik at kollektivtilbudet ikke svekkes.

4. Unntak/tilpasninger for kritiske samfunnsfunksjoner

4.1. Helse- og omsorgstjenester, tilrettelagt transport (TT), og andre nødvendige tjenester må sikres forutsigbar adgang.

5. Tak på gebyrbelastning

5.1. Innfør regler som hindrer urimelig høy samlet belastning ved gjentatte passeringer (f.eks. maks ett gebyr per døgn per kjøretøy).

6. Rettssikkerhetskrav ved automatisk håndheving

6.1. Krav til manuell kvalitetssikring ved tvil, tydelige frister for klagebehandling og rutiner for rask korrigering/tilbakebetaling ved feil.

7. Bruk av inntekter til avbøtende tiltak

7.1. Vurder regler som sikrer at inntekter i hovedsak går til tiltak som styrker mobilitet og omstilling

Merknader fra SP

Merknad 1:

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at lokale virkemidler kan være hensiktsmessige for å redusere utslipp og bedre luftkvalitet der utfordringene er størst. Dette medlem understreker samtidig at nullutslippssoner, dersom de innrettes feil, kan gi betydelige negative konsekvenser for folks hverdagsmobilitet og ramme skjevt sosialt og geografisk. 

Dette medlem mener derfor at en eventuell hjemmel for nullutslippssoner må følges av tydelige nasjonale rammer som sikrer at ordningen ikke i praksis blir et tiltak som straffer folk for å bo der kollektivtilbudet er svakt, eller som skyver kostnader over på husholdninger og små næringsdrivende med begrenset økonomisk handlingsrom. 

Merknad 2:

Komiteens medlem fra Senterpartiet peker på at mange innbyggere – særlig utenfor de mest sentrale områdene – er avhengige av bil for å få hverdagen til å gå opp. Dette medlem mener at tiltak som i realiteten forutsetter at folk raskt kan skifte kjøretøy, vil kunne forsterke forskjeller mellom dem som har økonomi til å kjøpe nytt og dem som ikke har det. Dette medlem mener derfor at det må stilles krav om grundige vurderinger av fordelingsvirkninger, og at det må etableres overgangsordninger og nødvendige unntak. 

Merknad 3: 

Komiteens medlem fra Senterpartiet understreker at omstilling til nullutslipp er nødvendig, men at klimapolitikken må bygge på et livsløpsperspektiv. Å kjøpe ny elbil framfor å ta vare på og bruke en eldre bil lenger, er ikke uten klimaavtrykk. Produksjon av nye kjøretøy – herunder batterier og materialbruk – medfører utslipp og betydelig ressursbruk. 

Dette medlem mener derfor at virkemidler som nullutslippssoner ikke må utformes slik at de ensidig presser fram unødvendig tidlig utskifting av fungerende kjøretøy, uten at samlet klimaeffekt og ressursbruk vurderes. Dette medlem viser i den sammenheng til at Stortinget tidligere har behandlet spørsmål om elbilers miljøbelastning i et livsløpsperspektiv, herunder betydningen av reparasjon, gjenbruk og forlenget levetid. 

Merknad 4: 

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at dersom ordningen skal håndheves ved automatisk kontroll, må rettssikkerhet og tillit ivaretas gjennom klare krav til kvalitet, manuell kontroll ved tvilstilfeller og effektiv klagebehandling. Dette medlem understreker at automatisert håndheving ikke må utvikle seg til en ordning der innbyggerne i praksis bærer risikoen for feilregistreringer eller mangelfulle unntaksordninger. 

Merknad 5:

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke at medlemmet kan støtte at kommunene får et slikt virkemiddel forutsatt at det innarbeides tydelige skjerpinger som sikrer sosial og geografisk rettferdighet, livsløpsperspektiv og rettssikkerhet. Dersom dette ikke følges opp i lov- og forskriftsarbeidet, mener dette medlem at forslaget ikke bør vedtas i sin nåværende form. 

Publisert: 14.09.2026 kl. 14.06